Dette paret har en pause fra hverandre fordi de ikke orket å ha det som det var. Når jeg treffer dem første gang, gir han uttrykk for et sterkt ønske om å finne tilbake til hverandre. Hun er mer usikker. Hun har opplevd å være alene om mye av ansvaret for familien, og er sliten og skuffet. Det er imidlertid ingen tvil om at de er glad i hverandre.
Jeg treffer paret flere ganger og vi jobber oss gjennom disse temaene: gammel utroskap, mangel på tillit, forhold til slekten, tilnærming til barna. Utviklingen er påtagelig. Han henvender seg empatisk og tar mer ansvar. Hun åpner seg og deler. I 8. samtale rapporterer de at de har tenkt å prøve å være kjærester i sommer. Temaet de ønsker for denne samtalen: fysisk nærhet i hverdagen.
«Vi trenger rett og slett hjelp vi», sier hun.
Når vi avslutter samtalen, blir paret sendt ut i parken utenfor Sundvolden Hotel med et helt konkret oppdrag. På sin vandring gjennom parken skal de ha flere stopp med kjærtegn og anerkjennende ord. Paret sier de tar oppdraget.
To uker senere treffes vi igjen og jeg spør om det fungerte i parken. Begge nikker. HUN: «Jeg kjente det. Men det var litt kunstig». (Fake it till you make it!) HAN: «Jeg kjente det. Det var veldig godt».
Paret får nytt oppdrag i parken, og når vi treffes igjen, sier HUN: «Det var bedre denne gangen. Nå var det mer naturlig». I det vi skal avslutte, bestemmer paret seg for enda en tur i parken før de drar hjem.
Turene i parken har gitt fysisk nærhet i hverdagen. I tillegg lærer paret betydningen av ritualer for å opprettholde etterlengtede kjærtegn.
Relevante innlegg:
«Det er lettere å vise kjærtegn og si fine ting»
Kick-off med kona?
Ut på tur, aldri sur
«Du må lure det inn!»
Forandring fryder
Kjærlighetens fem språk