«Jeg blir oppgitt over samboeren min. I mine øyne er han ganske useriøs. Med det mener jeg at han nesten ikke tar noe alvorlig, han fleiper med viktige ting eller snakker det bort. Med barna rundt eller sammen med andre, synes jeg han tar mye plass. Han vil gjerne ha oppmerksomhet, og har det helt topp hvis han får folk til å le. Men du ser ham sjelden i ordentlige samtaler med andre. Der er noe av problemet vårt, vi har ikke den samme kontakten som vi hadde før. Én ting er at jeg savner det, en annen ting er at det er slitsomt med en som er så useriøs det meste av tiden.»
Til hun som har en useriøs samboer
Du skriver at du er oppgitt, at du savner kontakten, at det er slitsomt. Det er ikke vanskelig å forstå. Savn og ensomhet er veldig ofte knyttet til det du beskriver. -Men det kan se ut som du ikke er 100% oppgitt, ettersom du tar dette initiativet?
Det at dere har hatt en annen kontakt tidligere, kan være et positivt tegn. Det kan bety at han fortsatt har seriøse sider ved seg, og at det fortsatt er mulig for dere å få bedre kontakt. Hva det skyldes at du opplever ham som useriøs nå, er vanskelig å si fra sidelinjen. Det jeg kan bidra med, er informasjon om hva et samliv krever og forslag til hvordan du best kan gå frem.
1. Et samliv består av samspill og tilknytning. Dette krever gjensidig respekt, forpliktelse og kontakt. Det forutsetter blant annet at man snakker sammen om personlige spørsmål og viktige temaer. Det forutsetter seriøsitet.
2. Et samliv består også av to individer, som må fortsette å være seg selv. Det er avgjørende for helse og livskvalitet. Hvis han for eksempel er mer utadvendt, leken og spontan enn deg, kan det bli friksjon. Særlig hvis dere ikke klarer å snakke om det, akseptere hverandre og ta hensyn.
Det er vanskelig å finne den rette balansen her, men det er åpenbart at dere er i utakt. Så mitt første råd er: ta initiativ til en «seriøs samtale».
3. Kan du gå inn i samtalen med:
-En forståelse for at det er viktig for hans identitet å få fortsette å være seg selv
-Å ikke være ensidig kritisk til ham, men innse at dette er et samspill mellom dere to
-Være ydmyk for hvordan du kan ha bidratt til samspillet
-Være tydelig på hva du har behov for
-Be ham om å imøtekomme dine behov
Du som kjenner ham, er den som har best forutsetninger for å vite hva som vil være det beste tidspunktet for en slik samtale og den beste åpningreplikken. Hvis det blir for vanskelig, søk hjelp. Ikke vent for lenge. Samliv er seriøse saker.
Relevante innlegg:
«Mannen min er ikke dyp nok»
Tåler hun ham?
Når ble det negativt å være enkel?
Han har så vanskelig for å si nei
Egentid
«Samboeren min er så impulsiv!»