Uttalelsen kommer fra en mann i parterapi. Vi har snakket sammen om hvordan de hadde det før, hva de strever med nå – og hva de ønsker seg.
Allerede i andre samtale ble det klart at han har følt seg overkjørt i et viktig familiespørsmål. Dette har gjort mer med ham enn hun har forstått. Mens hun har vært klar for å få det bedre sammen, har han «holdt på bremsen» siden beslutningen ble tatt.
Vi går tilbake til beslutningen og det han opplever som overkjøring. Han forteller, jeg stiller spørsmål, hun lytter. Det som skjer når hun lytter denne gangen, er at hun tar inn over seg hvordan dette har vært for ham og hun får mulighet for å gjøre det godt igjen.
Med hele seg viser hun at hun er lei seg for hvordan hun gikk frem. Hele henne utstråler «unnskyld». Vi gjør ikke mer ut av det da, enn at han sier «det var bra».
Dette kan ha vært medvirkende årsak da vi treffes neste gang, og hun forteller om sms’en han sendte da hun var på jobb:
«Jeg har bestemt meg for å forandre innstilling»
«Jeg vil slutte å være negativ og henge meg opp i ting. Jeg skal ha en positiv innstilling». Hun forteller at hun gråt av lettelse foran sine kolleger, og at han HAR endret innstilling.
Begge forteller at de har snakket mer sammen og hatt det bedre. Fortsettelsen blir å jobbe videre med andre temaer, men med ny innstilling. Jeg har drømmejobben!
Relevante innlegg:
En handlekraftig mann
Om å ta seg sammen