Trine Huseby

Ved avslutning av samtaler med par, får de som oftest i oppgave å tenke ut en setning som vil gjøre godt for den andre å høre. Det kan være hva som helst, bare det gjør godt. Vi venter i stillhet til begge har bekreftet at de er klare.

Denne dagen har mannen først sagt at han er stolt av henne fordi hun har tatt på seg en stor utfordring. Det er hennes tur. Hun blir tydelig beveget, og det går en stund før hun tar sats:

«I morges lå jeg…». Gråt. «Jeg våknet, og han lå og sov». Hun blir oppgitt over seg selv fordi hun ikke klarer stoppe gråten. Hun ber ham om å ikke se på henne, og han snur ansiktet en annen vei. «Jeg la meg inni armkroken og så la jeg hodet på brystet». Pause og mer gråt. «Og så kjente jeg at det er bare han for meg».

Det var onsdagen sin, det.

Relevante innlegg:
En himmel full av stjerner
Fem minutter eller en weekend?
Har du sagt det til ham?

Veldig mange par ønsker seg det samme romantiske samspillet som de kan huske at de hadde i starten av forholdet. Som de kan lese om i bøker og se på film. Som vi fortsatt kan se hos nyforelskede par.

Som forelsket er man i en egen modus, man er innstilt og oppmerksom, man har skjønt at det er NÅ som gjelder, og man kan overgå seg selv hva angår risiko og mot. Det kan bli ganske så spennende, dristig og inspirerende.

Når man så er over i normal modus der man har blitt godt kjent og lagt seg til trygge og forutsigbare vaner, kan det føles som et stunt å foreta romantiske initiativ. Til tross for at begge to savner, ønsker og håper på nettopp det.

Når jeg snakker med par som ønsker seg mer romantikk i hverdagen, skjer nesten uten unntak det samme, etter at de har identifisert sine ønsker: de konkluderer med at det vil føles unaturlig. De fleste vegrer seg for å gjøre noe som føles unaturlig, og noen argumenterer med at det heller ikke ville føles riktig. Det kan være et aldri så lite forsvar mot noe som føles utrygt. –Da protesterer terapeuten. For hvordan skulle man ellers få det til?

Hvis det mest finstemte samspill et par kan ønske seg, skal strande på at det ikke føles naturlig, her og nå, i en overgangsfase – da har man misforstått. Det er ingen annen vei å komme dit på. Det vil si, det finnes visse unntak: noen par kommer dit ved at en samlivsterapeut gir dem instrukser, og noen par kommer dit ved å drikke sammen. Men de aller fleste par kan komme dit helt for egen maskin, hvis de har skjønt dette og klarer å samle mot. Det vil selvsagt være til stor drahjelp hvis partneren gjør det samme, men det er ingen forutsetning.

Så HER er dine muligheter – og sommeren er en perfekt årstid:

Relevante innlegg:
Fake it ’til you make it!
En himmel full av stjerner
Jeg blir så misunnelig på andre
Den magiske bryllupsnatten
Andres selskap – vår date
Romantisk begivenhet