Trine Huseby

46 Results for "ikke vent for lenge"

Ikke vent for lenge!

Posted on March 3, 2014

Relationship breakdown. Depressed young man holding hand on head and looking away while woman sitting behind him on the couch

Ikke sjelden treffer jeg par der den ene har foreslått å søke hjelp, mens den andre har nølt eller nektet. Den ene foreslo det kanskje for flere år siden, men den andre var ikke klar. Hun eller han ønsket å ordne opp selv, gi det tid.

Det er ikke uvanlig å være i utakt i forhold til timing. Det som er veldig uheldig, er de gangene det var nødvendig med hjelp, men den ene innså det mye senere enn den andre. Konsekvensene er kan være:

  • Motivasjonen hos den som først var klar, har sunket
  • Skuffelse og bitterhet gjør prosessen med å lege sår  mer krevende og det tar lenger tid
  • Noen ganger er det for sent; den som først var klar, har resignert

Start prosessen før det blir for tungt. Arbeidet blir mer lystbetont og resultatene kommer raskere.

«Den som venter på noe godt, venter forgjeves»

Posted on July 9, 2017

…. sier mannen med glimt i øyet. Glimtet kommer av at han har fattet nytt håp.

Paret går i parterapi og har vært til åtte samtaler. De har jobbet seg gjennom temaene:
-At hun opplever ham som negativ
-Bli mer kjærester
Hans forhold til sønnen
Ansvarsfordeling i hjemmet

… og har kommet til siste tema på listen: «sexlivet», før vi skal avslutte parterapien. Mannen forteller at de har hatt en kjempefin ferie, de har gjort ting sammen og hatt tid til hverandre. De har hatt spesielle øyeblikk der de virkelig har vært nær hverandre. Han sier de har ikke hatt sex, men det er han vant til, han regner ikke med det. Hennes mangel på overskudd og lyst gjør at det ikke er tema. Han ser på meg og sier:

«men det ville være ille å tenke på at det var over for alltid»

Jeg har hørt samme utsagn før. Og jeg har hørt at uker kan bli til måneder og måneder til år, uten at paret tar alvoret inn over seg. -Før det blir tema i parterapi, og han innser at det kan være slutt for godt. Man kan spore dypt alvor og stor bekymring når denne muligheten synker inn. Hvem vil innse at sex er et tilbakelagt stadium i en alder av 30-40 år?

Her kommer samlivsterapeuten inn. Paret får innsikt i seksualitetens betydning for parforholdet, kunnskap om hva som skal til og konkrete oppgaver for å komme på sporet.

Kona hans blir inspirert. Hun sier det hender hun har lyst, uten at det blir til noe. Hun tror ikke at han er klar over når det skjer, og forstår at hun må gripe mulighetene. Og hun er enig i at de skal kartlegge sine preferanser og behov, og dele med hverandre. Paret får med seg kartleggingsverktøy.

Før vi avslutter samtalen, ber jeg begge tenke ut én setning  som vil være godt for den andre å høre. Paret tenker og gir signal når de er klare. Han er førstemann ut og gir henne et kompliment som jeg tror hun setter pris på. Det er hennes tur. Hun retter seg engasjert i stolen, ser på ham og smiler:

«Dette håper jeg vi kan gjøre mye med, jeg har lyst til å bli mer kosete. Jeg har lyst til at vi skal få det til!» 

Jeg velger å beholde ordtaket i sin opprinnelige form: «Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves». Men ikke vent for lenge.

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Fire faktorer for et bra parforhold

«Topp tre» teknikker

Posted on June 28, 2016

Lachendes Paar hält beide Daumen hochHer er mine «topp tre» teknikker – noe av det første jeg lærer bort til par som ønsker endring:

  1. Time-out
  2. Å ramme inn en samtale
  3. Pause fra problemer

Teknikkene gir mulighet for konstruktiv kommunikasjon og bedre forståelse. Når man behersker disse, er man i stand til å håndtere mer krevende temaer. Lykke til!


Relevante innlegg:

Ikke vent for lenge! 
«Jeg kan jo bare gjøre det slutt»
«Han vil ikke bli med til samtaler»
«Der er kjæresten din!»

«Jeg tør ikke ta det opp med ham»

Posted on May 29, 2016

Young woman sitting on a chair and proping her head/ thinking.

«De gangene jeg har tatt opp at jeg ikke er fornøyd med hvordan vi har det, har jeg blitt møtt med avvisning. Han vil ganske enkelt ikke høre på det eller snakke om det. Han kan bli sur eller gå, eller han begynner bare å snakke om noen annet. Jeg er fortsatt glad i ham innerst inne, men dette begynner å tære på. Hadde det ikke vært for barna, kan det hende det hadde blitt slutt. Min største frykt er at dette var det forholdet jeg fikk her i livet, og at jeg til slutt utsletter meg selv helt. Men det er skremmende å ta det opp etter så mye avvisning»

Til kvinnen som ikke tør å ta det opp
Det du beskriver, høres først og fremst ensomt ut. Og trist. Jeg kan forstå at du slites mellom tanken på fremtiden med mannen din og tanken på å gjøre det slutt. For meg kan det se ut som du har tenkt deg frem til svaret selv, og at det du ber om hjelp til, er motivasjon til å ta det opp enda en gang. Og kanskje innspill til hvordan?

Jeg tror at livet ditt var ment å skulle være bedre. Jeg er usikker på hva som ligger bak hans avvisning, men ganske ofte er det en frykt for å ikke strekke til, å ikke være elsket, å skulle bli forlatt. Kanskje mangler han en grunnleggende trygghet for å forholde seg til dette, og så kommer det ut i form av avvisning. I så fall vil dere trenge hjelp. Hvis du tror det samme, kan du finne råd her «Han vil ikke bli med til samtaler»

Hvis du tenker at «så ille er det ikke» eller «jeg klarer en stund til, for barnas skyld», er det bare å utsette problemet. HAN er heller ikke tjent med at dere venter, selv om det kanskje kjennes sånn ut her og nå. Ved å søke hjelp nå, er det større håp for at dere finner ut av det, enn om du utsetter. Dersom jeg skulle hjulpet dere, ville jeg tatt utgangspunkt i at du tok dette initiativet. Og at du fortsatt er glad i ham «innerst inne» – det gir grunn til optimisme.

Relevante innlegg:
Hender det at løpet er kjørt?
Ikke vent for lenge!

Slik finner du tilbake til romantikken!

Posted on May 18, 2016

Love autumn couple
Veldig mange par ønsker seg det samme romantiske samspillet som de kan huske at de hadde i starten av forholdet. Som de kan lese om i bøker og se på film. Som vi fortsatt kan se hos nyforelskede par.

Som forelsket er man i en egen modus, man er innstilt og oppmerksom, man har skjønt at det er som gjelder, og man kan overgå seg selv hva angår risiko og mot. Det kan bli ganske så spennende, dristig og inspirerende.

Når man så er over i normal modus der man har blitt godt kjent og lagt seg til trygge og forutsigbare vaner, kan det føles som et stunt å foreta romantiske initiativ. Til tross for at begge to savner, ønsker og håper på nettopp det.

Når jeg snakker med par som ønsker seg mer romantikk i hverdagen, skjer nesten uten unntak det samme, etter at de har identifisert sine ønsker: de konkluderer med at det vil føles unaturlig. De fleste vegrer seg for å gjøre noe som føles unaturlig, og noen argumenterer med at det heller ikke ville føles riktig. Det kan være et aldri så lite forsvar mot noe som føles utrygt. –Da protesterer terapeuten. For hvordan skulle man ellers få det til?

Hvis det mest finstemte samspill et par kan ønske seg, skal strande på at det ikke føles naturlig, her og nå, i en overgangsfase – da har man misforstått. Det er ingen annen vei å komme dit på. Det vil si, det finnes visse unntak: noen par kommer dit ved at en samlivsterapeut gir dem instrukser, og noen par kommer dit ved å drikke sammen. Men de aller fleste par kan komme dit helt for egen maskin, hvis de har skjønt dette og klarer å samle mot. Det vil selvsagt være til stor drahjelp hvis partneren gjør det samme, men det er ingen forutsetning.

Så HER er dine muligheter – og sommeren er en perfekt årstid:

  • Bestem deg for et vendepunkt
  • Sett en dato og planlegg en superromantisk måned
  • Hvis du tror du får med deg partneren din, er det en kjempefordel
  • Hvis du ikke tror du får med deg partneren din, for eksempel fordi hun/han ikke er like tøff som deg, la være å foreslå det og kjør prosjektet for deg selv
  • Brainstorm og noter ned alle romantiske gester du kan komme på. Her er det ikke eksklusive weekender som gjelder; det er en hånd som stryker, blikk som blir holdt ekstra lenge, fortrolig smil og blunk med øyet, komplimenter, en liten dans i forbifarten, et langt kyss, en praktisk tjeneste, en omsorgsfull gest, gentlemanfakter fra mannen og overraskelser fra kvinnen, osv
  • For noen har det effekt å la det gå sport i det; å konkurrere med seg selv eller andre. For andre har det effekt å se for seg at man blir filmet og spiller rollen sin. For andre igjen har det effekt å se for seg at man skal bli vurdert når måneden er over, og at juryen vil applaudere målløst
  • Ikke gi opp selv om dine fremstøt ikke skulle slå an som forventet/håpet – den andre trenger tid til å omstille seg og kan reagere irrasjonelt bare fordi hun/han blir usikker. Det bryr du deg ikke om. Det er en måned som gjelder
  • Gjør opp regnskap for deg selv, så du holder fokus på hva du får til (og ikke på hva du ikke får til/hva som ikke slår an). Anerkjenn egen innsats; gi deg selv en klapp på skulderen og si til deg selv hvor tøff du er
  • Hvis du etter 1 måned ikke har oppnådd at det føles naturlig, søk hjelp

Lykke til, jeg heier på alle som våger. La oss ta tilbake romantikken!

Relevante innlegg:
Fake it ’til you make it!
En himmel full av stjerner
Jeg blir så misunnelig på andre
Den magiske bryllupsnatten
Andres selskap – vår date
Romantisk begivenhet

 

«Det er ikke godt nok for meg»

Young active woman can't stand a big mess what she has seen at home

HUN synes han tar for lite ansvar. HAN synes hun krever for mye

Når hun er på jobb i helgene, er han hjemme med barna. Noen dager får han gjort mye og noen dager får han gjort lite. Han forteller at etter at de begynte i parterapi, har han tatt seg i nakken og gjort en ekstra innsats; han har vasket tøy, aktivisert barna og laget middag til hun kommer hjem.

Hun sier det setter hun pris på, men hun vil han skal ta sin del av ansvaret. Det holder ikke å «speedrydde» før hun kommer hjem. «Det er ikke godt nok for meg,» sier hun. Vi forstår av måten hun beskriver det på, at hun mener han utnytter tiden dårlig og tar for lite ansvar.

Det som for ham er «en ekstra innsats», er for henne en selvfølge. Fra en terapeut sitt ståsted ser det ut til at det må endring til på to nivåer:

1) Hans ansvar

2) Hennes holdning

Han har begynt å ta mer ansvar. Det tyder på potensial. Med en anerkjennende holdning fra henne, er det å håpe at han blir motivert til å øke på – inntil han tar sin del. Man blir inspirert av at andre kommenterer våre anstrengelser positivt. Her er dette parets mulighet.

Dersom en mer anerkjennende holdning fra henne ikke skulle bidra til at han tar sin del, har de et mer grunnleggende problem. Det kan hende vi må se på hva «ikke godt nok» i realiteten betyr – og hvordan de vil forholde seg til det.

 

Forventninger til besvær

childhhod
Forventninger som ikke blir innfridd, skaper gjerne problemer. Forventninger som skaper problemer, har gjerne noen fellestrekk:

1. Ubevisste forventninger
… kan bli bevisste gjennom refleksjon og samtale. Dine ubevisste forventninger er sannsynligvis preget av hvordan foreldre og andre som var viktige for deg, har levd sammen. Andre par du sammenligner dere med, har også betydning. Forventer du at dere har lik standard for hvordan dere skal ha det i hjemmet deres?

2. Urimelige forventninger
… kan til en viss grad justeres til rimelige. Det kan være en tung vei å gå, men ha tilsvarende positiv effekt. Prosessen kan gå fra sorg over tapte idealer, til befrielse fra frustrasjon over den forventningene var rettet mot. Det kan være til stor hjelp å vurdere rimeligheten i egne forventninger sammen med en nøytral 3. part, en man har tillit til. Forventer du at det skal bli på din måte?

3. Bevisste og rimelige forventninger – som ikke er uttalt
… er kanskje den minst krevende delen. Vær bevisst på timing og snakk i jeg-form: «Jeg skulle ønske at…» eller «Det er viktig for meg at…» eller «Kan vi finne en måte å få til dette på?» Forventer du at din kjære ser på deg og forstår hva du tenker?

Med bevisste, rimelige og uttalte forventninger kommer man lenger.

Relevante innlegg:
En bryllupsdag fra eller til
Han ser ikke støv

Hun vil gifte seg, han er ikke klar

Posted on April 3, 2014

Angry couple sitting on bench in city.

«Hun har vært klar lenge, og blir veldig ivrig når vi snakker om det. Eller såret, når hun merker at jeg holder igjen. Det virker ikke som hun tar inn over seg at jeg ikke er klar. Jeg setter bremsene på, men får veldig dårlig samvittighet. Jeg føler meg for ung til å ta et endelig valg. Tenk om vi ikke var den rette for hverandre? 

Er det egoistisk av meg? Jeg tar gjerne i mot råd».

Til han som ikke er klar for å gifte seg

Det høres skremmende ut for deg. Og trist for henne. Det er ikke uvanlig at par er i utakt i forhold til å forplikte seg. Noen ganger er det omvendt, han vil gifte seg men hun er ikke klar. Jeg tror ikke det er et godt utgangspunkt for et parforhold at den ene har latt seg presse, hverken av kjæresten eller seg selv. Det vil jeg dermed fraråde. Konsekvensen blir at hun må vente og se om – eventuelt når – du blir klar. Det er imidlertid noen grep du/dere kan gjøre, for at situasjonen i mellomtiden skal bli enklere å forholde seg til for begge to.

1)      Vær åpen og direkte overfor henne, som du er i innlegget ditt. Det er ikke noe å skamme seg over, det er en real sak at du ikke er klar og at dere er i utakt. Kan hende hun blir lei seg. Likevel tror jeg realiteter og dialog er bedre, også for henne.

2)      Hun vil sannsynligvis vite om du vil komme til å bli klar, om det er henne du vil ha. Her er det om å gjøre å ikke gi falske forhåpninger, hvis du ikke er helt sikker. Kan hende hun blir usikker på om hun vil vente på deg, det er risken du tar. Likevel tror jeg det er bedre for begge å ta den vurderingen.

3)      Hvis dere kan slå dere til ro med at du er glad i henne og trives med henne, uten å vite hvilken vei forholdet vil ta på sikt, vil dere sannsynligvis oppleve at noe av presset blir borte. Det kan ha en positiv effekt på forholdet.

4)      For at ikke hun skal bli sittende med null forsikringer og heller ikke vite hvor lenge hun må vente på en eventuell forpliktelse, anbefaler jeg at dere blir enige om å ta opp temaet regelmessig, for eksempel en gang hver 3. måned. Avtal på forhånd når det skal skje, slik at begge er innstilt. Dere kan snakke om hvordan dere har det sammen og begges behov i forhold til å forplikte seg eller ikke. Dette vil bidra til at hun vet hvor hun har deg.

Hvis hun er villig til å vente, vil tiden vise i hvilken retning forholdet deres utvikler seg. For de fleste går prosessen helt av seg selv, etter hvert som de ser par rundt seg forplikte seg. Det blir naturlig å etablere seg og kjøpe bolig eller få barn. -Og dermed å vurdere om det er denne ene man ønsker å etablere seg sammen med, eller om det faktisk ikke er det.

Ikke la deg presse til å forplikte deg. Og ikke la henne gå på vent hvis du allerede vet at det ikke blir henne. Hvis det derimot er gode muligheter for det; sørg for åpenhet og dialog. Lykke til med dere!

Relevante innlegg:

Kloke valg

 

Hva har de gjort, de som får det til?

Posted on May 13, 2018

«Jeg kjenner noen par som har fått til positive forandringer i parforholdet sitt. Varig, ser det ut som. Samboeren min og jeg har prøvd på det flere ganger, men vi faller alltid tilbake i det gamle sporet. Det skulle vært interessant å vite hva disse parene har gjort»

Til mannen som lurer på hva parene har gjort for positive forandringer
For et offensivt spørsmål! Aller først: det hender at par legger ned mye innsats og likevel ikke oppnår det resultatet de ønsker. Det kan ha ulike forklaringer, men statistikken over samlivsbrudd taler for seg. Med min erfaring vil jeg tro at parene du refererer til, har fått tak på dette:

Når man kommer til et visst nivå, vil man ofte inspireres av hverandre. Nye erfaringer vil også påvirke motivasjonen positivt. – Alt dette bidrar til at man tåler vanskelige perioder bedre og at resultatene er verdt innsatsen.

Hvis dere har prøvd på egen hånd uten å lykkes, vil jeg anbefale å søke hjelp. Med drahjelp og ny input kan det bli en spennende prosess. Ikke vent for lenge!

 

Relevante innlegg:
Slik finner du tilbake til romantikken!
«Jeg kjenner ingen andre som er sånn vi er»
Fake it till you make it!
Gresset grønnere på den «rette» siden?
«Hva kan jeg bidra med?»
Utdrag fra en parterapi
«Det går bra»
Spontan eller planlagt sex?
Hvordan unngå utroskap

«Jeg kjenner ingen andre som er sånn vi er»

Posted on October 7, 2017

Portrait Of Young Woman Embracing Her Boyfriend From Behind

«Hei. Vi er et par som har noen utfordringer i forholdet vårt, og føler at vi trenger hjelp. Vi vil gjerne prøve tilbudet ditt, for å se om du kan få oss på rett kjøl igjen. Så om du kan kontakte meg for en nærmere avtale, hadde det vært supert. Med vennlig hilsen…»

Mailen kom fra en mann i 40-årene. Vi startet med parterapi og møttes 10 ganger. Noen ganger var det trist, noen ganger lo vi godt sammen. Andre ganger var det ukomfortabelt, og etterpå befriende. Paret delte det de strevde med, fikk ny innsikt og gikk hjem og jobbet med seg selv. De fikk hjemmeoppgaver og leverte. Slik holdt vi på fra juni til november, og paret kom i mål.

De har begynt å snakke sammen – og for å få litt fart på temaene, gikk de til innkjøp av Fuelbox med spørsmål til par. De har fått barna over i egen seng og har regelmessig sex. De har begynt å bruke barnevakt, og i desember hadde de sin første reise som par. De forteller at de flørter, tøyser og tuller i hverdagen.

«Jeg kjenner ingen andre som er sånn vi er»

… sier han og ser fornøyd ut. Det er ikke gjort i en håndvending å snu holdninger og endre praksis. Men med oppriktig kjærlighet, motivasjon og tålmodighet viser det seg rett som det er muligheter man kan ta tak i og forvandle til positive erfaringer. Se for deg en rød løper rullet ut foran paret, les mer her Rød løper.

Kan alle komme på rett kjøl igjen? vil noen lure. Det ærlige svaret er: nei – dessverre.

Relevante innlegg:
Jeg har mistet følelsene
Jeg tør ikke ta det opp med ham
Jeg kan jo bare gjøre det slutt
Hva velger du å tenke på?
Ikke vent for lenge!

Older Posts