Trine Huseby

23 Results for "barneoppdragelse"

«Barneoppdragelse – der er vi på bølgelengde»

Posted on July 29, 2018

Et av de første temaene paret spilte inn da vi møttes, var barneoppdragelse. De har en datter på 2 1/2 og ulike måter å håndtere henne på. Mor syntes far var lite hensynsfull, streng og brå. Hun var særlig opptatt av leggesituasjonen, og forklarte hvordan det var for henne å høre på når datteren ikke ville pusse tenner og gråt, mens far gjennomførte med holding og streng stemme. Far på sin side, mente at måten mor håndterte datteren på, var alt for ettergivende. Dette var ett av temaene de kranglet om.

Paret fikk lære begrepet Jernhånd i silkehanske. Det magiske ved slike øyeblikk, er når foreldrene bestemmer seg for justering – samtidig. Mor bestemte seg der og da for å sette mer grenser for datteren, mens far bestemte seg for å bli mer omsorgsfull. Begge trakk på smilebåndet av at de kanskje hadde dratt det litt langt. De var enige i at justering fra begge kanter ville gi bedre balanse for datteren.

Akkurat sånn er det – barnet trenger at både mamma og pappa kan være både streng og omsorgsfull. Innsikten ble et vendepunkt for foreldreparet. Neste gang vi møttes og jeg spurte om tema, var svaret: «Barneoppdragelse – der er vi på bølgelengde». Paret var klar for nye utfordringer.

Relevante innlegg:
Streng pappa / ettergivende mamma
Foreldresamtalen
Foreldre kan også ta time-out
Ulik virkelighetsoppfatning
Barn i sengen
Om natten skal vi sove

Barneoppdragelse – på din eller min måte?

Posted on April 7, 2013

Angry Upset Family Having Argument At Home

Uenige om barneoppdragelse? Den ene for mild og den andre for hard? Begge vil det beste for barna, men er uenige i fremgangsmåten? Dette er veldig vanlig; jeg møter mange foreldre som strever med det samme. Som regel er hverken den ene eller den andre måten i rendyrket form, den beste for barna. Til stor overraskelse for mange mødre og fedre. Oftest er det en kombinasjon av «den myke» og «den harde» måten. Et begrep som illustrerer dette godt, er «jernhånd i silkehanske.»

Jernhånden symboliserer foreldrenes myndighet og besluttsomhet. Foreldrene er kompromissløse i det de har bestemt. De lar seg ikke vippe av pinnen av barnets argumentasjon eller dårlig samvittighet. (Det er selvfølgelig mulig å revurdere og ombestemme seg, det er ikke det vi snakker om her). Silkehansken symboliserer den kjærlige og omsorgsfulle måten myndigheten blir utøvet på. Myndigheten blir ikke utøvet av hensyn til foreldre som tenker mest på seg selv eller som har behov for å demonstrere makt – den blir utøvet av hensyn til barnets beste – på lang sikt. En slik kjærlig og omsorgsfull måte å utøve myndighet på, vil gjenspeiles i stemme, ansiktsuttrykk og kroppsspråk.

Eksempel: Jørgen og foreldrene er på kjøpesenter. Jørgen spør om å få et spill han ønsker seg. Foreldrene kan si ja eller nei. Noen foreldre sier nei, men gir allikevel etter for press. På sikt vil dette være veldig uheldig for Jørgen. Han vil lære seg en forhandlingsmetodikk og et samspill som ikke er til sitt eget beste, selv om han oppnår å få spillet her og nå. I tråd med «jernhånd i silkehanske,» kan foreldrene, som ikke har tenkt å kjøpe spillet, svare noe sånt som: «Jeg skjønner at du har veldig lyst på det spillet, vennen min. Det var et veldig spennende spill. Men jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe noe spill nå. Det var dumt for deg, men du får heller ønske deg det neste gang du skal få noe. Vil du at vi skal se mer i denne butikken, eller skal vi gå videre nå?»

Det som ofte skjer uten at foreldrene er bevisste på det, er at hvis den ene (oftest pappa) synes at den andre (oftest mamma) er for mild overfor barna, så kompenserer den ene med å bli enda hardere. Eller omvendt; den andre kompenserer med å bli enda mildere. Det er vanskelig å si hvor det hele startet, men det er av underordnet betydning. I det øyeblikk foreldrene får innsikt i denne dynamikken, kan de gjøre en snuoperasjon i sin tilnærming til barnet:

  • Den som pleier være mest mild, forsøker å bli mer «jernhånd»
  • Den som pleier være mest hard, forsøker å bli mer «silkehanske»                                            

I sin streben etter å få til dette, kan foreldrene fort falle for fristelsen å observere hverandre med kritisk blikk og anklage hverandre for ikke å få det til 100%. Ikke gjør det. -La det heller gå sport i at begge jobber mot hvert sitt mål, til deres felles barns beste. Klarer foreldrene det, vil effekten for barnet være som Kinderegget:

  1. Samkjørte foreldre                                                                                                      
  2. Tydeligere grenser                                                                                                                  
  3. Mer kjærlighet og omsorg

Lykke til med barneoppdragelse «på VÅR måte!»

Relevante innlegg:
Foreldresamtalen
Streng pappa / ettergivende mamma
Han er for streng med barna!

Barneoppdragelse – konkrete råd

Posted on April 7, 2013

happy friends having fun together
Som ung mor fikk jeg et råd av en annen mor som hadde eldre barn.  Det har vært til oppmuntring gjennom mange vanskelige situasjoner:

«Husk at man vokser med oppgavene!»

Mange foreldre jeg har snakket med, har hatt glede av boken «De utrolige årene» av Webster-Stratton (2007).  Den tar for seg konkrete problemer og gir konkrete råd, om for eksempel:

  • Barn som «ikke hører»
  • Straff og belønning
  • Leggerutiner
  • Stjeling
  • Lyving
  • Sengevæting

«Når hun starter med den negative tonen, trekker jeg meg bare unna»


Mange menn gir uttrykk for det samme; at hun kommer brått på, er kritisk og vil snakke om det her og nå. Mennene beskriver gjerne at de trekker seg unna eller forsvarer seg. Deres erfaring er at disse samtalene sjelden fører til noe konstruktivt.

Psykolog og forsker John Gottman kaller det for «å starte på en sur tone», og viser til at særlig kvinner har en tilbøyelighet til denne oppstarten. – Det kan godt være det er fordi hun er den som tar ansvar for alle samtaler, og at hun finner dette urimelig. Det kan være fordi hun har plaget seg med noe over tid, og nå har blitt frustrert. Eller det kan være hun har dårlig erfaring med måten hun blir møtt på, og ruster seg til kamp.

Med bevissthet om timing og form, kan hun unngå å automatisk støte bort den hun ønsker kontakt med.

Råd til kvinnen:
Fortell partneren din at du vil ta ansvar for å snu samspillet. At du vil anstrenge deg for å starte med en positiv tone og at du håper han vil møte deg på det. Et initiativ kan f.eks. starte slik:

«Jeg tenker mye på at vi oppdrar barna så forskjellig og vil gjerne at vi tar en prat om det, kan du finne et tidspunkt? Jeg sier ikke at jeg har rett på alle punkter selv om jeg har mange meninger om det, og jeg tror det vil hjelpe hvis vi snakker om det og forstår hverandre bedre. OK?»
Ikke fall for fristelsen å gå videre på temaet der og da, la ham velge tidspunkt.

Råd til mannen:
Vær oppmerksom dersom hun starter på en positiv tone, da er det deg ansvaret hviler på – for å møte henne på en respektfull måte. Bekreft at du vil snakke med henne og ta ansvar for å finne tidspunkt. Når samtalen kommer, kan du foreslå at hun starter med det hun har på hjertet, f.eks. slik:

«Jeg skjønner at du tenker mye på dette. Du er en kjempeflink mamma, og jeg vil selvfølgelig høre på deg. Men jeg håper du skjønner at jeg ønsker å bli respektert når vi snakker om det?»

Hvis dere ikke lykkes ved første forsøk; ta time-out og prøv igjen. Det er et felles ansvar og går lettere når begge bidrar. Det er også til hjelp hvis det er rom for å feile og hente seg inn igjen. Hvis det blir for vanskelig, søk hjelp.

 

Relevante innlegg:
Hvordan lokke frem den kvinnen hun var før?
Loop
Foreldresamtalen
«Det er ikke godt nok for meg»
Hva velger du å tenke på?

«Vi har tenkt å prøve å være kjærester i sommer»

Posted on July 7, 2018

Dette paret har en pause fra hverandre fordi de ikke orket å ha det som det var. Når jeg treffer dem første gang, gir han uttrykk for et sterkt ønske om å finne tilbake til hverandre. Hun er mer usikker. Hun har opplevd å være alene om mye av ansvaret for familien, og er sliten og skuffet. Det er imidlertid ingen tvil om at de er glad i hverandre.

Jeg treffer paret flere ganger og vi jobber oss gjennom disse temaene: gammel utroskap, mangel på tillit, forhold til slekten, tilnærming til barna. Utviklingen er påtagelig. Han henvender seg empatisk og tar mer ansvar. Hun åpner seg og deler. I 8. samtale rapporterer de at de har tenkt å prøve å være kjærester i sommer. Temaet de ønsker for denne samtalen: fysisk nærhet i hverdagen.

 «Vi trenger rett og slett hjelp vi», sier hun.

Når vi avslutter samtalen, blir paret sendt ut i parken utenfor Sundvolden Hotel med et helt konkret oppdrag. På sin vandring gjennom parken skal de ha flere stopp med kjærtegn og anerkjennende ord. Paret sier de tar oppdraget.

To uker senere treffes vi igjen og jeg spør om det fungerte i parken. Begge nikker. HUN: «Jeg kjente det. Men det var litt kunstig». (Fake it till you make it!) HAN: «Jeg kjente det. Det var veldig godt».

Paret får nytt oppdrag i parken, og når vi treffes igjen, sier HUN: «Det var bedre denne gangen. Nå var det mer naturlig». I det vi skal avslutte, bestemmer paret seg for enda en tur i parken før de drar hjem.

Turene i parken har gitt fysisk nærhet i hverdagen. I tillegg lærer paret betydningen av ritualer for å opprettholde etterlengtede kjærtegn.

 

Relevante innlegg:
«Det er lettere å vise kjærtegn og si fine ting»
Kick-off med kona?
Ut på tur, aldri sur
«Du må lure det inn!»
Forandring fryder
Kjærlighetens fem språk

Stillas – en konstruksjon for å holde parforholdet på plass

For par som har søkt hjelp fordi den ene eller begge har mistet følelsene, kan det gi mening å tenke på et stillas – som en konstruksjon for å holde parforholdet på plass. Det kan fungere som en robust struktur mens vi fordyper oss i kaotiske følelser og uvisshet.

Stillaset består av følgende elementer:
Avgrensning av samtaler for å unngå å bli overveldet
– Systematisk arbeid med problemområder for å sikre progresjon
Pause fra problemer
Fysisk nærhet i et omfang og en form som begge er inneforstått med
– Skille mellom samarbeid om barn og hjem, og kjæresteprosjektet

Stillaset kan gi større spillerom der paret trenger alle sine krefter til bedre samspill.

Relevante innlegg:
Ritualer og tradisjoner for paret
Leie-effekten

«Jeg hadde aldri skjønt det før»

Love. Beautiful couple at home

Dette paret er til sin 10. og siste samtale. De tok kontakt fordi de var venner, ikke kjærester. Det første svangerskapet hadde kommet litt brått på, og de ble foreldre før de rakk å finne formen som kjærester. Og så hadde tiden gått.

I tiden før de søkte hjelp, irriterte de seg over hverandre stadig mer og snakket ikke så bra sammen lenger. Etter at han hadde møtt kolleger på fritiden mens hun var på reise, var hun blitt usikker på om hun kunne stole på ham.

Det ble raskt avklart at de to var oppriktig glad i hverandre. De hadde høy motivasjon for å få det bra sammen, og de ønsket fremfor alt å bli kjærester. Mens paret lærte kommunikasjonsteknikk og fikk hjelp til å forstå hverandre bedre, jobbet vi oss systematisk nedover listen med deres temaer: tillit, barneoppdragelse, seksualitet, ekteskap, likeverd.

Vi møttes annen hver uke. Da vi kom til temaet seksualitet, viste det seg at det var stillstand. Det kunne være en gang i året eller så. Begge hadde slått seg til ro med det – sa de. Men av en eller annen grunn hadde det havnet på listen. På oppfordring kunne paret beskrive hvor bra det hadde fungert i starten. Og hvor høy terskelen hadde blitt med tiden. Nølende kunne de også beskrive hvordan de kunne ønske seg det nå. På bakgrunn av dette laget vi en fremdriftsplan.

Trinn for trinn nærmet de seg hverandre. Han erkjente at dette var noe han hadde lengtet etter. Hun erkjente behov for bekreftelse på at hun var attraktiv. Det nye fokuset innebar flørting, humor og kjærtegn i hverdagen. De satte en dato for «debuten», og hadde avtalt å ikke ha for store forventninger. Herfra gikk det bare én vei.

Vi fullførte listen med temaer. Paret var enige om at de kommuniserte bra og forsto hverandre godt. Vi avsluttet pareterapien og avtalte å treffes for en oppsummering etter 3 måneder. Dette er den 10. samtalen. Når vi kommer til temaet seksualitet, ser hun undrende ut og sier at det virker som seksualiteten henger sammen med alt det andre:

«Jeg hadde aldri skjønt det før. Hvor viktig sex er for nærheten»

Slik kan en solskinnshistorie avsluttes. Når paret takker for seg, er jeg minst like takknemlig.

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Utdrag fra en parterapi
Oppdrag parterapi

Er det håp for oss?

Posted on June 26, 2017

Jeg møter mange par der en eller begge lurer på om det er håp for forholdet. Det de forteller, er gjerne:

I prosessen med å avklare mulighetene, ser vi på utgangspunktet deres da de ble sammen, hva som har gjort at det ble vanskelig, hvordan de er i stand til å håndtere utfordringer og hva som er deres potensial. Jeg registrerer hvordan paret forholder seg til hverandre, hvordan de er preget av skuffelse over at det har blitt som det har blitt, og ikke minst hvordan de snakker om fremtiden. Jeg leter med lys og lykte etter uttalelser eller kroppsspråk som indikerer muligheter. Her er svaret:

Ja, det er håp for de fleste!

Med det mener jeg at de fleste par kan få økt forståelse, bedre kommunikasjon, bli mer samkjørt i forhold til sex og få det bedre sammen. Av og til opplever par å bli forelsket på nytt – det er helt sant.

Her er faktorer som innvirker på mulighetene:

  • Om de har barn som knytter dem sammen
  • Om de innerst inne bryr seg om hverandre og vil hverandre vel
  • Om de kan huske at de har hatt det bra sammen, tidligere
  • Om begge kan se at de selv har et medansvar for at det har blitt som det har blitt
  • Om begge har en viss evne til å gjøre ting annerledes
  • Om begge har motivasjon for å prøve

Med dette som utgangspunkt finnes ulike strategier for å styrke parforholdet, fra laveste nivå til de mer omfattende:

  • Sette seg ned sammen og bli enige om å gjøre en snuoperasjon for forholdet. Sette seg felles mål med tiltak for å nå målene. Evaluere og justere underveis. – Som et hvilket som helst prosjekt i arbeidslivet
  • Gå til anskaffelse av hjelpemateriell som bøker, lydbøkersamlivsspill. Bli enige om faste tidspunkter hvor man reserverer tid til å jobbe med dette sammen
  • En eller begge allierer seg med en man har tillit til og forteller om sitt «personlige prosjekt,» som går ut på å bli en bedre partner. Støttespilleren kan bidra i form av å lytte, motivere, støtte og følge opp
  • Samlivskurs / kommunikasjonskurs
  • Samlivsterapeut
  • Familievernkontor

Ikke sjelden opplever jeg at par har ventet lenge med å ta tak i problemene, gjerne fordi den ene ikke har innsett at den andre ikke er fornøyd med situasjonen. Jeg har to råd til den som mener det trengs tiltak:

  1. Vær veldig tydelig overfor partneren din. Det hender jeg møter mennesker som ikke har forstått alvoret før den andre truer med å gjøre det slutt, og får sjokk
  2. Ikke vent for lenge. Jobben blir enklere og resultatene kommer fortere

Hvis du har tenkt på dette og vært usikker på hvordan du skal gå frem, kan det første skrittet være å sende linken til den du mener bør lese den. Jeg ønsker lykke til.

Relevante innlegg:
Har vi SMÅ eller STORE problemer?
Ensom i et parforhold
Han vil ikke bli med til samtaler
Tåler hun ham?
Utdrag fra en parterapi
Oppdrag parterapi
Hender det at løpet er kjørt?

 

Pause fra problemer

Broken down young man at psychotherapist's office

Mange par havner stadig tilbake til de samme temaene og opplever at de utvikler seg til krangler. Kanskje den ene ønsker å snakke om det, mens den andre kvier seg. Det blir ekstra ille hvis man i utgangspunktet hadde det fint, og så fikk den ene en innskytelse om å bringe det på bane. En avvisning her, og krangelen er fort i gang. Her er mulighet for løsning:

Se for dere en hylle på veggen i stua. På hyllen står et ukjent antall bokser. Boksene har etiketter merket med overskriften på deres vanskelige temaer, for eksempel:

Noen par har mange temaer, andre har få. Bli enige om på forhånd når dere skal ta ned en boks, slik at begge er forberedt og innstilt. Se Å ramme inn en samtale. Bli enige om hvilken boks/hvilket tema. Se for dere at boksen blir satt på bordet foran dere og åpnet opp. Opp av boksen kommer tanker, følelser, meninger, ønsker og behov. Begge deler det dere har på hjertet. Hvis det er mye å holde styr på, se Problemhåndteringsmodellen.

Det kan hende man ikke kommer i mål innen den avtalte tiden. Å komme i mål kan innebære felles forståelse, konklusjon og avtale. Andre ganger kan det å komme i mål, innebære behandling av sår som ikke vil gro, unnskyldning og forsoning. Uavhengig av om dere har kommet i mål når tiden er ute, lukkes boksen (les: man tar inn over seg at samtalen er over og omstiller seg). Man setter boksen tilbake på hyllen, der den blir stående til man er enige om å ta den ned igjen. Noen par lurer på hvor ofte man bør ha slike «rammesamtaler». Det er veldig individuelt for hvert par, men et utgangspunkt kan være 1 gang i uken.

NB! Med alle boksene lukket og trygt forvart på hyllen, skal man være gode venner. Dette er tiden for å være positiv, vennlig, omsorgsfull og kjærlig. Det er bra for deg og det er bra for parforholdet ditt. -Det blir fryktelig strevsomt å ha alle boksene fremme og åpne til enhver tid, som noen par har. For de fleste blir det overveldende, også for den som har størst behov for å snakke.

Sørg for å ta pause fra problemer.

Relevante innlegg:
Hva velger du å tenke på?
Hold munn!
Smil!
Ikke-tema

Time-out

«Mamma, hvorfor bader ikke pappa?»

Mother with children in swimming pool

Familien var på ferie. De hadde utforsket hotellets fasiliteter og funnet frem til svømmebassenget. Den eldste trente stupeteknikk, den mellomste dykket og den yngste hang rundt halsen på mamma’n. Pappa’n satt i en strandstol fordypet i en iPad.

«Mamma, hvorfor bader ikke pappa?» spurte plutselig dykkeren. Jeg vet ikke hva moren svarte, men datteren fortsatte å dykke. Det var et spørsmål til ettertanke: moren hadde flere svarmuligheter, her er to:

Alternativ 1

«Pappa? Han liker ikke å bade, han. Han synes det er morsommere å være på iPaden sin – som vanlig. Gå og spør hvorfor han ikke heller vil bade sammen med oss, enn å sitte på iPaden!»

Alternativ 2

«Pappa er ikke like glad i å bade som mamma. Nå kan han sitte og hvile seg litt, og så vet jeg at han vil bli med og spille bordtennis etterpå.»

Hva ville du svart?

Relevante innlegg:
Skål for mamma!
«Pappa er litt egoistisk på mamma sine vegne»
Barneoppdragelse – på din eller min måte?

 

Older Posts