De hadde prøvd å snakke om samme tema fire ganger, én av dem hos terapeuten. Alle gangene ble HAN irritert og HUN lei seg. Hver gang hun brakte temaet på bane, håpet hun på bedre utfall. Og hver gang opplevde han at hun ikke kunne se det fra hans ståsted.
Siste gangen foreslo han å fortsette samtalen, da hun gråt og ville gå. Men hun avslo.
For HAM ble det en repetisjon av tidligere samtaler, for HENNE ble det resignasjon. Hun meldte avbud til neste avtale hos terapeuten og orienterte ham om det, uten at han stusset.
Da han dagen etter ga henne en klem, merket han avstand. Da han prøvde på en spøk, smilte hun pliktskyldig. Han spurte om de skulle snakke mer om det, men ble avvist. Hun foreslo at de bare kunne «late som ingenting». Han stusset, men lot det bli med det.
ALARM, ALARM! Her er det all grunn til å aksjonere:
- Avslag
- Avbud
- Avstand
- Avvisning
Når ble det en god idé å late som ingenting..?
Relevante innlegg:
En god samtale om et vondt tema
Ikke gå 100% inn for oppgaven