Paret går i parterapi. De er glad i hverandre og vil leve sammen.
I dag snakker jeg med henne alene, og hun beskriver hvor urettferdig det føles når hun tar grep med sine utfordringer, mens han ikke tar ansvar for sin livsstil, sitt kosthold og sin kroppsvekt.
Fra å snakke om følelsen av urettferdighet og hvordan forholde seg til dette, spør jeg hva det gjør med hennes syn på ham. Engasjementet tyder på et lenge fortrengt ikke-tema:
«Når vi har sex, tenker jeg på at magen hans er i veien!»
Vi vender tilbake til spørsmålet om hvordan forholde seg. Hun er ikke optimist på samboerens vegne, men: hun sier hun vil snakke med ham. Hun er ikke sikker på når og hvordan, det vil hun tenke på, men hun virker lettet når vi avslutter.
Det finnes ikke én god løsning på dilemmaet. Ofte vil det handle om å finne nøyaktig skjæringspunkt mellom hvor attraktiv den ene kan være og hvor mye den andre kan justere eget «mindset».
Mange spørsmål spiller inn når dette er tema, for eksempel: bakgrunn for overvekt, livsstil, hvilken betydning seksualitet skal ha i forholdet, seksuelle tenningsmønstre – og ikke minst: forventninger og ansvar.
Veldig mange par bringer inn temaet, enten veldig diskret eller som overskrift ved første henvendelse. Erfaring viser at det håndteres ulikt, her er noen scenarier:
- De lykkes ikke med å finne et skjæringspunkt, og en eller begge kan ikke/vil ikke slå seg til ro med situasjonen
- De lever med det som et evig ikke-tema
- De opplever et vendepunkt – med lykkelig utfall
- De finner kompromisser og begge er «sånn passe fornøyd»
Denne kvinnen gir seksualiteten i forholdet en reell sjanse.
Relevante innlegg:
«Han kunne vært mye flottere!»
«Hun er så misfornøyd med seg selv»
«Jeg kjenner ingen andre som er sånn vi er»
«Jeg hadde aldri skjønt det før»
De som ikke klarer
Kunsten å forføre