Trine Huseby

19 Results for "barneoppdragelse"

Barneoppdragelse – på din eller min måte?

Posted on April 7, 2013

Angry Upset Family Having Argument At Home

Uenige om barneoppdragelse? Den ene for mild og den andre for hard? Begge vil det beste for barna, men er uenige i fremgangsmåten? Dette er veldig vanlig; jeg møter mange foreldre som strever med det samme. Som regel er hverken den ene eller den andre måten i rendyrket form, den beste for barna. Til stor overraskelse for mange mødre og fedre. Oftest er det en kombinasjon av «den myke» og «den harde» måten. Et begrep som illustrerer dette godt, er «jernhånd i silkehanske.»

Jernhånden symboliserer foreldrenes myndighet og besluttsomhet. Foreldrene er kompromissløse i det de har bestemt. De lar seg ikke vippe av pinnen av barnets argumentasjon eller dårlig samvittighet. (Det er selvfølgelig mulig å revurdere og ombestemme seg, det er ikke det vi snakker om her). Silkehansken symboliserer den kjærlige og omsorgsfulle måten myndigheten blir utøvet på. Myndigheten blir ikke utøvet av hensyn til foreldre som tenker mest på seg selv eller som har behov for å demonstrere makt – den blir utøvet av hensyn til barnets beste – på lang sikt. En slik kjærlig og omsorgsfull måte å utøve myndighet på, vil gjenspeiles i stemme, ansiktsuttrykk og kroppsspråk.

Eksempel: Jørgen og foreldrene er på kjøpesenter. Jørgen spør om å få et spill han ønsker seg. Foreldrene kan si ja eller nei. Noen foreldre sier nei, men gir allikevel etter for press. På sikt vil dette være veldig uheldig for Jørgen. Han vil lære seg en forhandlingsmetodikk og et samspill som ikke er til sitt eget beste, selv om han oppnår å få spillet her og nå. I tråd med «jernhånd i silkehanske,» kan foreldrene, som ikke har tenkt å kjøpe spillet, svare noe sånt som: «Jeg skjønner at du har veldig lyst på det spillet, vennen min. Det var et veldig spennende spill. Men jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe noe spill nå. Det var dumt for deg, men du får heller ønske deg det neste gang du skal få noe. Vil du at vi skal se mer i denne butikken, eller skal vi gå videre nå?»

Det som ofte skjer uten at foreldrene er bevisste på det, er at hvis den ene (oftest pappa) synes at den andre (oftest mamma) er for mild overfor barna, så kompenserer den ene med å bli enda hardere. Eller omvendt; den andre kompenserer med å bli enda mildere. Det er vanskelig å si hvor det hele startet, men det er av underordnet betydning. I det øyeblikk foreldrene får innsikt i denne dynamikken, kan de gjøre en snuoperasjon i sin tilnærming til barnet:

  • Den som pleier være mest mild, forsøker å bli mer «jernhånd»
  • Den som pleier være mest hard, forsøker å bli mer «silkehanske»                                            

I sin streben etter å få til dette, kan foreldrene fort falle for fristelsen å observere hverandre med kritisk blikk og anklage hverandre for ikke å få det til 100%. Ikke gjør det. -La det heller gå sport i at begge jobber mot hvert sitt mål, til deres felles barns beste. Klarer foreldrene det, vil effekten for barnet være som Kinderegget:

  1. Samkjørte foreldre                                                                                                      
  2. Tydeligere grenser                                                                                                                  
  3. Mer kjærlighet og omsorg

Lykke til med barneoppdragelse «på VÅR måte!»

Relevante innlegg:
Foreldresamtalen
Streng pappa / ettergivende mamma
Han er for streng med barna!

Barneoppdragelse – konkrete råd

Posted on April 7, 2013

happy friends having fun together
Som ung mor fikk jeg et råd av en annen mor som hadde eldre barn.  Det har vært til oppmuntring gjennom mange vanskelige situasjoner:

«Husk at man vokser med oppgavene!»

Mange foreldre jeg har snakket med, har hatt glede av boken «De utrolige årene» av Webster-Stratton (2007).  Den tar for seg konkrete problemer og gir konkrete råd, om for eksempel:

  • Barn som «ikke hører»
  • Straff og belønning
  • Leggerutiner
  • Stjeling
  • Lyving
  • Sengevæting

«Jeg hadde aldri skjønt det før»

Love. Beautiful couple at home

Dette paret er til sin 10. og siste samtale. De tok kontakt fordi de var venner, ikke kjærester. Det første svangerskapet hadde kommet litt brått på, og de ble foreldre før de rakk å finne formen som kjærester. Og så hadde tiden gått.

I tiden før de søkte hjelp, irriterte de seg over hverandre stadig mer og snakket ikke så bra sammen lenger. Etter at han hadde møtt kolleger på fritiden mens hun var på reise, var hun blitt usikker på om hun kunne stole på ham.

Det ble raskt avklart at de to var oppriktig glad i hverandre. De hadde høy motivasjon for å få det bra sammen, og de ønsket fremfor alt å bli kjærester. Mens paret lærte kommunikasjonsteknikk og fikk hjelp til å forstå hverandre bedre, jobbet vi oss systematisk nedover listen med deres temaer: tillit, barneoppdragelse, seksualitet, ekteskap, likeverd.

Vi møttes annen hver uke. Da vi kom til temaet seksualitet, viste det seg at det var stillstand. Det kunne være en gang i året eller så. Begge hadde slått seg til ro med det – sa de. Men av en eller annen grunn hadde det havnet på listen. På oppfordring kunne paret beskrive hvor bra det hadde fungert i starten. Og hvor høy terskelen hadde blitt med tiden. Nølende kunne de også beskrive hvordan de kunne ønske seg det nå. På bakgrunn av dette laget vi en fremdriftsplan.

Trinn for trinn nærmet de seg hverandre. Han erkjente at dette var noe han hadde lengtet etter. Hun erkjente behov for bekreftelse på at hun var attraktiv. Det nye fokuset innebar flørting, humor og kjærtegn i hverdagen. De satte en dato for «debuten», og hadde avtalt å ikke ha for store forventninger. Herfra gikk det bare én vei.

Vi fullførte listen med temaer. Paret var enige om at de kommuniserte bra og forsto hverandre godt. Vi avsluttet pareterapien og avtalte å treffes for en oppsummering etter 3 måneder. Dette er den 10. samtalen. Når vi kommer til temaet seksualitet, ser hun undrende ut og sier at det virker som seksualiteten henger sammen med alt det andre:

«Jeg hadde aldri skjønt det før. Hvor viktig sex er for nærheten»

Slik kan en solskinnshistorie avsluttes. Når paret takker for seg, er jeg minst like takknemlig.

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Utdrag fra en parterapi
Oppdrag parterapi

Er det håp for oss?

Posted on June 26, 2017

Jeg møter mange par der en eller begge lurer på om det er håp for forholdet. Det de forteller, er gjerne:

I prosessen med å avklare mulighetene, ser vi på utgangspunktet deres da de ble sammen, hva som har gjort at det ble vanskelig, hvordan de er i stand til å håndtere utfordringer og hva som er deres potensial. Jeg registrerer hvordan paret forholder seg til hverandre, hvordan de er preget av skuffelse over at det har blitt som det har blitt, og ikke minst hvordan de snakker om fremtiden. Jeg leter med lys og lykte etter uttalelser eller kroppsspråk som indikerer muligheter. Her er svaret:

Ja, det er håp for de fleste!

Med det mener jeg at de fleste par kan få økt forståelse, bedre kommunikasjon, bli mer samkjørt i forhold til sex og få det bedre sammen. Av og til opplever par å bli forelsket på nytt – det er helt sant.

Her er faktorer som innvirker på mulighetene:

  • Om de har barn som knytter dem sammen
  • Om de innerst inne bryr seg om hverandre og vil hverandre vel
  • Om de kan huske at de har hatt det bra sammen, tidligere
  • Om begge kan se at de selv har et medansvar for at det har blitt som det har blitt
  • Om begge har en viss evne til å gjøre ting annerledes
  • Om begge har motivasjon for å prøve

Med dette som utgangspunkt finnes ulike strategier for å styrke parforholdet, fra laveste nivå til de mer omfattende:

  • Sette seg ned sammen og bli enige om å gjøre en snuoperasjon for forholdet. Sette seg felles mål med tiltak for å nå målene. Evaluere og justere underveis. – Som et hvilket som helst prosjekt i arbeidslivet
  • Gå til anskaffelse av hjelpemateriell som bøker, lydbøkersamlivsspill. Bli enige om faste tidspunkter hvor man reserverer tid til å jobbe med dette sammen
  • En eller begge allierer seg med en man har tillit til og forteller om sitt «personlige prosjekt,» som går ut på å bli en bedre partner. Støttespilleren kan bidra i form av å lytte, motivere, støtte og følge opp
  • Samlivskurs / kommunikasjonskurs
  • Samlivsterapeut
  • Familievernkontor

Ikke sjelden opplever jeg at par har ventet lenge med å ta tak i problemene, gjerne fordi den ene ikke har innsett at den andre ikke er fornøyd med situasjonen. Jeg har to råd til den som mener det trengs tiltak:

  1. Vær veldig tydelig overfor partneren din. Det hender jeg møter mennesker som ikke har forstått alvoret før den andre truer med å gjøre det slutt, og får sjokk
  2. Ikke vent for lenge. Jobben blir enklere og resultatene kommer fortere

Hvis du har tenkt på dette og vært usikker på hvordan du skal gå frem, kan det første skrittet være å sende linken til den du mener bør lese den. Jeg ønsker lykke til.

Relevante innlegg:
Har vi SMÅ eller STORE problemer?
Ensom i et parforhold
Han vil ikke bli med til samtaler
Tåler hun ham?
Utdrag fra en parterapi
Oppdrag parterapi
Hender det at løpet er kjørt?

 

Pause fra problemer

Broken down young man at psychotherapist's office

Mange par havner stadig tilbake til de samme temaene og opplever at de utvikler seg til krangler. Kanskje den ene ønsker å snakke om det, mens den andre kvier seg. Det blir ekstra ille hvis man i utgangspunktet hadde det fint, og så fikk den ene en innskytelse om å bringe det på bane. En avvisning her, og krangelen er fort i gang. Her er mulighet for løsning:

Se for dere en hylle på veggen i stua. På hyllen står et ukjent antall bokser. Boksene har etiketter merket med overskriften på deres vanskelige temaer, for eksempel:

Noen par har mange temaer, andre har få. Bli enige om på forhånd når dere skal ta ned en boks, slik at begge er forberedt og innstilt. Se Å ramme inn en samtale. Bli enige om hvilken boks/hvilket tema. Se for dere at boksen blir satt på bordet foran dere og åpnet opp. Opp av boksen kommer tanker, følelser, meninger, ønsker og behov. Begge deler det dere har på hjertet. Hvis det er mye å holde styr på, se Problemhåndteringsmodellen.

Det kan hende man ikke kommer i mål innen den avtalte tiden. Å komme i mål kan innebære felles forståelse, konklusjon og avtale. Andre ganger kan det å komme i mål, innebære behandling av sår som ikke vil gro, unnskyldning og forsoning. Uavhengig av om dere har kommet i mål når tiden er ute, lukkes boksen (les: man tar inn over seg at samtalen er over og omstiller seg). Man setter boksen tilbake på hyllen, der den blir stående til man er enige om å ta den ned igjen. Noen par lurer på hvor ofte man bør ha slike «rammesamtaler». Det er veldig individuelt for hvert par, men et utgangspunkt kan være 1 gang i uken.

NB. Med alle boksene lukket og trygt forvart på hyllen, skal man være gode venner. Dette er tiden for å være positiv og vennlig. Det er bra for deg og det er bra for parforholdet ditt. -Det blir fryktelig strevsomt å ha alle boksene fremme og åpne til enhver tid, som noen par har. For de fleste blir det overveldende, også for den som har størst behov for å snakke.

Sørg for å ta pause fra problemer.

Relevante innlegg:
Hva velger du å tenke på?
Hold munn!
Smil!
Ikke-tema

Time-out

«Mamma, hvorfor bader ikke pappa?»

Mother with children in swimming pool

Familien var på ferie. De hadde utforsket hotellets fasiliteter og funnet frem til svømmebassenget. Den eldste trente stupeteknikk, den mellomste dykket og den yngste hang rundt halsen på mamma’n. Pappa’n satt i en strandstol fordypet i en iPad.

«Mamma, hvorfor bader ikke pappa?» spurte plutselig dykkeren. Jeg vet ikke hva moren svarte, men datteren fortsatte å dykke. Det var et spørsmål til ettertanke: moren hadde flere svarmuligheter, her er to:

Alternativ 1

«Pappa? Han liker ikke å bade, han. Han synes det er morsommere å være på iPaden sin – som vanlig. Gå og spør hvorfor han ikke heller vil bade sammen med oss, enn å sitte på iPaden!»

Alternativ 2

«Pappa er ikke like glad i å bade som mamma. Nå kan han sitte og hvile seg litt, og så vet jeg at han vil bli med og spille bordtennis etterpå.»

Hva ville du svart?

Relevante innlegg:
Skål for mamma!
«Pappa er litt egoistisk på mamma sine vegne»
Barneoppdragelse – på din eller min måte?

 

Foreldresamtalen

Posted on March 13, 2016

Happy young parents playing with cute children on sofa

De fleste foreldre vet hva som skal til. De har lest og lært og gjør så godt de kan. Kanskje enige om målsetninger, men uenige om veien til målet. Det er ikke det største problemet.

Mange foreldre er slitne. De mangler overskudd til å sette opp regler, inngå avtaler med barna og følge opp. De har ikke krefter til å gjennomføre alt de gjerne ville.

I stedet for kontinuerlig kamp for å leve opp til egne idealer, foreslås realitetsorientering, bevisste valg og innsats tilpasset kapasitet. Gjør dere klar for foreldresamtalen. Den krever et minimum av overskudd, en arena utenfor hjemmet og ro til å snakke uforstyrret i inntil 3 timer. For å komme i havn med konklusjoner som begge vil følge lojalt, er det av stor betydning at samtalen er strukturert. Arbeid dere systematisk gjennom følgende spørsmål:

  • Hvilke kamper skal vi kjempe? Og hvilke skal vi ikke kjempe..?
  • Hvilke områder skal vi fokusere på dette semesteret? Og hvilke skal vi vente med til neste semester..?
  • Hvilke konsekvenser kan vi bli enige om? Hvilke konsekvenser kommer vi ikke til å klare å følge opp?
  • Hvordan kan vi sikre oss litt avlastning, så vi får pause og tid til å hente oss inn?
  • Hvilke aktiviteter kan vi velge bort, så vi får mer ro i hverdagen?
  • Hvordan kan vi støtte og inspirere hverandre, heller enn å anklage? Kappes om å hedre hverandre
  • Hva er din styrke som mamma? Og din styrke som pappa?
  • Når skal vi evaluere? Sikre at vi løfter blikket sammen og ser på det fra et overordnet perspektiv?

Les om snuoperasjon for foreldre her Streng pappa / ettergivende mamma

Relevante innlegg:
Småbarnsfase og parforhold
Barneoppdragelse på din eller min måte?

Han ønsker sex

Posted on August 23, 2015

romantic couple kissing while holding ice cream

En helt vanlig dag på jobben møter jeg ulike par som ønsker hjelp til å kommunisere bedre og krangle mindre. «Og kanskje forstå hverandre bedre?» spør jeg. Et vesentlig element for bedre kommunikasjon. «Ja,» bekrefter paret. De vil gjerne forstå hverandre bedre.

Jeg sjekker ut hvilke forventninger par har til parterapi, hva de har av potensial og hva de strever med. Parene presenterer sine problemer. Ofte varsomt og med respekt for hverandre. Ikke sjelden nevner én av dem: sex.

Vi pleier å starte med et enklere tema. -Som uenighet om arbeidsfordeling eller hvordan forholde seg til barna. Parene kommer tilbake flere ganger, og vi jobber oss systematisk nedover listen med problemer, mens jeg hele tiden har fokus på kommunikasjon og dypere innsikt.

På et punkt tvinger temaet seg frem: Han ønsker sex. Det blir lite greie på det. Hun har dårlig samvittighet. Slik har det ofte vært en stund. -Slik er det for par jeg møter en helt vanlig dag på jobben. Det er ikke par der han presser seg til sex; han ønsker at hun skal ha lyst. Det er ikke par der han velger å søke sex andre steder (jeg møter disse parene også), han avfinner seg med situasjonen. På en helt vanlig dag møter jeg par der han venter og håper – og har gjort det lenge.

Han får fortsatt impulser som setter i gang fantasien. Han har fortsatt drømmer og lengsler. Han kan kjenne forventning og spenning. Men der tar det slutt. Han får ikke dekket sitt naturlige og og normale behov for nærhet, nytelse og tilfredsstillelse.

Han ønsker det – sammen med henne: kjenne den varme og myke huden hennes, alle tanker til side, energi og nytelse, nærhet og hengivenhet. Når hun ikke har lyst, kan det være det samme.

«Nei – sier jeg til disse parene. Det kan ikke være det samme»

Man skal ikke hoppe over sex på listen med problemer. Sex er ett av de grunnleggende fundamentene et parforhold bygger på. Det er i parforholdet man skal finne nærhet, tilknytning og dekke behov. -Også fysiske. Sex fungerer som et lim som binder de to sammen. Som gjør dem til et sterkt og solid par. Som gjør «hjemme» til en trygg havn.

På en helt vanlig dag på jobben, hjelper jeg par til å håndtere temaet sex. Vi sørger for at begge innser hvor viktig sex er for parforholdet. Kanskje har de ulike behov og ulike preferanser – og så endte de opp med lite sex eller ingen sex. Et velfungerende forhold er ikke på den enes premisser. Det baserer seg på hva som er bra for paret. For mange er dette et nytt perspektiv«Jeg blir ikke med på sex for å være grei, jeg har sex fordi det er bra for parforholdet mitt.»

Når sex er et problem, ser vi på dårlige erfaringer og vi leter etter muligheter. Vi finner ut hvordan det skal fungere i en overgangsfase, til paret er «på sporet». Det fine med overgangsfaser, er at det er stor takhøyde. Det er rom for å prøve og feile. Det kan bli praktisk og teknisk, og det kan bli uvant og morsomt. Ikke minst kan det bli godt.

På en helt vanlig dag på jobben, kan et par komme tilbake og si at de har kommet på sporet. Neste innlegg: Hun har lyst til å ha lyst 

Ble du inspirert? Info om «Lyst til å ha lyst» kurs i Sandvika her og Inspirasjonsweekend for kvinner på Sundvolden Hotel her

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Spontan eller planlagt sex?
Ikke glem mannen din
Veien til kvinnens hjerte
Riktig rekkefølge
Sex og samspill
Surprise!

Hun overbeskytter barna

sad daughter hugging his mother

«Kona mi er verdens beste mamma, det er ikke det. Men hun er redd for å slippe barna løs og la dem gjøre helt vanlige ting. Det begrenser både barna og meg. Hun er redd når de klatrer i trær, når de sykler eller svømmer. Hun er også redd når vi er på bilturer uten henne, at det skal skje oss noe. Det er ganske slitsomt, og vi får selvfølgelig en del krangler på grunn av det. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slappe av litt mer?»

Til mannen som har en overbeskyttende kone

Selve frykten er det vanskelig for deg å gjøre noe med. Kanskje kan hun ha nytte av et foredrag av Ingvard Wilhelmsen om kognitiv atferdsterapi. Forhåpentligvis vil den avta i takt med barnas utvikling og at de behersker flere situasjoner på egen hånd. Det du imidlertid kan gjøre noe med, er å finne ut sammen med henne hvor stor plass frykten skal få i forhold til deg og barna.

  • Det kan være en idé å sammenligne seg med andre familier med barn på samme alder, og se hvor mye barna får lov til å utfolde seg. Det kan være lurt av henne å justere seg i forhold til dette.
  • Det kan være en idé å stille spørsmål på foreldremøter og høre hvordan andre foreldre tenker. Kanskje kan det være til hjelp for henne å høre hvordan andre ansvarlige foreldre vurderer.
  • Det kan være en idé å høre med ansatte i barnehage, skole eller helsestasjon og høre hva de tenker er forsvarlig og ikke. Det kan være til støtte for henne når hun skal klare å gi slipp på kontrollen.
  • Kanskje du kan komme henne i møte ved å inngå kompromisser på de områdene hun er aller mest bekymret. F.eks. ved å holde fartsgrensene når dere kjører bil. Og avtale at hun ikke skal kontrollere deg og barna ved å ringe og spørre hvordan det går, eller forvente at du skal rapportere til henne.
  • Kanskje kan det være til hjelp at dere snakker om ting som skal skje på forhånd, slik at hun er forberedt. Og at dere avtaler at du kan være den som følger opp barna når de eksponerer seg, og at hun forsøker å rette oppmerksomheten sin mot andre ting.

Det verste du kan gjøre, er nok å avvise frykten hennes og ikke forholde deg til den. Det ville sannsynligvis bare gjøre det hele verre, ved at hun mistet tillit til deg og ble alene med problemet sitt. Jeg tror det beste du kan gjøre, er å vise kona di at du tar henne og frykten hennes på alvor, uten å bli med på hennes premisser. Her er det kompromisser og avtaler som gjelder. Hvis dere ikke kommer noen vei, søk hjelp ved det lokale familievernkontoret. Her møter dere fagpersoner som hjelper foreldre med vanskelige temaer.

Relevante innlegg:
Barneoppdragelse – på din eller min måte?
Streng pappa/ettergivende mamma

 

I gode og onde dager

Groom wears the ring on the finger of the brideÉn av grunnene til at jeg møter par med sterk overbevisning og stor optimisme, er at jeg har kunnskap om hva som skal til. En annen er resultater fra arbeid med par. Og så er det den tredje grunnen: personlig erfaring.

I dag har vi vært kjærester i 30 år. Noen ganger kan det være ganske flaut – for eksempel på russejubileum. Det må jo se forferdelig kjedelig ut. Andre ganger er man stolt, for eksempel fordi barna aldri trengte å bekymre seg for om mamma og pappa skulle skilles.

Det har vært gode og onde dager. Vi har hatt ulike standarder for hva som er rent og ryddig i hjemmet vårt. Det endte med kompromiss. Vi har hatt vanskelig for å bli enige om ansvarsfordeling. Det endte med skjevfordeling. Vi har hatt ulik tilnærming til barna og uenigheter om barneoppdragelse. Det resulterte i tre flotte barn. Vi er i utakt på hvor ofte og hvor mye det skal snakkes. Det har blitt mye snakking. Begge synes ofte at vi selv har rett, og at det er den andre som er urimelig. Problem not solved…

Bakom alt dette har det alltid vært kjærlighet. Det har aldri vært aktuelt å gå når det var vanskelig. Vi har både vært på kommunikasjonskurs og snakket med samlivsterapeut; han sa vi klarte oss bra. Det føltes definitivt ikke sånn der og da, og jeg ble veldig flau da han spurte hva vi jobber med.

Som personer er vi veldig ulike. Da vi tok NRK’s partest, var konklusjonen at vi ikke passer sammen. Ikke overraskende. Men én ting har vi felles, vi tror ikke blindt på slike tester. Vi passer ikke sammen, men vi har tilpasset oss.

Tålmodighet er en dyd, har vi begge innsett. -Og så har vi hatt flaks. Vi ser «paret» som en 3. part i forholdet vårt. Vi har kommet til den 3. av Kjærlighetens tre porter. Her kommer bonusen! Det blir bedre og bedre.

Personlige innlegg:
En bryllupsdag fra eller til
Kommunikasjonskurs? Nei takk
True love

Older Posts