Trine Huseby

92 Results for "Hjelp vi"

Hjelp, vi flytter sammen!

Posted on October 6, 2013

Tre unge samboerpar deler erfaringer, utfordringer og gleder

 IMG_1212 (2)

Nils Gunnar (22) studerer farmasi ved UiO og Maja (22) studerer jus ved UiO. Bor i Oslo, samboere i 2 ½ år

1.  Hva er største utfordring?
Nils Gunnar: Da man bor sammen kan ofte irritasjon gå utover samboer siden man lever tett sammen.
I tillegg kan det med fulltidsstudier og jobb på forskjellige ukedager være vanskelig å få nok tid til hverandre.
Vi er jo også forskjellige, da Maja er et A-menneske, mens jeg er et B-menneske noe som kan være en utfordring.
Maja: At man er realistisk fra starten av hva det innebærer. Ellers synes jeg det er viktig å gi hverandre nok rom, noe jeg føler vi har fått til fint!

 

2.  Hva er ditt beste tips for å lykkes?
Nils Gunnar: Selv om man bor sammen er det viktig at man setter av tid til hverandre og finner på ting sammen. Men det er like viktig at man setter av tid til venner, hobby og seg selv. Finne en balansegang. Respektere hverandre.
Maja: Her må jeg si meg enig! I tillegg er det fint med felles bankkort til fellesutgifter så blir ikke det økonomiske et irritasjonsmoment.

 

3.  Hva er det beste med å bo sammen?
Nils Gunnar: At man ser hverandre hver dag. God mat. Koselig. Trygghet

Maja: Det beste med å bo sammen er at det er koselig, og gir en trygghet. I tillegg er det lettere å gjøre hverdagslige ting sammen, eksempelvis løper og går vi på ski sammen.

 

IMG_2469

Ola Breilid (22) studerer grunnskolelærerutdanning på HiB og Anna Nikoline Særvold Bang (22) går 2. året på petroleum-og prosessteknologi ved UiB. Bor i Bergen, samboere i ca 2 ½ år

1. Hva er største utfordring? 
Ola: Det kan være vanskelig å finne på andre ting enn det hverdagslige. Er fort gjort å holde seg til å spise middag sammen og se på TV på kvelden.

Anna Nikoline: At en glemmer å finne på ting sammen; forholdet blir “hverdagslig”.

2.  Hva er ditt beste tips for å lykkes? 
Ola: Forsøke å planlegge noe hyggelig å finne på i løpet av hver uke. Og for all del ikke handle sammen uten handleliste!

Anna Nikoline: Finne på ting i hverdagen som ikke bare inkluderer middag, tv og sofa; f.eks. en spontantur på kino, tur til byen, eller finne på sosiale ting sammen, og ikke bare hver for seg. I tillegg til å dele på husvask og matlaging..

3.  Hva er det beste med å bo sammen? 
Ola: Å alltid ha en å kunne snakke med, uansett hva det gjelder.

Anna Nikoline: Får et mer seriøst forhold, har alltid en å komme hjem til, si god natt og god morgen til, får sjansen til å dele hverdagslige gleder og problemer, og får sett hverandre ofte.

 

bilde 1

Hanne Jacobsen (22) sykepleier ved Haukeland Universitetssykehus og Christian Kjennerud (22) studerer jus ved UiB. Bor i Bergen, samboere i 3 år

1.  Hva er største utfordring?
Hanne: At vi dedikerer alt for mange kosetimer i sofaen foran tv’en på ettermiddag/kveldstid, når vi egentlig burde trent, lest lekser, ryddet i huset etc. Har aldri sittet så mange timer foran tv’en som etter vi flyttet sammen.
Christian: Å planlegge dagene og ukene, da vi begge gjør mye forskjellig.

 

2.  Hva er ditt beste tips for å lykkes?
Hanne: Gjør husarbeid og lag middag sammen. Å lage middag er kvalitetstid, og å dele på husarbeidet gjør at den ene ikke trenger å irritere seg over skjevfordeling av arbeidsoppgavene. Dra på tur sammen, koble gjerne av med f.eks en telttur når tiden strekker til.
Christian: Vær flink til å be venner over på besøk, og vær sosiale sammen.

 

3.  Hva er det beste med å bo sammen?
Hanne: Å kunne sovne og våkne sammen.
Christian: Å kunne ha et eget liv sammen, uten å måtte ta hensyn til andre familiemedlemmers planer (som vi måtte før vi flyttet sammen).

 

Et lite tips fra samlivsterapeuten: ungdom som skal flytte hjemmefra, anbefales å bo for deg selv en periode først, ca 1 år. Identitetsutvikling er en prosess hvor man skal finne ut hvem man er, helt på egenhånd. Å bo for seg selv gir mulighet for å finne ut hva som er dine verdier, hva du trives med og hvordan du liker å organisere livet ditt og hverdagen din. Hvis begge har vært gjennom denne prosessen før man blir samboere, har man bedre forutsetninger for et likeverdig forhold og felles prioriteringer når man skal innrette seg sammen. 

 

Ikke ta viktige beslutninger når du er i krise


Det kan virke veldig opplagt, men når man er midt i en krise er det ikke alltid man ser det selv. Årsaken er selvsagt at man i en kritisk fase er overveldet av følelser og stress, og ikke i stand til å ta rasjonelle, langsiktige og kloke valg.

Rett som det er, møter jeg par som har pusset opp hus over evne, slik at både helse og økonomi står på spill – og så blir de usikre på parforholdet. Eller foreldre som får store bekymringer for ett av barna, og begynner å lure på om de skal gå fra hverandre. Barna trenger ikke det akkurat da. Det kan være problemer på arbeidsplassen, og så stiller man spørsmålstegn ved parforholdet. Ikke gjør det. Vent til du har ro og oversikt. Vurder å søke hjelp.

Sørg for at VIKTIGE avgjørelser blir RIKTIGE avgjørelser

«Jeg kjenner ingen andre som er sånn vi er»

Posted on October 7, 2017

Portrait Of Young Woman Embracing Her Boyfriend From Behind

«Hei. Vi er et par som har noen utfordringer i forholdet vårt, og føler at vi trenger hjelp. Vi vil gjerne prøve tilbudet ditt, for å se om du kan få oss på rett kjøl igjen. Så om du kan kontakte meg for en nærmere avtale, hadde det vært supert. Med vennlig hilsen…»

Mailen kom fra en mann i 40-årene. Vi startet med parterapi og møttes 10 ganger. Noen ganger var det trist, noen ganger lo vi godt sammen. Andre ganger var det ukomfortabelt, og etterpå befriende. Paret delte det de strevde med, fikk ny innsikt og gikk hjem og jobbet med seg selv. De fikk hjemmeoppgaver og leverte. Slik holdt vi på fra juni til november, og paret kom i mål.

De har begynt å snakke sammen – og for å få litt fart på temaene, gikk de til innkjøp av Fuelbox med spørsmål til par. De har fått barna over i egen seng og har regelmessig sex. De har begynt å bruke barnevakt, og i desember hadde de sin første reise som par. De forteller at de flørter, tøyser og tuller i hverdagen.

«Jeg kjenner ingen andre som er sånn vi er»

… sier han og ser fornøyd ut. Det er ikke gjort i en håndvending å snu holdninger og endre praksis. Men med oppriktig kjærlighet, motivasjon og tålmodighet viser det seg rett som det er muligheter man kan ta tak i og forvandle til positive erfaringer. Se for deg en rød løper rullet ut foran paret, les mer her Rød løper.

Kan alle komme på rett kjøl igjen? vil noen lure. Det ærlige svaret er: nei – dessverre.

Relevante innlegg:
Jeg har mistet følelsene
Jeg tør ikke ta det opp med ham
Jeg kan jo bare gjøre det slutt
Hva velger du å tenke på?
Ikke vent for lenge!

«Vi har funnet løsningen!»

Posted on May 30, 2017

…. sier kvinnen: «Det er de rammesamtalene hver uke». Hun slår det fast og hun virker lettet. Han sier seg enig. Paret har gått i parterapi og lært ulike verktøy og nye strategier.

Kvinnen beskriver hvordan de hadde det før; det var følelsesmessig kaos og kommunikasjon som ikke fungerte. Hun sier det som hjelper nå, er at hun vet de skal ha samtale:

«Da har jeg en knagg å henge det på»

Hun har lenge tatt ansvar for kommunikasjonen, noe som har resultert i at begge har oppfattet det som mas. -Inntil hun sluttet å ta dette ansvaret, og ble gående med sine bekymringer alene. Noe som heller ikke er bra for paret.

«Løsningen» er ikke løsningen på alle parets problemer. Hun skulle ønske at han tok initiativ til samtalen og at han valgte tema. Noe han er mer enn villig til – han kommer bare ikke på det av seg selv, som henne. Problemet er ikke større enn at hun har bedt ham velge tema – og han har valgt tema: økonomi. Paret hadde snakket om temaet i den avtalte tiden og kommet frem til en konklusjon de kunne enes om. De avsluttet som venner i henhold til avtalen.

De mest krevende temaene sparer de fortsatt til parterapien. Vårt felles mål er at «løsningen» på sikt skal fungere for alle temaer, at de to er gode venner mellom samtalene, og tar pause fra problemer i mellomtiden.

Relevante innlegg:
«Topp tre» teknikker

Inspirasjonsweekend for kvinner

Posted on April 2, 2017

Uskyldige kjærtegn, romantisk flørt og lystig sex – what’s in it for me?

Kom alene eller ta med venninner på en uforglemmelig weekend og få inspirasjon som setter spor i hverdagen! Med fokus på parforhold og potensial, i en trygg gruppe ledet av en erfaren terapeut, tar vi for oss temaer som opptar kvinner:

  • Fire viktige faktorer for parforholdet
  • Kommunikasjon med effekt
  • Hva ønsker DU å få ut av samlivet?
  • Bli kjent med egen seksualitet
  • Lyst til å ha lyst? Finn din egen motivasjon!

Arrangementet vil finne sted i vakre omgivelser på Sundvolden Hotel. Undervisningen er basert på forskning og kunnskap om samliv og samspill, og består av: forelesning, film, historier fra parterapi, individuelt kartleggingsmateriell, verktøy og gruppediskusjon. Deltakelse i samtaler er 100% frivillig; som deltaker skal man kjenne full trygghet og deler kun det man selv måtte ønske. Innhold og form vil bli skreddersydd til den enkelte gruppe – med én overordnet intensjon: hver eneste kvinne skal reise inspirert hjem til sin partner.

PROGRAM
  • Kick-off før middag fredag kveld
  • Tre timers session lørdag mellom lunsj og middag
  • En times session søndag etter frokost
  • 45 min. individuell veiledning etter oppsatt plan

Utenom oppsatt program velger du selv hvordan du ønsker å disponere tiden: mingling, alenetid, tur til Kongens Utsikt, teste ut hotellets treningsstudio, SPA eller boblebad i parken – her er mulighet for å lade batteriene!

  • 4-12 deltakere
  • Sted: Sundvolden Hotel
  • Datoer settes fortløpende ved fire påmeldte
  • Pris: 2500,- ekskl. opphold (pris opphold, se på hotellets hjemmeside)

Påmelding inspirasjonsweekend: post@trinehuseby.no
Booking av rom direkte til hotellet: www.sundvolden.no

Arrangør: samlivsterapeut Trine Huseby. Kilde i NettavisenKK.no, VG, Dagbladet, Aftenposten.
Har du spørsmål, ta gjerne kontakt!

Your Name (required)

Your Email (required)

Subject

Your Message

Har vi SMÅ eller STORE problemer?

316382
For den som opplever problemer i samlivet, kan det være vanskelig å vite om de er små eller store. Noen par oppsøker hjelp og sier: «Dette er håpløst», som for å forberede terapeuten. Andre sier unnskyldende: «Våre problemer er sikkert helt banale».

Det finnes ingen entydig definisjon av små og store problemer. Det avhenger i stor grad av dem som opplever problemene, og blant annet:

  • Tidligere erfaringer
  • Innstilling
  • Ressurser
  • Nettverk

Med egne ressurser og støtte i nettverket, er det gode muligheter for å takle utfordringer. Dersom dette ikke fungerer, kan det være klokt å søke hjelp. Noe av det familievernkontoret eller en samlivsterapeut kan bidra med, er å sortere tanker og følelser, se ting i perspektiv – og hjelp til å se hvordan det vanskelige kan håndteres eller bli til å leve med.

Noen ganger har paret ulik innstilling: den ene opplever problemene i samlivet som store, mens den andre er mer avslappet og tror det vil ordne seg. Erfaring fra arbeid med par, viser at det sjelden er smart å vente, dersom den ene mener det er behov for å søke hjelp. Se «Han vil ikke bli med til samtaler»

Når den ene bekymrer seg, er det fordi hun eller han fortsatt har engasjement. Når den ene tar initiativ, er det fortsatt håp. En prosess basert på engasjement og håp, er mer konstruktiv og gir raskere resultater enn når det har gått over til likegyldighet og tvil. Ikke vent for lenge.

Relevante innlegg:
Jeg har mistet følelsene
Tåler hun ham?
Å være ensom i et parforhold
Mannen min er ikke dyp nok
Uansett hva jeg gjør, blir det feil
Jeg blir så misunnelig på andre
Jeg ønsker meg litt forandring
Hender det at løpet er kjørt?

«Vi er så forskjellige!»

297214

Noen av oss har opplevd å bli forelsket i, og fortsette å elske en som er veldig ulik oss selv. Rett som det er, hører jeg denne uttalelsen fra par: «Vi er SÅ forskjellige!» Når de har oppsøkt hjelp, er det gjerne fordi ulikhetene gjør det krevende å leve sammen.

Nå vet jeg jo at disse parene ikke har oppsøkt hjelp for å gjøre det slutt – enda så frustrerte de kan ha blitt. Og selv om de nok kunne ønsket seg at jeg som terapeut kunne få den andre til å forstå at det er hun/han som må forandre seg, er de oppegående nok til å innse at det er urealistisk.

Disse parene ønsker å fortsette å leve sammen, men ber om hjelp til å håndtere ulikhetene. I noen få tilfeller kan man som tredjepart og terapeut oppleve at den ene er ekstrem eller urimelig i en eller annen retning. I så fall blir hun eller han utfordret på å justere seg. Det kan faktisk være en befrielse for begge parter. Men i de aller fleste tilfeller er det «den gyldne middelvei» og kompromiss som gjelder. Et utgangspunkt kan være å tenke en modell i tre kolonner:

Den ene sine preferanser Optimalt for paret Den andre sine preferanser
A-menneske, tidlig opp og tidlig i seng

 

 

 

 

Liker seg best hjemme

 

Liker å ha det ryddig og rent

Legger seg sammen tre kvelder i uken, på et kl.slett som er midt mellom de to sine preferanser. Én av dagene i helgen står de opp til felles frokost på et kl.slett som er midt mellom de to sine preferanser. Par med små barn, må selvfølgelig ta ansvar for dette – barn kommer foran egne preferanser.

Sosiale sammen én dag i uken, resterende dager fordeles på kjærestetid, familietid og egentid.

Grundig rydding og vask en gang i uken. Den som liker å ha det ryddig og rent, tar ekstra ansvar for det. Den andre gjør andre anstrengelser for paret eller familien.

B-menneske, sent opp og sent i seng

 

 

 

 

Utpreget sosial

 

Ikke så opptatt av rent og ryddig.

Slik kan listen fortsette…

Ved gjennomgang av ulike behov og ønsker; unngå strategiske forhandlinger for mest mulig gjennomslag – det er veldig destruktivt for tillit og nærhet. Les Er det greit å være egoistisk?

Ved gjennomføring av inngåtte kompromisser; sørg for å holde dine forpliktelser og følge opp lojalt – dette har også stor betydning for tillit og nærhet.

Det kan være nyttig å få hjelp av en tredjepart for å sikre likeverd og fokus på paret. De som har lang erfaring med dette, har lært seg å unngå ytterpunkter og legge ned våpnene. –At jeg har det mye bedre sammen med deg når vi begge strekker oss mot det som er best for parforholdet.

Relevante innlegg:
I gode og onde dager
Kjærlighetens tre porter

«Vi har et enkelt sexliv!»

Posted on June 6, 2016

Portrait of embracing amorous couple

Paret jeg snakker med, har søkt hjelp for noen temaer de strever med. Ved kartlegging av parets ressurser, forteller de at de fungerer godt sammen fysisk. Hun forteller at hun har venninner som strever med dette i parforholdene sine, og utdyper: den ene vil mer enn den andre, de vil forskjellige ting, det blir høye forventninger og store skuffelser. Kvinnen forteller med humor og entusiasme, før hun ser på samboeren sin og utbryter:

«Vi har et enkelt sexliv!»

Samboeren nikker og bekrefter. De ser på meg, og hun forklarer:

  • Vi er enige om at vi skal ha sex, at det er både viktig og bra, så det har vi hver onsdag klokken 22:30. Det hender vi gjør det i helgene også, hvis begge får lyst
  • Vi gjør det oftest i sengen, det er så «safe». Men vi kan godt gjøre det andre steder også, særlig om sommeren
  • Han er alltid klar før meg, så vi bruker noen minutter på å varme opp meg
  • Vi har for lengst funnet ut hva begge liker og ikke liker. Oftest gjør vi det helt A4, men hvis den ene tar initiativ til en ny vri, blir den andre alltid med. Det er ofte da det blir mest heftig
  • Vi snakker og viser hverandre hva som er godt. Ikke så mye, men for å unngå at det blir helt feil. Han er ikke så glad i at det skal snakkes når vi holder på. Men jeg kan for eksempel si at er sliten og helst vil bli tatt. Vi lager ikke så mye ut av det
  • Når vi har hatt sex, er vi alltid veldig kjærlige mot hverandre etterpå

Jeg spør hva paret har gjort for å få «et enkelt sexliv». De ser på hverandre, begge svarer at de ikke vet. To ting slår meg:
1) Paret har forstått at sex er viktig for forholdet
2) De «lager ikke så mye ut av det»

Erfaringer fra arbeid med par gir grunn til å tro at «et enkelt sexliv» er innenfor rekkevidde for flere par. Prosessen starter med å finne et felles mål – hva er deres mål?


Relevante innlegg:

Riktig rekkefølge
Spontan eller planlagt sex?
Surprise!
Han ønsker sex
Hun har lyst til å ha lyst
Sex eller mobil?

Om natten skal vi sove

Photo of attractive wife trying to make up with husband

Når to som lever sammen skal justere seg i forhold til hverandre, kreves tilpasninger. For eksempel for når man skal snakke sammen og hvor lenge. Veldig mange par er ikke klar over betydningen av dette, og ender opp med følelsesmessig katastrofe når de havner i en kjempekrangel rett før de skal sove eller når den ene er på vei ut døren om morgenen.

Og så blir det store spørsmålet om den som vil sove, virkelig elsker den som vil snakke. Eller om den som er på vei ut døren, synes jobben er viktigere enn parforholdet.

Spørsmålet «elsker – elsker ikke» fortjener ikke denne plassen. Det er ikke i denne situasjonen spørsmålet hører hjemme. Grunnen til den følelsesmessige katastrofen, er gjerne at man ikke har greid å finne tid eller form for en samtale på et tidligere tidspunkt, derfor føles det avgjørende akkurat her og nå.

Det er ikke avgjørende her og nå. Om natten skal vi sove. Det er utenom dette at samtalene må skje. Det er utenom dette vi skal ta opp de vanskelige temaene og stille de store spørsmålene.

Én viktig tilpasning til hverandre, er å finne tidspunkt og form for samtale. På denne måten kan man håndtere alt fra spørsmålene om hvem som skal ta ut av oppvaskmaskinen, til «elsker du meg fortsatt?» For mange er det til stor hjelp å bli enige om denne tilpasningen, og å få verktøy for å gjennomføre den. Det finner du her: Å ramme inn en samtale

Relevante innlegg:
Legg dere samtidig!
Snakking er overvurdert
Time-out
Om å ta seg sammen
Problemhåndteringsmodellen
Forstå hverandre bedre

 

Invitasjoner & svar

564901

De fleste forbinder invitasjoner med å bli bedt med på kino eller ut og spise. I samlivssammenheng, tenker vi på små, tilsynelatende ubetydelige initiativ til kontakt. Det kan være en kommentar eller et spørsmål, det kan være en klem eller en vennlig hånd som stryker, eller det kan være et kontaktsøkende blikk. Det er avgjørende at en invitasjon til kontakt, blir imøtekommet. Ellers kan det gå galt.

Kvinnen forteller:
«Jeg hadde handlet inn til helgen, og var sliten og stresset. Det var kaldt og jeg frøs veldig på bena, jeg kunne ikke komme fort nok inn. Da jeg kom inn døren, sto han der og sa: «Kom hit, da!» Jeg orket ikke tanken på en klem da, og svarte: «Jeg må få inn varene, bilen er full av poser og jeg er iskald».

Mannen forteller:
«Jeg kunne båret inn alle posene, hvis det var det om å gjøre! Da hun bare gikk, skjedde det noe. Det kunne være det samme med hele klemmen». 

I hennes iver etter å komme i hus og få varmen, overser hun den følelsesmessige avvisningen. Nærheten mellom dem er brutt. Når hun litt senere har båret inn varene og fått varmen, sitter han fortsatt igjen med en følelse av å være uønsket.

John Gottman, amerikansk psykolog og forsker, kaller det «å snu seg mot partneren». Bevissthet om betydningen av invitasjoner og svar, kan føre et par inn på et nytt spor. Det handler ikke om å alltid si ja, men om å gi en respons der den andre kjenner seg møtt. Det kan være ved et vennlig blikk tilbake, at dine hender møter den andres, eller et svar som bekrefter at du er på nett. En alternativ respons i historien over, kunne vært å se på ham, smile og si: «Å, jeg kommer! Vil du være så snill og hjelpe meg å bære inn varene først, det er så kaldt?» 

I samtalen vår jobber vi med å reparere skaden. Når paret får hjelp til å regulere følelser og kommunisere konstruktivt, klarer de å nå inn til hverandre og forstå hverandre. I det vi skal avslutte, reiser hun seg, bøyer seg over ham og omfavner ham. «Jeg er lei for at jeg ikke tok i mot den klemmen!» Hun holder og holder. Han tar rundt henne og stryker henne over ryggen. Nærheten er intakt.

Relevante innlegg:
Kjærlighetsbanken
Raushet
Unnskyld
Det passer egentlig aldri

Older Posts