I møte med disse parene er det tre ting som slår meg:
1) De er enige i tingenes tilstand
2) Han finner det frustrerende at den som tjener minst, bruker mest
3) Hun føler seg underlegen
Situasjonen er ofte utilfredsstillende for begge parter, men av ulike årsaker har det ikke blitt snakket om på en konstruktiv måte. – Det kan være han som har kviet seg for å ta opp et følsomt tema. Eller det kan være hun som i forsvar har avvist det.
Det som ofte har vært til hjelp for par i denne situasjonen, er at følelsene blir adressert. HAN får utløp for sine reaksjoner, som hun godt kan forstå. HUN avslører en sårbarhet bakom forsvaret, som han godt kan forstå.
Ikke sjelden fører åpenheten til justeringer fra begge side: HUN innser behovet for å justere forbruk, og for hans involvering. HAN blir beroliget ved at temaet kan snakkes om og for at hun tar ansvar. Når HANS frustrasjon forsvinner og HUN føler seg likeverdig, endres dynamikken.
Relevant innlegg:
Hva skal vi bruke penger på?