Trine Huseby

79 Results for "god samtale"

En god samtale om et vondt tema

Posted on July 2, 2017

verliebtes Paar hlt die HandSamtalen krever ikke spesifikke språklige ferdigheter. Mest av alt krever den en holdning. Selv de vanskeligste temaer og de mest følsomme sider kan snakkes om – uten at man går i oppløsning, uten at man blir krenket og uten at man behøver å krangle.

DEN samtalen krever at uansett tema eller følelse, merker jeg en grunnleggende holdning av respekt:
  • Du velger ord som ikke krenker meg
  • Du bruker ikke mot meg ting jeg har innrømmet i en sårbar situasjon
  • Du ramser ikke opp ting du er frustrert over, én etter én
  • Du gjør ikke narr av ting du synes er rart
  • Du presser meg ikke til å si ting på bestemte måter
  • Du hermer ikke etter meg når du refererer til ting jeg har sagt
  • Du tar ikke igjen, selv om du er såret
  • Du gir meg ikke følelsen av at du gir opp, men at vi skal komme videre, sammen
  • Du får meg til å føle at vi er på lag, sammen skal vi lykkes

Med denne holdningen kan jeg være trygg. Og kanskje våge å dele det som kjennes utrygt. I mitt eget tempo.

«Den som venter på noe godt, venter forgjeves»

Posted on July 9, 2017

…. sier mannen med glimt i øyet. Glimtet kommer av at han har fattet nytt håp.

Paret går i parterapi og har vært til åtte samtaler. De har jobbet seg gjennom temaene:
-At hun opplever ham som negativ
-Bli mer kjærester
Hans forhold til sønnen
Ansvarsfordeling i hjemmet

… og har kommet til siste tema på listen: «sexlivet», før vi skal avslutte parterapien. Mannen forteller at de har hatt en kjempefin ferie, de har gjort ting sammen og hatt tid til hverandre. De har hatt spesielle øyeblikk der de virkelig har vært nær hverandre. Han sier de har ikke hatt sex, men det er han vant til, han regner ikke med det. Hennes mangel på overskudd og lyst gjør at det ikke er tema. Han ser på meg og sier:

«men det ville være ille å tenke på at det var over for alltid»

Jeg har hørt samme utsagn før. Og jeg har hørt at uker kan bli til måneder og måneder til år, uten at paret tar alvoret inn over seg. -Før det blir tema i parterapi, og han innser at det kan være slutt for godt. Man kan spore dypt alvor og stor bekymring når denne muligheten synker inn. Hvem vil innse at sex er et tilbakelagt stadium i en alder av 30-40 år?

Her kommer samlivsterapeuten inn. Paret får innsikt i seksualitetens betydning for parforholdet, kunnskap om hva som skal til og konkrete oppgaver for å komme på sporet.

Kona hans blir inspirert. Hun sier det hender hun har lyst, uten at det blir til noe. Hun tror ikke at han er klar over når det skjer, og forstår at hun må gripe mulighetene. Og hun er enig i at de skal kartlegge sine preferanser og behov, og dele med hverandre. Paret får med seg kartleggingsverktøy.

Før vi avslutter samtalen, ber jeg begge tenke ut én setning  som vil være godt for den andre å høre. Paret tenker og gir signal når de er klare. Han er førstemann ut og gir henne et kompliment som jeg tror hun setter pris på. Det er hennes tur. Hun retter seg engasjert i stolen, ser på ham og smiler:

«Dette håper jeg vi kan gjøre mye med, jeg har lyst til å bli mer kosete. Jeg har lyst til at vi skal få det til!» 

Jeg velger å beholde ordtaket i sin opprinnelige form: «Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves». Men ikke vent for lenge.

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Fire faktorer for et bra parforhold

«Jeg er ikke god på å snakke om følelser»

Posted on March 6, 2017

Det er ikke få menn jeg har møtt, som ganske tidlig i samtalen har kommet med denne erklæringen. Han beskriver gjerne manglende erfaring i å snakke om følelser, at han kommer til kort i forhold til hennes forventninger, han vet ikke vet hva han skal si.

Mine refleksjoner når jeg hører utsagnet, er:

  • Han er i stand til å innse egne begrensninger
  • Han er i stand til å oppfatte hennes forventninger
  • Han er i stand til å dele et følsomt tema med en han har tillit til, i håp om hjelp

– Herfra kan det bare gå én vei –

Hvis vi er så heldige at de to har kommet som par, kan terapeuten strukturere samtalen på en slik måte at:

  • Han kan få hjelp til å snakke om følelser litt mer enn han pleier, i eget tempo. Han kan slippe forventninger om personlighetsendring fra introvert til ekstrovert
  • Han kan slippe å få bekreftet sin tilkortkommenhet når vi snakker om følelser, han kan møte interesse og anerkjennelse og oppleve at hans følelser og formuleringer er høyst relevant
  • Han kan oppleve hennes takknemlighet over at han tar ansvar for noe som betyr så mye for henne og så mye for deres parforhold 

Hvis han har kommet alene, blir han oppfordret til å ta med sin kjære. Det hun vil oppleve, er at han som «ikke er noe god på å snakke om følelser,» inviterer til en samtale om nettopp dette.

– Herfra kan det bare gå én vei –

Relevante innlegg:
Kjærlighetens fem språk
Han vil ikke bli med til samtaler
En handlekraftig mann
Hvorfor leser menn om samliv?
Snakking er overvurdert

Foreldresamtalen

Posted on March 13, 2016

Happy young parents playing with cute children on sofa

De fleste foreldre vet hva som skal til. De har lest og lært og gjør så godt de kan. Kanskje enige om målsetninger, men uenige om veien til målet. Det er ikke det største problemet.

Mange foreldre er slitne. De mangler overskudd til å sette opp regler, inngå avtaler med barna og følge opp. De har ikke krefter til å gjennomføre alt de gjerne ville.

I stedet for kontinuerlig kamp for å leve opp til egne idealer, foreslås realitetsorientering, bevisste valg og innsats tilpasset kapasitet. Gjør dere klar for foreldresamtalen. Den krever et minimum av overskudd, en arena utenfor hjemmet og ro til å snakke uforstyrret i inntil 3 timer. For å komme i havn med konklusjoner som begge vil følge lojalt, er det av stor betydning at samtalen er strukturert. Arbeid dere systematisk gjennom følgende spørsmål:

  • Hvilke kamper skal vi kjempe? Og hvilke skal vi ikke kjempe..?
  • Hvilke områder skal vi fokusere på dette semesteret? Og hvilke skal vi vente med til neste semester..?
  • Hvilke konsekvenser kan vi bli enige om? Hvilke konsekvenser kommer vi ikke til å klare å følge opp?
  • Hvordan kan vi sikre oss litt avlastning, så vi får pause og tid til å hente oss inn?
  • Hvilke aktiviteter kan vi velge bort, så vi får mer ro i hverdagen?
  • Hvordan kan vi støtte og inspirere hverandre, heller enn å anklage? Kappes om å hedre hverandre
  • Hva er din styrke som mamma? Og din styrke som pappa?
  • Når skal vi evaluere? Sikre at vi løfter blikket sammen og ser på det fra et overordnet perspektiv?

Les om snuoperasjon for foreldre her Streng pappa / ettergivende mamma

Relevante innlegg:
Småbarnsfase og parforhold
Barneoppdragelse på din eller min måte?

Rammesamtale

Posted on August 12, 2014

633776

Veldig mange par jeg snakker med, strever med kommunikasjon. Derfor blir kommunikasjonsteknikk ofte første skritt for å hjelpe dem til et bedre parforhold. Når man lærer å snakke bedre sammen, får man mulighet for å forstå hverandre bedre. Når man forstår hverandre bedre, kan man komme nærmere hverandre. Man kan både ha det fint og løse problemer. Sammen.

Ett par jeg snakker med, fant ut at de ville bli bedre på kommunikasjon. De printet ut innlegget «Å ramme inn en samtale» og hang det opp på kjøkkenet. De fant opp begrepet «rammesamtale» og sørget for å ha det regelmessig. Etter hvert har de ikke lenger behov for malen. De har større spillerom for viktige samtaler, de kan ta det mer spontant. De har fått en felles forståelse av hva som skal til for å komme i mål, og begge tar ansvar.

Det kaller vi god kommunikasjonskompetanse!

«Det virker. Det må jeg motvillig innrømme»

Posted on August 14, 2018

… sier mannen jeg har foran meg. Han har motvillig blitt med til samtaler (antagelig fordi alternativet var verre). Og etter å ha fått tillit til terapeuten, har han med uttalt skepsis blitt med på å prøve et par kommunikasjonsteknikker.

Gjennom de fem samtalene vi har hatt til nå, har paret fått vist hele spekteret av samspill, fra krenking og avvisning, til anerkjennelse og nærhet. Men de har strevd med å få det til på egenhånd.

Som førstehjelp i parterapi, fikk de lære teknikken time-out. Det bidro til å begrense kranglingen. Deretter var han villig til å prøve tale-/lytteteknikk, fordi de til stadighet misforsto hverandre.

Når jeg møter paret etter sommerferien, har de klart seg på egenhånd. Hun sier: «Vi har det mye bedre! Vi har vært sammen nesten hele tiden i tre uker, og bare hatt ett tilløp til krangel. Men vi stoppet det». Han sier: «Vi har ikke hatt det så bra som nå, på lenge».

Som en tilpasning til dette paret, foreslår jeg å finjustere på teknikkene, fremfor å lære flere nye. Mannen ser ned på hendene sine:

«Ja, for det virker». Han smiler«Det må jeg motvillig innrømme. Jeg har trua nå»

Paret ønsker å jobbe videre og ber om hjelp til felles forståelse av hva som er greit og ikke, i forhold til andre. Felles forståelse skal bli!

 

Relevante innlegg:
«Han vil ikke bli med til samtaler»
«Jeg er ikke god på å snakke om følelser»
En god samtale om et vondt tema
«Jeg kjenner ingen som er sånn vi er»

«Jeg er helt tom»


I den senere tid har jeg møtt menn i parforhold som har «gått helt tom». De bruker også andre betegnelser: «Jeg har ingen energi igjen». «Jeg føler ingenting». Til stor bekymring for sine partnere og med en egen smerte. Det hender jeg møter kvinner i samme situasjon.

Mitt inntrykk er at disse mennene inntil nå ikke har sett hva som har holdt på å skje, og ikke har satt ord på det. De fremstår som sjokkert og handlingslammet på samme tid. Noen av dem har kommet så langt at de har sett for seg et brudd, men vil ikke gjøre alvor av det av frykt for å miste tid med barna. Dette er alvor.

Man kan se følgende fellestrekk:
– Paret har ikke klart å vedlikeholde emosjonell og fysisk nærhet
– De har ikke kjent alarmen gå når nærhet ble erstattet av distanse
– Som på autopilot har de gjort som forventet
– Sakte, men sikkert har de blitt tappet for krefter
– De har kommet til et punkt hvor de innser at sånn som dette kan de ikke leve

De som har fått tilbud om en enkel kartlegging for utbrenthet, har takket høflig nei. Uavhengig av test/resultat, har min tilnærming vært basert på hypotesen «utbrent på hjemmebane».

For de som lever sammen med en som er utbrent, vil kunnskapen først og fremst kunne bidra til å redusere forventninger. Innsikten kan også medføre forståelse og omsorg. I videre arbeid med disse parene, har dette vært viktig:

– Fritak fra kjæreste-forventninger
– Regelmessige (NB! avgrensede og strukturerte) samtaler
– Pause fra problemer
– Fysisk kontakt i omfang og form som begge er fortrolig med
– Regelmessig egentid uten dårlig samvittighet
Aktiviteter som gir energi
– Balanse mellom fysisk aktivitet og hvile, dagslys og bevisst kosthold

En utålmodig og krevende partner vil i verste fall støte den utbrente lenger fra seg. Har man først kommet til nivået utbrent, er eneste vei til løsning å tilføre energi.

Suksessfaktoren består i at batteriene lades. Hvis det er vanskelig, søk hjelp!

Relevante innlegg:
Hva skal jeg gjøre med livet mitt?
Maskulin & omsorgsfull
Hva er det neste du gleder deg til?
En god samtale om et vondt tema

«Jeg vil så gjerne føle meg begjært»

«Kan du bare fortelle ham…» Kvinnen sier hun går opp og ned i vekt. «Og når jeg har gått ned noen kilo, merker jeg at han synes jeg er MYE mer sexy enn jeg er nå! Hvis han bare kunne skjønne at det er viktig for meg. Jeg vil så VELDIG gjerne føle meg begjært!» Hun smiler.

Han ser forståelsesfullt på henne og sier «Jeg elsker deg uansett». Hun er sårbar i blikket, og det enkleste ville vært å fortelle ham at han burde begjære henne like mye uansett. – Eller i hvert fall late som. Hun ville bli lettet der og da. Men på sikt kanskje litt i tvil om hvorvidt hun kunne stole på både terapeuten og mannen sin.

Jeg velger å svare ærlig. At kjærlighet og begjær er to forskjellige ting. At begjæret kan variere, at det er naturlig. Han ser på henne. Kanskje lettet over aksept og åpenhet om et følsomt tema. Hun ser på meg med en blanding av skuffelse og tillit. Og så sier hun: «Når jeg spør han om det, så er det fordi jeg har et LITE håp om at han skal si det jeg så gjerne ønsker å høre».

Kvinnen går ut av samtalen med dette:

  • Han synes hun er mer attraktiv når hun er slankere
  • Han elsker henne uavhengig av vekten
  • Han lyver ikke om et følsomt tema

Paret planlegger en langweekend i Roma, og hun har åpenbart ikke tenkt å la erkjennelsene ødelegge reisen:
«I går kveld snakket vi om hvilke forventninger vi har til turen, vi trodde det var lurt. Vi var enige om én ting, og det var det eneste vi kom frem til: at vi skal ha mye sex!» Begge smiler.

Kjenner jeg paret rett, så har en god samtale om et vanskelig tema bidratt til at de kom nærmere hverandre – forhåpentligvis en god start på en romantisk weekend.

Relevante innlegg:
Ikke spør om noe du ikke vil vite svaret på
«Han kunne vært mye flottere!»
«Hun er så misfornøyd med seg selv»

Hva skjer med ham når hun blir taus?

Posted on July 30, 2017

Del 1 av 2 innlegg

Et av parene jeg snakker med, har hatt behov for å gå tilbake i tid og snakke om det som har vært. Måten de har behandlet hverandre på, har skapt sår som må leges.

Denne gangen er det hun som velger tema; hun vil at vi skal snakke om hvordan det var for ham da de var unge og hadde det vanskelig – og hun ble taus. Hun sier hun var slem og hun vet det. Det hender hun blir taus fortsatt.

Før vi går i gang, forsikrer jeg meg om hennes intensjoner. Hun svarer overbevisende: «Han skal føle seg forstått. Hvis han vil prate, så er jeg der». Jeg spør om hun er forberedt på svar som kan gjøre vondt. Hun svarer overbevisende igjen: «Ja, jeg er forberedt på det verste». Hun sitter stødig i stolen.

Paret forteller at de hadde akkurat flyttet sammen. Det skjedde et eller annet som hun ble skuffet over, og hun benyttet seg av den strategien hun behersket: taushet. Hun ville ikke snakke med ham uansett hvordan han prøvde å nærme seg. I litt over en uke var det taust.

Tidligere har det ikke vært rom for hans opplevelse. Det er det nå. Mannen sier han opplevde henne som urimelig, og hun var ikke ydmyk. Han kunne ikke forstå hva hun ville. «Jeg lurte på om hun var der, på en måte, men fikk ikke svar». Han sier det gjorde ham redd, dette hadde han aldri opplevd før. Han visste ikke hvordan han skulle håndtere det.

Han som forteller, er lavmælt og behersket. Han har blitt oppfordret til å dele, og han deler. Hun har beklaget og sagt unnskyld, svarer begge på spørsmål. Hun plager seg med at hun fortsatt kan bli taus når det blir vanskelig. – Men nå varer det ikke like lenge. Selvinnsikt, erkjennelse og motivasjon er på plass; et godt utgangspunkt.

Når samtalen skal avsluttes, lurer hun på hvordan det var for ham. Til vår overraskelse, svarer han at det var bra, han kunne tenke seg å snakke mer om det. Drømmereaksjon! Han har tatt i mot hennes forsøk på å reparere. Hun har lykkes med sine intensjoner: hun har latt ham prate. Hun har vært der. Han har følt seg forstått.

Vi avtaler å fortsette med temaet neste gang vi treffes, se neste innlegg.

Relevante innlegg:
En god samtale om et vondt tema

Ost & sex

Posted on June 28, 2013

Cheese platter with fresh grapes and glasses of red and white wine on a rustic wooden table in front of a blazing fire in a tavern or wineryInvitert kjæresten på ost & sex?

Ingredienser:
  • Positive forventninger fra begge
  • Pent dekket bord
  • Ost og smakfullt tilbehør
  • God tid, god samtale, god stemning
  • Sex

Suksessfaktoren består i at begge får noe de vil ha, og VET at de får det, det ligger i invitasjonen.  Her er vi spart for usikkerhet og uinnfridde forventninger, det er nesten umulig å trå feil. Den ene får tid og oppmerksomhet. Den andre får en glad kjæreste og sex.

Et vinn-vinn-konsept. 

Se også Han ønsker sex og Hun har lyst til å ha lyst

Older Posts