Trine Huseby

211 Results for "han vil ikke"

«Han vil ikke bli med til samtaler»

Posted on July 1, 2014

Beautiful girlfriend on boyfriends back
«Etter flere år sammen, har det vokst frem et behov hos meg for at mannen min og jeg kommer nærmere hverandre. Vi har ikke lenger så mye felles og jeg føler sjelden at vi er helt på nett. Det er ingen tvil om at vi er glad i hverandre, men vi har nok veldig ulike behov når det kommer til fortrolige samtaler. Jeg har tenkt på dette ganske lenge, og foreslått å oppsøke noen å snakke med. Mannen min er veldig kritisk til «terapeuter». Men aller mest tror jeg han er redd for hva det ville innebære. Jeg tror ikke jeg vil komme noen vei med å presse ham, men det er veldig lite tilfredsstillende å fortsette som nå, uten utsikter til bedring. Hva råder du meg til?»

Til kvinnen som ønsker å komme nærmere mannen
Først vil jeg anerkjenne ditt ansvar for parforholdet. Når to mennesker er glad i hverandre og har levd sammen så lenge at parforholdet ikke lenger går på skinner, er det helt nødvendig at noen tar ansvar. Det gjør du. I stedet for å gi opp, som noen ville gjort. Eller «se det an», som mange velger. I min praksis ser jeg hva det ofte fører til.

Det er ikke uvanlig at par er i utakt i forhold til når det trengs en innsats for parforholdet. Hvis den som uttrykker dette behovet ikke blir møtt, er det ofte bare et spørsmål om om tid før hun eller han mister motivasjonen for å bli i forholdet. Når den andre skjønner alvoret, kan det være for sent.

Den som avviser et slikt initiativ, tar en kjemperisiko

Det bør mannen din bli oppmerksom på. Hvis han leser dette, vil han trolig bli urolig. Det kan være skremmende å tenke på at:

  • Hun har savn i forholdet; hvor omfattende er det? Hva vil det kreve av meg? Vil jeg strekke til?
  • Hun har tenkt mye på dette; vil jeg bli konfrontert og anklaget?
  • En vilt fremmed kan spørre og grave i personlige anliggender, orker jeg det?
  • Blir jeg presset til å snakke om ting som gjør meg usikker?
  • Hva om vi bare roter det til og det blir enda verre?

Jeg har møtt mange menn som i første samtale har gitt uttrykk for skepsis eller at de er ukomfortable. Jeg ser på denne direktheten og åpenheten som en styrke; det er starten på en samtale preget av gjensidig respekt. Å møte opp på tross av skepsis, er også et signal: her er ikke likegyldighet, her er en som vil være med der det skjer. Dette blir gjerne starten på flere samtaler der vi har dugnad for at paret skal få det bedre. Nesten uten unntak forsvinner skepsis og ubehag etter første samtale. –Men hvordan kan man vite det hvis man ikke har forsøkt? Eller hvis man har vært så uheldig å gjøre en negativ erfaring? I så fall håper jeg det er mulig å gi det en ny sjanse.

Råd til deg som ønsker samtaler
Det er avgjørende at han forstår hvor viktig dette er for deg. For parforholdet. For ham. NÅ. Det kan nesten ikke sies tydelig nok, derfor anbefaler jeg at du får ham til å «kvittere» for at han har forstått budskapet ditt. Si det så tydelig du kan og spør hva han har oppfattet, jfr. Tale-/lytteteknikk Jeg er i utgangspunktet ikke tilhenger av press, men erfaring tyder på at det kan være nødvendig i slike situasjoner, jfr.  Å være ensom i et parforhold Hvis han fortsatt ikke vil være med, foreslår jeg at du oppsøker noen å snakke med på egen hånd. Herfra er utfallet mer usikkert.

Råd til den som ikke ønsker samtaler
«Det er veldig lite tilfredsstillende å fortsette som nå,» kan i løpet av noen måneder gå over til «Det er uaktuelt å fortsette.» Tar du den sjansen?

Bli i det minste med til én samtale, som en test. Vær ærlig på din motstand. Sjekk ut hvorfor dette er så viktig for din kone. Spør hva hun ser av potensial. Be terapeuten være konkret på hva dere kan få ut av det. Mange har blitt positivt overrasket. Sannsynligvis har du mer å vinne enn å tape.

 

Hun vil gifte seg, han er ikke klar

Posted on April 3, 2014

Angry couple sitting on bench in city.

«Hun har vært klar lenge, og blir veldig ivrig når vi snakker om det. Eller såret, når hun merker at jeg holder igjen. Det virker ikke som hun tar inn over seg at jeg ikke er klar. Jeg setter bremsene på, men får veldig dårlig samvittighet. Jeg føler meg for ung til å ta et endelig valg. Tenk om vi ikke var den rette for hverandre? 

Er det egoistisk av meg? Jeg tar gjerne i mot råd».

Til han som ikke er klar for å gifte seg

Det høres skremmende ut for deg. Og trist for henne. Det er ikke uvanlig at par er i utakt i forhold til å forplikte seg. Noen ganger er det omvendt, han vil gifte seg men hun er ikke klar. Jeg tror ikke det er et godt utgangspunkt for et parforhold at den ene har latt seg presse, hverken av kjæresten eller seg selv. Det vil jeg dermed fraråde. Konsekvensen blir at hun må vente og se om – eventuelt når – du blir klar. Det er imidlertid noen grep du/dere kan gjøre, for at situasjonen i mellomtiden skal bli enklere å forholde seg til for begge to.

1)      Vær åpen og direkte overfor henne, som du er i innlegget ditt. Det er ikke noe å skamme seg over, det er en real sak at du ikke er klar og at dere er i utakt. Kan hende hun blir lei seg. Likevel tror jeg realiteter og dialog er bedre, også for henne.

2)      Hun vil sannsynligvis vite om du vil komme til å bli klar, om det er henne du vil ha. Her er det om å gjøre å ikke gi falske forhåpninger, hvis du ikke er helt sikker. Kan hende hun blir usikker på om hun vil vente på deg, det er risken du tar. Likevel tror jeg det er bedre for begge å ta den vurderingen.

3)      Hvis dere kan slå dere til ro med at du er glad i henne og trives med henne, uten å vite hvilken vei forholdet vil ta på sikt, vil dere sannsynligvis oppleve at noe av presset blir borte. Det kan ha en positiv effekt på forholdet.

4)      For at ikke hun skal bli sittende med null forsikringer og heller ikke vite hvor lenge hun må vente på en eventuell forpliktelse, anbefaler jeg at dere blir enige om å ta opp temaet regelmessig, for eksempel en gang hver 3. måned. Avtal på forhånd når det skal skje, slik at begge er innstilt. Dere kan snakke om hvordan dere har det sammen og begges behov i forhold til å forplikte seg eller ikke. Dette vil bidra til at hun vet hvor hun har deg.

Hvis hun er villig til å vente, vil tiden vise i hvilken retning forholdet deres utvikler seg. For de fleste går prosessen helt av seg selv, etter hvert som de ser par rundt seg forplikte seg. Det blir naturlig å etablere seg og kjøpe bolig eller få barn. -Og dermed å vurdere om det er denne ene man ønsker å etablere seg sammen med, eller om det faktisk ikke er det.

Ikke la deg presse til å forplikte deg. Og ikke la henne gå på vent hvis du allerede vet at det ikke blir henne. Hvis det derimot er gode muligheter for det; sørg for åpenhet og dialog. Lykke til med dere!

Relevante innlegg:

Kloke valg

 

«Vi har det bedre fordi han har det bedre. Det er bedre for meg enn ingenting»

Posted on July 22, 2018

«Hei Trine!
Sitter på toget og leser Chapman, kjærlighetens fem språk. Har brukt litt tid på denne boka i det siste og erfarer mer og mer at dette er nøkkelen! Vi snakket om det en time, men da forstod vi ikke dybden i det, men du satte oss på sporet. Endring skjer virkelig hos oss nå! Tusen takk og god helg!»

Kvinne i 40-årene

Jeg ber henne utdype, her er hennes svar en tid senere:
«Jeg var nok litt i overkant optimistisk, her er min opplevelse: jeg leste Chapman sin bok og begynte bevisst å bruke mannen min sitt kjærlighetsspråk som er ord. Jeg ser umiddelbar endring, han er blid, mer energisk og ikke minst gjør de tingene jeg før måtte mase om! Så jeg merker endring. MEN vi har ikke snakket om at det er det som skjer! 

Når det gjelder mitt språk, fysisk kontakt, skjer det mindre. Dette fordi jeg ikke klarer å formidle dette. Han leser ikke Chapman og får dermed ikke samme bevissthet gjennom eksempler og andres ord og forståelse. Her skulle vi hatt hjelp. Dette er jo kjernen i vår problematikk og sikkert andres. Enhver må ønske endring og forstå at man selv må starte, i tillegg må man vite hvordan man kan få kunnskap til å forstå og det er ikke alltid partneren kan gi denne forståelsen.

Så; vi har det bedre fordi han har det bedre. Det er bedre for meg enn ingenting, men skulle selvsagt ønske at han oppfattet betydningen av kjærlighetsspråket og hva dette er og hvordan mitt kjærlighetsbehov fylles. Chapman sier det veldig enkelt og greit».

 

Til kvinnen med fysisk nærhet som kjærlighetsspråk
Jeg tror jeg forstår. Jeg tenker det hadde vært en fin ting om du hadde delt hovedbudskapet i mailen med mannen din – hvis du hadde klart det i en informativ og inspirerende form, fritt for anklager. – Du velger selv.

Da jeg leste hva du skrev, tenkte jeg på to ting:
1) Blogginnlegget Hvem leser om samliv?
2) Boken Kjærlighetens tre porter av Sissel Gran 2007, særlig om den 3., siste «porten»

– i håp om at det kan bidra til å holde motivasjonen oppe når du leser og leser og praktiserer kjærlighetsspråk. Bra jobba!

 

Relevante innlegg:
Ikke gå 100% inn for oppgaven
Skaff deg en alliert!
Å være ensom i et parforhold
«Han vil ikke bli med til samtaler»

«Du passer på meg. At hun ikke flyr på meg»


Vi snakker om en mann som har gått en stund i parterapi. Han har fått anledning til å kjenne etter hva han føler og si hva han mener. Kona hans har fått anledning til å vise respekt og interesse. Hun liker den mannen som trer frem, og hun setter pris på ærligheten og åpenheten.

Men så har det hendt noe: en uoverenstemmelse. Hun kom med en kritisk kommentar. Han kjente seg rettet på. Følelsen er velkjent og vekker sterke reaksjoner. Hans kommentar tilbake, ble: «Uansett hva jeg sier, blir det alltid galt». Det rammet hardt, hun kjente seg knust.

«Og så ville han ikke snakke med meg mer. Han var stille i to dager. Vi kranglet ikke, men vi snakket ikke sammen. Jeg trengte å prate om det».

På spørsmål om hva som hendte, kjenner han etter før han svarer. Han nøler ikke: «Jeg manglet ord, visste ikke hva jeg skulle si. Jeg ble usikker: ville jeg bli tatt i mot? Hva ville reaksjonen hennes bli?»

Mannen får anerkjennelse for at han deler. Og for mot til å være ærlig uten å vite reaksjonen hennes. Jeg kjenner paret godt, og sier jeg tror hun tåler det. Hun nikker bekreftende. Jeg legger til at jeg har et ansvar for å passe på dem begge, og han kommenterer:

«Du passer på meg. At hun ikke flyr på meg»

Når hun blir veldig opprørt, veldig brått  – kan det føles som om hun «flyr på» ham. Men hun har lagt mye innsats i å klare å regulere egne følelser og bli oppmerksom på ham. Uoverensstemmelsen var derfor et tilbakefall for begge. Heldigvis har paret lært seg å reparere. HUN får forståelse for at hun følte seg knust, HAN får forståelse for at han har følt seg mye rettet på.

Utsagnet hans blir en påminnelse om hva som åpner og lukker dialogen. Når han er trygg, vil han dele. Og når han er trygg, kan han trøste når hun er knust.

 

Relevante innlegg:
«Jeg er ikke god på å snakke om følelser»
«Jeg prøver på min måte»
Om temperament
«Hun er litt mystisk»

«Jeg klarer ikke tilgi»


… sier kvinnen jeg har foran meg. Jeg har kjent paret lenge og vet at hun virkelig ønsker et nært forhold til mannen sin.

Paret har ønsket å gå gjennom det de har opplevd de siste årene. De har hatt flere utfordringer enn gjennomsnittet, og begge har behov for å snakke om hvordan de har opplevd det og å bli forstått. Samtalene er preget av gjensidig respekt og forståelse. Like fullt sier kvinnen at hun ikke klarer tilgi.

Det er uklart hva det handler om, og vi vender tilbake til hendelser der hun har følt seg sviktet. Tiden vil vise hva som skal til, men det er min overbevisning at når hun kommer dit, vil hun få en ny erfaring: ved å tilgi en annen, blir man selv satt fri.

To be continued.

Relevante innlegg:
Hva trenger du for å tilgi?
Sår som ikke vil gro

«Jeg vil så gjerne føle meg begjært»

«Kan du bare fortelle ham…» Kvinnen sier hun går opp og ned i vekt. «Og når jeg har gått ned noen kilo, merker jeg at han synes jeg er MYE mer sexy enn jeg er nå! Hvis han bare kunne skjønne at det er viktig for meg. Jeg vil så VELDIG gjerne føle meg begjært!» Hun smiler.

Han ser forståelsesfullt på henne og sier «Jeg elsker deg uansett». Hun er sårbar i blikket, og det enkleste ville vært å fortelle ham at han burde begjære henne like mye uansett. – Eller i hvert fall late som. Hun ville bli lettet der og da. Men på sikt kanskje litt i tvil om hvorvidt hun kunne stole på både terapeuten og mannen sin.

Jeg velger å svare ærlig. At kjærlighet og begjær er to forskjellige ting. At begjæret kan variere, at det er naturlig. Han ser på henne. Kanskje lettet over aksept og åpenhet om et følsomt tema. Hun ser på meg med en blanding av skuffelse og tillit. Og så sier hun: «Når jeg spør han om det, så er det fordi jeg har et LITE håp om at han skal si det jeg så gjerne ønsker å høre».

Kvinnen går ut av samtalen med dette:

  • Han synes hun er mer attraktiv når hun er slankere
  • Han elsker henne uavhengig av vekten
  • Han lyver ikke om et følsomt tema

Paret planlegger en langweekend i Roma, og hun har åpenbart ikke tenkt å la erkjennelsene ødelegge reisen:
«I går kveld snakket vi om hvilke forventninger vi har til turen, vi trodde det var lurt. Vi var enige om én ting, og det var det eneste vi kom frem til: at vi skal ha mye sex!» Begge smiler.

Kjenner jeg paret rett, så har en god samtale om et vanskelig tema bidratt til at de kom nærmere hverandre – forhåpentligvis en god start på en romantisk weekend.

Relevante innlegg:
Ikke spør om noe du ikke vil vite svaret på
«Han kunne vært mye flottere!»
«Hun er så misfornøyd med seg selv»

«Jeg vil være den viktigste i livet hans»

Den unge kvinnen har vokst opp som nummer tre i en søskenflokk på fire. Hun er vant til å dele kjærlighet og oppmerksomhet med andre. Når hun nå har blitt samboer, er det én ting som gjelder:

«Jeg vil være den viktigste i livet hans»

Kompromissløst og likefrem hevder hun det, som en menneskerett. Med den lille setningen og det store ønsket, setter hun ord på et universelt behov: å være den viktigste i livet til en annen: Jeg trenger at du er den trygge havnen jeg alltid kan vende hjem til, at du alltid vil stille opp og at du prioriterer meg. Jeg trenger å se det i handling. Ønsket hennes er ikke urimelig. Det trenger heller ikke være vanskelig, om han oppfatter det som noe hun trenger, ikke noe hun krever.
Mest sannsynlig har han behov for det samme.

Slik kan han vise henne at hun er den viktigste i livet hans (og omvendt):
– Si og vis at du er glad i henne hver dag!
– Sjekk hvordan hun har det
– Ikke glem kjærestetid
Hold det du lover
– Når det blir vanskelig, ikke avvis hennes initiativ til å snakke om det
– Hvis noe har gått galt: ta ansvar for å reparere
– Behandle henne med respekt, selv om du er opprørt
Snakk godt om henne til andre
– Vis i ord og handling at det alltid er dere to

Det kan se ut som en liste med krav, men er i realiteten en liste med muligheter. Det er nøkkelen til en trygg og glad kjæreste og et bra samliv – hvis du har funnet den viktigste i livet ditt.

Relevante innlegg:
«Han har så vanskelig for å si nei»
Partner med «sære» interesser
Ikke glem mannen din
Kjærlighetens fem språk
«Du forstår meg best i hele verden!»
Veien til kvinnens hjerte

«Jeg skal ikke gå fra deg»

Posted on May 17, 2017


Paret har hatt et turbulent forhold. Det har vært følelser av og på, intense samtaler og dager med taushet – inntil hun til slutt valgte å flytte ut. Med påfølgende fordeling av bolig og barn. Begge to håndterte det, og hun fikk avstand og frihet. – Men ikke det livet hun hadde ønsket seg, erkjente hun. Hun flyttet hjem igjen og paret søkte hjelp for å finne tilbake til hverandre.

De to hadde også en turbulent oppvekst. Som barn hadde de ikke alltid kunnet føle seg 100% sikker på at de var elsket og ønsket. Det gir grunnleggende usikkerhet og utrygghet.

Når jeg treffer paret denne gangen, forteller de at han dagen før «har surra» og brutt en avtale. Hennes tolkning var at hun ikke er viktig for ham. Hun blir skuffet og lei seg, men sender ut signaler om sinne, svarer «fuck deg» på melding og tar ikke telefonen når han ringer.

Han melder og ringer, og legger til slutt igjen beskjed på svareren der han uttrykker sin fortvilelse, ber om unnskyldning og sier at han er på vei hjem. «Jeg ble redd for at alt var ødelagt», sier han.

«Jeg tenkte ikke sånn», sier hun. Kroppsspråket utstråler empati. Hun ser direkte på ham:

«Jeg skal ikke gå fra deg»

Han møter blikket hennes. Jeg ser senene i tinningen hans stramme seg. Sterke følelser i omløp. Stillhet. Føttene deres berører hverandre forsiktig. En fysisk bevegelse som bekrefter budskapet. Hun skal ikke dra. Han tørker tårer.

Jeg bryter stillheten med å anerkjenne hennes treffsikre timing og valg av ord. Han vil trenge å høre det flere ganger, å se det i handling og over tid. Hun forstår tegningen.

Relevante innlegg:
«Jeg kan jo bare gjøre det slutt»
«Uansett hva jeg gjør, blir det feil»
Tåler hun ham?

 

 

«Han er så egoistisk»

Posted on April 15, 2017

…. sa kvinnen. «Han har ikke blitt noe mer moden siden vi ble sammen. Selv om vi har etablert oss med barn og hus og sånn. Det virker som han tror at det er greit å bare fortsette som før. Å sitte på nettet til langt på natt i helgene og sove så lenge han vil om morgenen. Sitte på PC’n når han vil og i det hele tatt gjøre som han vil. Han overlater alt med barna til meg, og jeg må nesten tvinge han med på familieting».

-Hva skulle du ønske at han gjorde, da? «Jeg skulle ønske han tok litt mer ansvar. Ikke ventet på at jeg måtte fortelle ham alt han skal gjøre. Snakket med meg om ting, så jeg visste at jeg kunne regne med ham. Sånn som vi har det nå, blir det på en måte meg og barna, og så gjør han det han har lyst til. Det er forferdelig urettferdig».

-Det virker som han tror det er greit, sier du. Har dere snakket om det? «Nei, det har vi ikke. Ikke på lenge, i hvert fall. Vi prater ikke sammen om sånne ting lenger. Vi kjører hvert vårt løp, på en måte».

-Det høres veldig ensomt ut. «Ja, det er veldig ensomt».

Jeg lurer på om det kan være ensomt for dere begge? Og om barna merker at dere to ikke er et team? «Det gjør de sikkert. Jeg har veldig dårlig samvittighet for det. At vi ikke har klart det bedre».

-Kan det hende dere har mistet strukturen i familien; at det har blitt uklart hvilke roller dere skal ha i forhold til hverandre? «Ja, det tror jeg vi har. Han har i hvert fall det».

-Vil du være med på å utforske dette videre, sammen med ham? «Ja, gjerne!»

Se samlivsterapeutens tilnærming i neste innlegg.

«Jeg er ikke god på å snakke om følelser»

Posted on March 6, 2017

Det er ikke få menn jeg har møtt, som ganske tidlig i samtalen har kommet med denne erklæringen. Han beskriver gjerne manglende erfaring i å snakke om følelser, at han kommer til kort i forhold til hennes forventninger, han vet ikke vet hva han skal si.

Mine refleksjoner når jeg hører utsagnet, er:

  • Han er i stand til å innse egne begrensninger
  • Han er i stand til å oppfatte hennes forventninger
  • Han er i stand til å dele et følsomt tema med en han har tillit til, i håp om hjelp

– Herfra kan det bare gå én vei –

Hvis vi er så heldige at de to har kommet som par, kan terapeuten strukturere samtalen på en slik måte at:

  • Han kan få hjelp til å snakke om følelser litt mer enn han pleier, i eget tempo. Han kan slippe forventninger om personlighetsendring fra introvert til ekstrovert
  • Han kan slippe å få bekreftet sin tilkortkommenhet når vi snakker om følelser, han kan møte interesse og anerkjennelse og oppleve at hans følelser og formuleringer er høyst relevant
  • Han kan oppleve hennes takknemlighet over at han tar ansvar for noe som betyr så mye for henne og så mye for deres parforhold 

Hvis han har kommet alene, blir han oppfordret til å ta med sin kjære. Det hun vil oppleve, er at han som «ikke er noe god på å snakke om følelser,» inviterer til en samtale om nettopp dette.

– Herfra kan det bare gå én vei –

Relevante innlegg:
Kjærlighetens fem språk
Han vil ikke bli med til samtaler
En handlekraftig mann
Hvorfor leser menn om samliv?
Snakking er overvurdert

Older Posts