Trine Huseby

176 Results for "hva kan du by"

Hva kan du by på av overraskelser?

Hispanic man kissing wife on cheekDet er en kjent sak at vi ønsker lidenskap og spenning. Dette er noen av hovedbestanddelene i forelskelsen, og som gjør den så ettertraktet. -Så når forelskelsen har lagt seg og rutiner og forutsigbarhet preger livet, hva da?

Noen justerer ned forventningene og tar til takke med det. Noen søker spenning andre steder (utroskap kan forebygges). Hva med å hente frem mulighetene som finnes innenfor rammen av parforholdet?

Her får du inspirasjon til hvordan. I motsetning til mange andre muligheter presentert på bloggen, må du løse denne oppgaven på egen hånd (eventuelt sammen med en fortrolig venn som kan bidra med kreativitet, entusiasme og motivering).

Finn frem penn og papir, her er det brainstorming som gjelder. Noter ned alt du kan komme på av nye muligheter for:

  • Aktiviteter dere kan gjøre, som er utenfor deres vanlige repertoar. Skogstur med bål? Piknik i parken? Joggetur? Dansekurs? Sykkeltur? Arrangementer annonsert i lokalavisen?
  • Bøker å lese. Ukjente sjangere som kan bidra til nye impulser? Høytlesning for hverandre? Lydbok på biltur?
  • Fysisk nærhet. Hva ville være det motsatte av det dere pleier? Hvis det er lite aktivitet på den fronten, hva med et langt og intenst kyss hver dag? Sex tre dager på rappen? Oppsøke nærmeste kondomeri for å gjøre nye oppdagelser? Er dere veldig fysiske og har regelmessig sex; hva med totalforbud i 10 dager for å bygge opp forventning og lyst? Hva med å prøve ut nye steder? Søke på nettet sammen og finne nye stillinger?
  • Mennesker å være sammen med. Hvem finnes innenfor rekkevidde, som dere sjelden treffer? Hva med å dra på spontant besøk? Invitere med andre på kino? Omgås dere ukjente, f.eks. andre foreldre, som dere kan gjøre et fremstøt i forhold til?
  • Musikk å lytte til. Velg en låt du liker godt, spill den for den andre og fortell hvorfor du liker akkurat den. Hva hører du aldri på? Test ut alternativer! Vær åpen for å like det du hører.
  • Måter å gjøre ting på. Akkurat som man stimulerer hjernen ved å gjøre ting på nye måter, kan man stimulere parforholdet ved å gjøre noe uventet. Kan du ta ansvar for en oppgave den andre alltid har pleid å ha? Kan du gjøre ting i en helt annen rekkefølge? Hva med en romantisk middag om kvelden, når barna har lagt seg? Hva med å skifte dekk på bilen sammen?
  • Måter å si og gjøre ting på. Bruk noen dager på å legge merke til hvordan du sier og gjør ting. Det er dette den andre forventer fra deg. Når du får en spontan innskytelse til å si og gjøre noe uventet; gjør det! Hva med å ta middagen ute i hagen, uansett årstid og vær? Ta en photoshoot av dere to? Sette på musikk og by opp til en dans før leggetid?
  • Reisemål. Hva er det motsatte ytterpunktet av vanlige reisemål? Hvis det vanlige er telttur med barn, hva med spaweekend for paret? Hvis det vanlige er shoppingtur til utlandet, hva med hyttetur og peiskos? Gjestehus med andre turister? Hytte til hytte med ukjente fjellfolk?
  • Temaer å snakke om. Sjekk Fuelbox

Koden er: brudd på rutiner, å overrumple, skape forventning og spenning. Det innebærer at du må tenke selv, hente inspirasjon selv og by på deg selv. De aller fleste har mye mer å by på.

Hvis du ønsker inspirasjon; velkommen til kjærestehelg Sundvolden Hotel

Relevante innlegg:
Surprise!
Uvanlig mulighet for vanlige par
Andres selskap – vår date
Selskapslek for to

«Skal du ha meg til å krype og kravle?»

Posted on March 11, 2018


Et par jeg snakker med, har vanskelig for å komme videre når de har hatt en uoverensstemmelse. HAN opplever at hun ikke vil gå videre og ikke vil se fremover. HUN opplever at han tar for lett på ting og ikke tar ansvar når han har «gått over grensen».

Vi tar utgangspunkt i en konkret episode der paret er enige om at han var urimelig. HAN sier han innrømmet det og sa unnskyld. HUN sier hun opplevde ikke at han mente det da han sa unnskyld, og han forsto ikke hvor ille det var for henne. HUN har heller ikke tillit til ham; han har sagt unnskyld for det samme før. HAN blir provosert og sier:

«Skal du ha meg til å krype og kravle, eller?!»

Budskapet tyder på sterke emosjoner hos begge. Vi jobber med tilgivelse og forsoning generelt, slik at de er bedre forberedt til neste gang. HUN vil ha mye å hente på å la ham få vite hva som skal til når han har forulempet henne. HAN vil ha mye å hente på å sette seg inn i hva som skal til for at en unnskyldning «virker,» og begynne å trene.

Du kan lese mer her Unnskyld  Mange par har fått til stor endring med forsoningskompetanse.


Relevante innlegg:
Tåler hun ham?
Han sier unnskyld og slipper unna med det
Forsoning på Rema

Ikke ta viktige beslutninger når du er i krise


Det kan virke veldig opplagt, men når man er midt i en krise er det ikke alltid man ser det selv. Årsaken er selvsagt at man i en kritisk fase er overveldet av følelser og stress, og ikke i stand til å ta rasjonelle, langsiktige og kloke valg.

Rett som det er, møter jeg par som har pusset opp hus over evne, slik at både helse og økonomi står på spill – og så blir de usikre på parforholdet. Eller foreldre som får store bekymringer for ett av barna, og begynner å lure på om de skal gå fra hverandre. Barna trenger ikke det akkurat da. Det kan være problemer på arbeidsplassen, og så stiller man spørsmålstegn ved parforholdet. Ikke gjør det. Vent til du har ro og oversikt. Vurder å søke hjelp.

Sørg for at VIKTIGE avgjørelser blir RIKTIGE avgjørelser

Hva skjer med ham når hun blir taus?

Posted on August 6, 2017

Del 2/2

I forrige samtale med paret, beskrev han hvordan det var for ham da de hadde det vanskelig og hun ble taus. I denne samtalen viser hun samme ydmykhet og interesse: hun ønsker at han skal føle seg forstått. Hun vil være der for ham.

Mannen sier de har ikke snakket om hvordan det var for ham før, han trenger å prate om det. Han forteller: «Jeg var fortvilet. Og jeg var redd. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre». På spørsmål svarer han at han ikke hadde noen han kunne henvende seg til for å få støtte eller råd. Han har følt seg helt alene med et overveldende stort problem: total avvisning. «Jeg følte meg maktesløs».

Han deler flere erfaringer der han har følt seg maktesløs. Han blir trist, hun stryker ham på kinnet og sier hun forstår. Han fortsetter og hun tar hånden hans. Paret er følelsesmessig på nett. Hun spør om han har tilgitt henne, og han svarer raskt: «Ja. Men jeg har ikke glemt det».

Jeg kommenterer hennes bekymring for at det fortsatt hender hun blir taus, og spør hvordan dette er for ham. Han tenker seg om før han svarer, han vil ikke at det skal bli feil. «Jeg blir ikke like redd og fortvilet nå. Vi har begynt å kommunisere bedre. Før kunne det vare i 2 uker. Nå varer det i kanskje 2 timer. Og så er det ikke like ofte».

Kvinnen har for lenge siden innsett at hennes strategi når det blir vanskelig, fortsatt er et problem. Som for å bekrefte sine intensjoner, spør hun om det er noe hun kan gjøre. Mannen lar ikke vente på seg: «Jeg trenger at du prater med med meg og ikke vender deg bort». «Jeg skal prøve å bli bedre på det», svarer hun.

Når hun kort etter spør om han tror det vil gå greit om hun ber om 10 minutters pause når det blir vanskelig, før hun prater med ham, blir det et prosjekt innenfor rekkevidde.

Jeg har tro på dette paret.

Hva skjer med ham når hun blir taus?

Posted on July 30, 2017

Del 1 av 2 innlegg

Et av parene jeg snakker med, har hatt behov for å gå tilbake i tid og snakke om det som har vært. Måten de har behandlet hverandre på, har skapt sår som må leges.

Denne gangen er det hun som velger tema; hun vil at vi skal snakke om hvordan det var for ham da de var unge og hadde det vanskelig – og hun ble taus. Hun sier hun var slem og hun vet det. Det hender hun blir taus fortsatt.

Før vi går i gang, forsikrer jeg meg om hennes intensjoner. Hun svarer overbevisende: «Han skal føle seg forstått. Hvis han vil prate, så er jeg der». Jeg spør om hun er forberedt på svar som kan gjøre vondt. Hun svarer overbevisende igjen: «Ja, jeg er forberedt på det verste». Hun sitter stødig i stolen.

Paret forteller at de hadde akkurat flyttet sammen. Det skjedde et eller annet som hun ble skuffet over, og hun benyttet seg av den strategien hun behersket: taushet. Hun ville ikke snakke med ham uansett hvordan han prøvde å nærme seg. I litt over en uke var det taust.

Tidligere har det ikke vært rom for hans opplevelse. Det er det nå. Mannen sier han opplevde henne som urimelig, og hun var ikke ydmyk. Han kunne ikke forstå hva hun ville. «Jeg lurte på om hun var der, på en måte, men fikk ikke svar». Han sier det gjorde ham redd, dette hadde han aldri opplevd før. Han visste ikke hvordan han skulle håndtere det.

Han som forteller, er lavmælt og behersket. Han har blitt oppfordret til å dele, og han deler. Hun har beklaget og sagt unnskyld, svarer begge på spørsmål. Hun plager seg med at hun fortsatt kan bli taus når det blir vanskelig. – Men nå varer det ikke like lenge. Selvinnsikt, erkjennelse og motivasjon er på plass; et godt utgangspunkt.

Når samtalen skal avsluttes, lurer hun på hvordan det var for ham. Til vår overraskelse, svarer han at det var bra, han kunne tenke seg å snakke mer om det. Drømmereaksjon! Han har tatt i mot hennes forsøk på å reparere. Hun har lykkes med sine intensjoner: hun har latt ham prate. Hun har vært der. Han har følt seg forstått.

Vi avtaler å fortsette med temaet neste gang vi treffes, se neste innlegg.

Relevante innlegg:
En god samtale om et vondt tema

Er du et supplement?

Posted on June 11, 2017

Hva skal jeg gjøre med livet mitt?

Posted on May 7, 2017

Jeg møter mange kvinner (og noen menn) som har fått selvstendige barn, og som også har en selvstendig partner. – Eller en partner som har mer nok med seg selv. Eller ingen partner i det hele tatt. De beskriver en lite meningsfylt tilværelse, hvor den ene dagen tar den andre uten at noe skjer. For noen er det en ikke identifiserbar uro, mens for andre er det klart uttalt:

Hva skal jeg gjøre med livet mitt?

De jeg tenker på, legger ikke ansvaret på partneren. Det ville ikke falle dem inn å ta ut egenmelding og legge seg under dyna. De leverer som forventet på alle områder. Men i fortrolighet beskriver de en tiltagende rastløshet og et ønske om at noe skal skje.

I utgangspunktet er denne fasen en naturlig overgang – fra å stå i en altomfattende omsorgsrolle, til en situasjon der man på nytt har mulighet for å definere hva som er viktig for meg og hva jeg vil gjøre med livet mitt. Det er når denne overgangsfasen ikke oppleves som en fase, men man frykter at det blir permanent, og når det ikke oppleves som en mulighet, men som en vakuum – og man blir sittende fast – at det er klokt å søke profesjonell hjelp. Hjelpen kan være en psykolog, samlivsterapeut, coach eller diakon. For noen vil det være nødvendig å avklare medisinske faktorer.

Hva du skal gjøre med livet ditt, avhenger av hva som er viktig for deg. Når en profesjonell veileder synliggjør hva som er viktig for mennesker generelt, kan det bli enklere for deg å peke på hva som er viktig for deg – dette blir dine langsiktige målsetninger. Med profesjonell veiledning på strategier som vil føre deg dit, er du på vei.

For mange vil det handle om å finne ut hva man skal bruke sine ressurser til; begrepet restomsorgsevne dukket ikke opp uten grunn. For andre kan det handle om å få tilført noe man savner. Det kan også handle om opplevelser eller nærvær på et dypere plan. Vi befinner oss i de øverste nivåene i Maslows behovspyramide.

Når du har dine behov og ditt potensial klart for deg, blir neste skritt å komme i posisjon, det vil si å gjøre det som skal til. Kort oppsummert kan prosessen se slik ut:

  1. Bevisstgjøring av behov
  2. Kartlegging av potensial
  3. Valg av strategier

Underveis er det viktig at du møter forståelse og støtte. I fortsettelsen vil det være viktig med anerkjennelse og justering av kurs for å holde deg på rett spor. Forhåpentligvis vil du oppleve ny innsikt, økt motivasjon og bevisste prioriteringer. For noen vil det bli utenfor komfortsonen, for andre vil det være en befrielse. Mange vil oppleve det som veien til å finne seg selv.

Hver dag som går og hvert lille fremstøt, preges av en stor forskjell: du vet hva du skal gjøre med livet ditt.

Relevante innlegg:
Hvorhen har du det travelt?
Å være ensom i et parforhold
Han vil ikke bli med til samtaler

«Mamma og pappa, kan ikke dere kline?»

Zwei Kinder trinken Wasser mit frischen Limetten in der Küche unter Aufsicht der Eltern

Et ektepar med tre barn, hadde tatt kontakt fordi de strevde. Det skulle vise seg at de strevde veldig.

Det tok ikke lang tid å forstå at hun var helt på grensen til å gi opp. Jeg ble bekymret på vegne av paret. Han skulle vise seg å være mindre bekymret. Da han sa at «det står ikke om livet», så jeg på ham og sa: «Jeg tror det står om være eller ikke være for parforholdet deres».

Jeg møtte dem flere ganger. De reiste langt og vi jobbet hardt. Hun var sjeldent utholdende. Han var sjeldent handlekraftig. Det skulle vise seg å gi resultater.

Da de kom til 5. samtale og jeg ba om statusrapport, smilte han og dro litt på det. Han fikk tid på seg, og fortalte: en dag hadde datteren på 7 med seg en venninne hjem. Mens de satt rundt bordet alle sammen, så jenta på foreldrene sine og spurte:

«Mamma og pappa, kan ikke dere kline?»

Et oppsiktsvekkende spørsmål rundt middagsbordet. Vi lo godt, alle tre. Jeg spurte hva han tenkte på, da han valgte å fortelle dette. Han vendte seg sakte mot kona si og så direkte på henne: «Jeg følte vi to hadde noe sammen da – da vi så på hverandre».

Resultater i denne sammenhengen – er ikke bare nærhet mellom foreldrene. Det er tre små barn som ser foreldre som blomstrer. Barn som får fred i sjelen og kan bruke energien sin på andre ting. En bonus som er sterkt undervurdert.

Relevante innlegg:
Der er kjæresten din!

Kan du by på latter?

Man teasing his girlfriend, big city couple in a park

Ikke alle er klar over:
1) At de selv sitter på en mulighet for å få mer humor og glede i parforholdet sitt
2) At det kan få konsekvenser langt ut over at man har det morsomt der og da

For det første gjelder det å være oppmerksommulighetene. Det handler om å legge merke til når man er i en situasjon som potensielt kunne være til å le av. Det er nok at du fikk en impuls til å trekke på smilebåndet. Det er nok at din kjære gjorde det. Det er nok at utenforstående ville ledd. Finnes det snev av humor og du blir oppmerksom på det, da har du fanget muligheten. Min inspirasjon til dette innlegget, er alle parene jeg møter som ser på hverandre med glimt i øyet. Som smiler fortrolig til hverandre. Som ler sammen, selv om de strever med sitt. Som ler av den andre når hun eller han er morsom.

For det andre gjelder det å benytte muligheten. Selv om det ikke er så morsomt at man kunne «dø av latter». Selv om din kjære prøver å være morsom, men tross alt ikke er SÅ morsom. Selv om du egentlig er i litt dårlig humør, eller ikke synes den andre fortjener at du viser glede, slår deg løs og ler. Det er her du foretar et valg. Hva velger du?

Hvis du kommer over egen motstand og egne argumenter for å ikke le – le så mye du bare klarer. Og så lenge du orker. Ikke bare kjennes det godt, det er bra for helsen. Den største bonusen får du i forhold til din kjære:

-Som opplever den anerkjennelsen som ligger i at du slår deg løs og fryder deg sammen med ham/henne
-Som opplever deg som et mer helt menneske, ikke bare seriøst, forpliktet og praktisk
-Som blir smittet av å ha det morsomt sammen med deg, og ler tilbake
-Som blir inspirert til å ha det fint sammen med deg, oftere

Jeg kjenner en som synger og gestikulerer «Jeg er en liten undulat» for storfamilien hver eneste jul. Det startet da barna var små, og har med årene blitt fast innslag. Alle vi andre synes selvsagt det er like morsomt hvert år; han er morsom. Det fantastiske er at kona hans ler like trofast, hun også. Han byr på seg selv og hun byr på latter – klart det blir tradisjon!

Kan du by på latter?

Relevante innlegg:
Hvilke virkemidler har du?
Det passer egentlig aldri

Ikke spør om noe du ikke vil vite svaret på

Posted on August 28, 2016

Angry Young Woman Hitting Man With Sauce Pan

Vi er bare mennesker. Vi anstrenger oss for å fremstå høflig, vennlig og politisk korrekt. MEN – hvis noen pusher eller spør oss veldig direkte, kan det hende de får et ubehagelig ærlig svar:

-Er jeg tjukk? Ja.
Synes du hun der var fin? Ja.
-Har du fortsatt følelser for eks’en? Ja.
-Tenker du noen gang på hvordan det hadde vært hvis det ble slutt? Ja.

Ærlige svar på tilsynelatende uskyldige spørsmål, kan bli brutale. Konsekvensene kan bli store. MEN: man blir ikke tjukkere av at noen sa det høyt. Man blir ikke utro av å ha følelser for andre og veldig mange har tenkt på hvordan det ville vært hvis det ble slutt. Hvis du ikke vil vite svaret: ikke spør.

Mest sannsynlig er det ikke det ærlige svaret verre enn at det hadde gått rett inn på gjennomsnittsmålinger: helt naturlig og ganske vanlig. Men smertefullt å høre direkte. Hva med å velge ett av to:
1. Leve i «lykkelig» uvitenhet eller 2. Tenke at «Jeg vet svaret – hvordan skal jeg velge å forholde meg?»

Relevante innlegg:
Hun er så misfornøyd med seg selv
DET kan jeg ikke si til NOEN
Ikke-tema

Older Posts