Trine Huseby

181 Results for "han vil ikke"

«Han vil ikke bli med til samtaler»

Posted on July 1, 2014

Beautiful girlfriend on boyfriends back
«Etter flere år sammen, har det vokst frem et behov hos meg for at mannen min og jeg kommer nærmere hverandre. Vi har ikke lenger så mye felles og jeg føler sjelden at vi er helt på nett. Det er ingen tvil om at vi er glad i hverandre, men vi har nok veldig ulike behov når det kommer til fortrolige samtaler. Jeg har tenkt på dette ganske lenge, og foreslått å oppsøke noen å snakke med. Mannen min er veldig kritisk til «terapeuter». Men aller mest tror jeg han er redd for hva det ville innebære. Jeg tror ikke jeg vil komme noen vei med å presse ham, men det er veldig lite tilfredsstillende å fortsette som nå, uten utsikter til bedring. Hva råder du meg til?»

Til kvinnen som ønsker å komme nærmere mannen
Først vil jeg anerkjenne ditt ansvar for parforholdet. Når to mennesker er glad i hverandre og har levd sammen så lenge at parforholdet ikke lenger går på skinner, er det helt nødvendig at noen tar ansvar. Det gjør du. I stedet for å gi opp, som noen ville gjort. Eller «se det an», som mange velger. I min praksis ser jeg hva det ofte fører til.

Det er ikke uvanlig at par er i utakt i forhold til når det trengs en innsats for parforholdet. Hvis den som uttrykker dette behovet ikke blir møtt, er det ofte bare et spørsmål om om tid før hun eller han mister motivasjonen for å bli i forholdet. Når den andre skjønner alvoret, kan det være for sent.

Den som avviser et slikt initiativ, tar en kjemperisiko

Det bør mannen din bli oppmerksom på. Hvis han leser dette, vil han trolig bli urolig. Det kan være skremmende å tenke på at:

  • Hun har savn i forholdet; hvor omfattende er det? Hva vil det kreve av meg? Vil jeg strekke til?
  • Hun har tenkt mye på dette; vil jeg bli konfrontert og anklaget?
  • En vilt fremmed kan spørre og grave i personlige anliggender, orker jeg det?
  • Blir jeg presset til å snakke om ting som gjør meg usikker?
  • Hva om vi bare roter det til og det blir enda verre?

Jeg har møtt mange menn som i første samtale har gitt uttrykk for skepsis eller at de er ukomfortable. Jeg ser på denne direktheten og åpenheten som en styrke; det er starten på en samtale preget av gjensidig respekt. Å møte opp på tross av skepsis, er også et signal: her er ikke likegyldighet, her er en som vil være med der det skjer. Dette blir gjerne starten på flere samtaler der vi har dugnad for at paret skal få det bedre. Nesten uten unntak forsvinner skepsis og ubehag etter første samtale. –Men hvordan kan man vite det hvis man ikke har forsøkt? Eller hvis man har vært så uheldig å gjøre en negativ erfaring? I så fall håper jeg det er mulig å gi det en ny sjanse.

Råd til deg som ønsker samtaler
Det er avgjørende at han forstår hvor viktig dette er for deg. For parforholdet. For ham. NÅ. Det kan nesten ikke sies tydelig nok, derfor anbefaler jeg at du får ham til å «kvittere» for at han har forstått budskapet ditt. Si det så tydelig du kan og spør hva han har oppfattet, jfr. Tale-/lytteteknikk Jeg er i utgangspunktet ikke tilhenger av press, men erfaring tyder på at det kan være nødvendig i slike situasjoner, jfr.  Å være ensom i et parforhold Hvis han fortsatt ikke vil være med, foreslår jeg at du oppsøker noen å snakke med på egen hånd. Herfra er utfallet mer usikkert.

Råd til den som ikke ønsker samtaler
«Det er veldig lite tilfredsstillende å fortsette som nå,» kan i løpet av noen måneder gå over til «Det er uaktuelt å fortsette.» Tar du den sjansen?

Bli i det minste med til én samtale, som en test. Vær ærlig på din motstand. Sjekk ut hvorfor dette er så viktig for din kone. Spør hva hun ser av potensial. Be terapeuten være konkret på hva dere kan få ut av det. Mange har blitt positivt overrasket. Sannsynligvis har du mer å vinne enn å tape.

 

Hun vil gifte seg, han er ikke klar

Posted on April 3, 2014

Angry couple sitting on bench in city.

«Hun har vært klar lenge, og blir veldig ivrig når vi snakker om det. Eller såret, når hun merker at jeg holder igjen. Det virker ikke som hun tar inn over seg at jeg ikke er klar. Jeg setter bremsene på, men får veldig dårlig samvittighet. Jeg føler meg for ung til å ta et endelig valg. Tenk om vi ikke var den rette for hverandre? 

Er det egoistisk av meg? Jeg tar gjerne i mot råd».

Til han som ikke er klar for å gifte seg

Det høres skremmende ut for deg. Og trist for henne. Det er ikke uvanlig at par er i utakt i forhold til å forplikte seg. Noen ganger er det omvendt, han vil gifte seg men hun er ikke klar. Jeg tror ikke det er et godt utgangspunkt for et parforhold at den ene har latt seg presse, hverken av kjæresten eller seg selv. Det vil jeg dermed fraråde. Konsekvensen blir at hun må vente og se om – eventuelt når – du blir klar. Det er imidlertid noen grep du/dere kan gjøre, for at situasjonen i mellomtiden skal bli enklere å forholde seg til for begge to.

1)      Vær åpen og direkte overfor henne, som du er i innlegget ditt. Det er ikke noe å skamme seg over, det er en real sak at du ikke er klar og at dere er i utakt. Kan hende hun blir lei seg. Likevel tror jeg realiteter og dialog er bedre, også for henne.

2)      Hun vil sannsynligvis vite om du vil komme til å bli klar, om det er henne du vil ha. Her er det om å gjøre å ikke gi falske forhåpninger, hvis du ikke er helt sikker. Kan hende hun blir usikker på om hun vil vente på deg, det er risken du tar. Likevel tror jeg det er bedre for begge å ta den vurderingen.

3)      Hvis dere kan slå dere til ro med at du er glad i henne og trives med henne, uten å vite hvilken vei forholdet vil ta på sikt, vil dere sannsynligvis oppleve at noe av presset blir borte. Det kan ha en positiv effekt på forholdet.

4)      For at ikke hun skal bli sittende med null forsikringer og heller ikke vite hvor lenge hun må vente på en eventuell forpliktelse, anbefaler jeg at dere blir enige om å ta opp temaet regelmessig, for eksempel en gang hver 3. måned. Avtal på forhånd når det skal skje, slik at begge er innstilt. Dere kan snakke om hvordan dere har det sammen og begges behov i forhold til å forplikte seg eller ikke. Dette vil bidra til at hun vet hvor hun har deg.

Hvis hun er villig til å vente, vil tiden vise i hvilken retning forholdet deres utvikler seg. For de fleste går prosessen helt av seg selv, etter hvert som de ser par rundt seg forplikte seg. Det blir naturlig å etablere seg og kjøpe bolig eller få barn. -Og dermed å vurdere om det er denne ene man ønsker å etablere seg sammen med, eller om det faktisk ikke er det.

Ikke la deg presse til å forplikte deg. Og ikke la henne gå på vent hvis du allerede vet at det ikke blir henne. Hvis det derimot er gode muligheter for det; sørg for åpenhet og dialog. Lykke til med dere!

Relevante innlegg:

Kloke valg

 

«Jeg skal ikke gå fra deg»

Posted on May 17, 2017


Paret har hatt et turbulent forhold. Det har vært følelser av og på, intense samtaler og dager med taushet – inntil hun til slutt valgte å flytte ut. Med påfølgende fordeling av bolig og barn. Begge to håndterte det, og hun fikk avstand og frihet. – Men ikke det livet hun hadde ønsket seg, erkjente hun. Hun flyttet hjem igjen og paret søkte hjelp for å finne tilbake til hverandre.

De to hadde også en turbulent oppvekst. Som barn hadde de ikke alltid kunnet føle seg 100% sikker på at de var elsket og ønsket. Det gir grunnleggende usikkerhet og utrygghet.

Når jeg treffer paret denne gangen, forteller de at han dagen før «har surra» og brutt en avtale. Hennes tolkning var at hun ikke er viktig for ham. Hun blir skuffet og lei seg, men sender ut signaler om sinne, svarer «fuck deg» på melding og tar ikke telefonen når han ringer.

Han melder og ringer, og legger til slutt igjen beskjed på svareren der han uttrykker sin fortvilelse, ber om unnskyldning og sier at han er på vei hjem. «Jeg ble redd for at alt var ødelagt», sier han.

«Jeg tenkte ikke sånn», sier hun. Kroppsspråket utstråler empati. Hun ser direkte på ham:

«Jeg skal ikke gå fra deg»

Han møter blikket hennes. Jeg ser senene i tinningen hans stramme seg. Sterke følelser i omløp. Stillhet. Føttene deres berører hverandre forsiktig. En fysisk bevegelse som bekrefter budskapet. Hun skal ikke dra. Han tørker tårer.

Jeg bryter stillheten med å anerkjenne hennes treffsikre timing og valg av ord. Han vil trenge å høre det flere ganger, å se det i handling og over tid. Hun forstår tegningen.

Relevante innlegg:
«Jeg kan jo bare gjøre det slutt»
«Uansett hva jeg gjør, blir det feil»
Tåler hun ham?

 

 

«Han er så egoistisk»

Posted on April 15, 2017

…. sa kvinnen. «Han har ikke blitt noe mer moden siden vi ble sammen. Selv om vi har etablert oss med barn og hus og sånn. Det virker som han tror at det er greit å bare fortsette som før. Å sitte på nettet til langt på natt i helgene og sove så lenge han vil om morgenen. Sitte på PC’n når han vil og i det hele tatt gjøre som han vil. Han overlater alt med barna til meg, og jeg må nesten tvinge han med på familieting».

-Hva skulle du ønske at han gjorde, da? «Jeg skulle ønske han tok litt mer ansvar. Ikke ventet på at jeg måtte fortelle ham alt han skal gjøre. Snakket med meg om ting, så jeg visste at jeg kunne regne med ham. Sånn som vi har det nå, blir det på en måte meg og barna, og så gjør han det han har lyst til. Det er forferdelig urettferdig».

-Det virker som han tror det er greit, sier du. Har dere snakket om det? «Nei, det har vi ikke. Ikke på lenge, i hvert fall. Vi prater ikke sammen om sånne ting lenger. Vi kjører hvert vårt løp, på en måte».

-Det høres veldig ensomt ut. «Ja, det er veldig ensomt».

Jeg lurer på om det kan være ensomt for dere begge? Og om barna merker at dere to ikke er et team? «Det gjør de sikkert. Jeg har veldig dårlig samvittighet for det. At vi ikke har klart det bedre».

-Kan det hende dere har mistet strukturen i familien; at det har blitt uklart hvilke roller dere skal ha i forhold til hverandre? «Ja, det tror jeg vi har. Han har i hvert fall det».

-Vil du være med på å utforske dette videre, sammen med ham? «Ja, gjerne!»

Se samlivsterapeutens tilnærming i neste innlegg.

«Jeg er ikke god på å snakke om følelser»

Posted on March 6, 2017

Det er ikke få menn jeg har møtt, som ganske tidlig i samtalen har kommet med denne erklæringen. Han beskriver gjerne manglende erfaring i å snakke om følelser, at han kommer til kort i forhold til hennes forventninger, han vet ikke vet hva han skal si.

Mine refleksjoner når jeg hører utsagnet, er:

  • Han er i stand til å innse egne begrensninger
  • Han er i stand til å oppfatte hennes forventninger
  • Han er i stand til å dele et følsomt tema med en han har tillit til, i håp om hjelp

– Herfra kan det bare gå én vei –

Hvis vi er så heldige at de to har kommet som par, kan terapeuten strukturere samtalen på en slik måte at:

  • Han kan få hjelp til å snakke om følelser litt mer enn han pleier, i eget tempo. Han kan slippe forventninger om personlighetsendring fra introvert til ekstrovert
  • Han kan slippe å få bekreftet sin tilkortkommenhet når vi snakker om følelser, han kan møte interesse og anerkjennelse og oppleve at hans følelser og formuleringer er høyst relevant
  • Han kan oppleve hennes takknemlighet over at han tar ansvar for noe som betyr så mye for henne og så mye for deres parforhold 

Hvis han har kommet alene, blir han oppfordret til å ta med sin kjære. Det hun vil oppleve, er at han som «ikke er noe god på å snakke om følelser,» inviterer til en samtale om nettopp dette.

– Herfra kan det bare gå én vei –

Relevante innlegg:
Kjærlighetens fem språk
Han vil ikke bli med til samtaler
En handlekraftig mann
Hvorfor leser menn om samliv?
Snakking er overvurdert

«Det har jeg ikke fortalt til kona…»

Homme pensif
Utroskap er et av de temaene mange par søker hjelp for. Denne mannen hadde tatt kontakt pr. telefon og sagt at han «måtte få en orden på ting». Han ønsket å komme alene i første omgang, deretter sammen med sin kone.

Mannen jeg møtte, var godt forberedt og hadde bestemt seg for hva han ville si. Han hadde vært utro og han og kona hadde lagt det bak seg og ønsket å se fremover. Han virket lettet over at han ikke møtte fordommer, men forståelse. Mannen delte sine savn i ekteskapet gjennom mange år, og sine følelser for den andre kvinnen. Han beskrev hvor de hadde møttes, og hvor mange ganger. Tilfeldig og helt uskyldig i starten. Inntil han tok det første initiativet. Måten han omtalte møtene deres på, var ganske overfladisk, og da jeg spurte om det hadde vært noe seksuelt, stoppet han opp.

Det hadde vært noe seksuelt. «Men det har jeg ikke fortalt til kona mi». Lettelse ble erstattet med frykt. Mannen forklarte unndragelsen med at kona ikke hadde spurt, og med et ønske om å skåne alle parter. Han lurte på om det kunne være nødvendig å fortelle det, nå når de hadde lagt det bak seg.

Vi snakket om parets beslutning om å satse, og om ønsker og håp for fremtiden. Mannen trengte ikke lang tid på å forstå at hans mulighet for tillit, lå i å være 100% ærlig. Mulighet for nærhet lå i å være åpen. Og mulighet for fortrolighet, lå i å dele sine tanker med henne, i stedet for å være alene om dem og bekymre seg for om hemmeligheten ville bli avslørt.

Mannen som reiste seg for å gå, hadde tatt en beslutning. Han gruet seg til å fortelle det, og fryktet for reaksjonen. Men han valgte sikreste strategi for å bygge tillit.

Slik kommer man videre etter utroskap: 

  • Definitivt brudd med den tredje parten.
  • Hvis man bestemmer seg for å prøve, tar man et valg og holder fast ved beslutningen.
  • Den som har vært utsatt for utroskap, får tid og rom for å uttrykke sine reaksjoner.
  • Den som har vært utro, erkjenner og tar ansvar for sine handlinger. Hennes/hans viktigste oppgave er å forholde seg til hvordan dette er for den andre og gi følelsesmessig støtte.
  • Iverksetting av tiltak for å bygge tillit.
  • Man tar stilling til hva som skal snakkes om og hva som skal ligge. Det snakkes, selv om det er smertefullt for begge parter.
  • Man prøver å opprettholde vanlige rutiner og tar én dag av gangen.
  • Uansett hvor mye man lider, blir man oppfordret til å behandle hverandre med respekt.
  • En profesjonell hjelper kan bidra til å strukturere og avgrense, og etter hvert legge ting bak seg og se fremover.
  • Begge kan få hjelp til å holde ut og holde motet oppe.

Relevante innlegg:
DET kan jeg ikke si til NOEN
Utroskap – hvor går grensen?
Møtte ekskjæresten og fikk hjertebank

De som ikke klarer

Man is kissing a woman in the neck

«Har du noen tips til de som ikke har en personlighet som klarer å gi seg hen/som ikke klarer å leke? Selv om de egentlig vil?»

Det har jeg. Dersom man er sjenert av natur, vil det kanskje være urealistisk å ha som mål å bli «en tiger i sengen». Men erfaring viser at de aller fleste kan oppnå mer av det de ønsker seg, dersom de er motivert for å gjøre en innsats. Her er råd:

  • Skaff deg en alliert. 
    Det kan være en fortrolig venn, coach, samlivsterapeut, sexolog eller sexinspirator – med kunnskap om seksualitet og samspill. Din allierte skal balansere mellom å gjøre deg trygg, støtte, motivere og pushe, akkurat så langt som du klarer – inntil du når målet ditt.
  • Sammen med din allierte setter du opp et hierarki, der ditt høyeste ønske troner øverst. -Det kan for eksempel være å ta initiativ, gjøre noe som overrasker partneren din og som gjør ham/henne ekstra inspirert, og å gjennomføre uten å trekke deg. Nederst i hierarkiet står det første, lille skrittet du våger å ta på veien mot å bli mer hengiven og mer leken. Det kan for eksempel være å sende en sms der du gir kjæresten din et kompliment for kroppen hans/hennes, og følger opp med kyssing når dere treffes. Kanskje blir det noe mer, kanskje ikke – det kan være lurt å avklare, se Sex og samspill 
  • Du må jobbe bevisst med målene dine, skritt for skritt. Se på det som hjemmelekser: du har konkrete oppgaver, går hjem og utfører, uavhengig av omgivelser og dagsform, og kommer tilbake og rapporterer. Du får konstruktiv tilbakemelding, veiledning og nye oppgaver.
  • Sørg for at partneren din forstår at hans/hennes respons kan være avgjørende. Det betyr å være åpen for nye takter fra din side, bli med på dine fremstøt, ikke fleipe når du er seriøs, være raus med komplimenter og å gi uttrykk for nytelse. Det sikreste er å informere ham/henne muntlig om dette – i en vanlig samtale – på forhånd.
  • Samtidig er det viktig at du er forberedt på at hun/han kan mislykkes, slik at du ikke resignerer dersom du ikke fikk den responsen du håpet på, eller i verste fall bli avvist – det kan skje den beste.
  • Fake it ‘til you make it! 
  • Øvelse gjør mester. Når man først har krysset én grense, blir det enklere å krysse en til. Nye, positive erfaringer gir bedre selvtillit.

Hadde det ikke vært for at dette er en seriøs fagblogg, ville jeg rådet deg til å skape en hyggelig setting og drikke litt før du gir deg hen eller gjør nye fremstøt – de første gangene. Men det velger jeg altså å ikke gjøre.

Relevante innlegg:
«Hva kan jeg bidra med?»
Suprise!
Hvordan få gresset grønnere på den «rette» siden?
«Hun er så misfornøyd med seg selv»

«Mamma, hvorfor bader ikke pappa?»

Mother with children in swimming pool

Familien var på ferie. De hadde utforsket hotellets fasiliteter og funnet frem til svømmebassenget. Den eldste trente stupeteknikk, den mellomste dykket og den yngste hang rundt halsen på mamma’n. Pappa’n satt i en strandstol fordypet i en iPad.

«Mamma, hvorfor bader ikke pappa?» spurte plutselig dykkeren. Jeg vet ikke hva moren svarte, men datteren fortsatte å dykke. Det var et spørsmål til ettertanke: moren hadde flere svarmuligheter, her er to:

Alternativ 1

«Pappa? Han liker ikke å bade, han. Han synes det er morsommere å være på iPaden sin – som vanlig. Gå og spør hvorfor han ikke heller vil bade sammen med oss, enn å sitte på iPaden!»

Alternativ 2

«Pappa er ikke like glad i å bade som mamma. Nå kan han sitte og hvile seg litt, og så vet jeg at han vil bli med og spille bordtennis etterpå.»

Hva ville du svart?

Relevante innlegg:
Skål for mamma!
«Pappa er litt egoistisk på mamma sine vegne»
Barneoppdragelse – på din eller min måte?

 

En handlekraftig mann

Posted on October 9, 2016

Portrait Of Happy Young Couple Showing Thumb Up Isolated White Background

Det er ikke snakk om én handlekraftig mann – jeg møter dem til stadighet i parterapi. Det som kjennetegner den handlekraftige mannen, er:

  • Han lytter til en nøytral 3. person
  • Han ser ting i perspektiv
  • Han innrømmer egne svakheter
  • Han tåler direkte tilbakemeldinger
  • Han ber om konkrete råd
  • Han går hjem og forandrer seg

Han vil forstå konkret hva han skal endre, og han blir motivert av å tenke på at hun kommer til å bli mer imøtekommende. Det som også kjennetegner den handlekraftige mannen, er at han ønsker respekt før han får kritikk.

Relevante innlegg:
«Det er lettere å vise kjærtegn og si fine ting»
Utdrag fra en parterapi
Hvorfor leser menn om samliv?

Ikke spør om noe du ikke vil vite svaret på

Posted on August 28, 2016

Angry Young Woman Hitting Man With Sauce Pan

Vi er bare mennesker. Vi anstrenger oss for å fremstå høflig, vennlig og politisk korrekt. MEN – hvis noen pusher eller spør oss veldig direkte, kan det hende de får et ubehagelig ærlig svar:

-Er jeg tjukk? Ja.
Synes du hun der var fin? Ja.
-Har du fortsatt følelser for eks’en? Ja.
-Tenker du noen gang på hvordan det hadde vært hvis det ble slutt? Ja.

Ærlige svar på tilsynelatende uskyldige spørsmål, kan bli brutale. Konsekvensene kan bli store. MEN: man blir ikke tjukkere av at noen sa det høyt. Man blir ikke utro av å ha følelser for andre og veldig mange har tenkt på hvordan det ville vært hvis det ble slutt. Hvis du ikke vil vite svaret: ikke spør.

Mest sannsynlig er det ikke det ærlige svaret verre enn at det hadde gått rett inn på gjennomsnittsmålinger: helt naturlig og ganske vanlig. Men smertefullt å høre direkte. Hva med å velge ett av to:
1. Leve i «lykkelig» uvitenhet eller 2. Tenke at «Jeg vet svaret – hvordan skal jeg velge å forholde meg?»

Relevante innlegg:
Hun er så misfornøyd med seg selv
DET kan jeg ikke si til NOEN
Ikke-tema

Older Posts