Trine Huseby

Kategorier
Historier

Ikke gå 100% inn for oppgaven

Horizontal view of depressed young woman crying
Du har sikkert hørt det mange ganger. «Det er bare deg selv du kan forandre». Ikke partneren. Akseptert som et ubestridt faktum. Bildet er noe mer nyansert, illustrert av følgende historie.

Som mange andre, var denne kvinnen opptatt av selvutvikling og samliv. Hun forteller at hun på et tidspunkt ble spesielt oppmerksom på påstanden «det bare er deg selv du kan forandre.» Det var ikke nytt for henne, men denne gangen hørte hun det i et foredrag. Temaet var relevant, foreleseren var dyktig og kvinnen ble motivert. Hun ønsket seg et bedre samliv og hun ønsket virkelig å gjøre en innsats.

Hun bestemte seg for å slutte å kritisere og diskutere med samboeren sin når hun syntes han var urimelig eller egoistisk. Hun skulle ganske enkelt forholde seg taus. Hun ville ikke ta opp problemer med ham og ikke mase. Det var slutt på å prøve å forandre ham. Fra nå av skulle hun bli lett å ha med å gjøre.

«Problemet» var at denne kvinnen var veldig målrettet. Man kan kanskje tenke seg fortsettelsen. Hun fortsatte selvfølgelig å reagere når hun og samboeren kom i konflikt eller når hun syntes han var urimelig. Men hun viste det ikke. Hun bet det i seg, vendte seg bort og forsøkte å ikke tenke på det.

For å klare dette, fikk hun behov for å være for seg selv. Når hun fikk mulighet, fant hun et rom i huset hvor hun kunne være i fred. Hun gikk lange turer i skogen. Hun strevde hardt med å styre tankene unna uoverensstemmelsene og sine reaksjoner på disse. Når hun ikke klarte å la være å tenke på det, ble hun trist. Når hun var tankefull og trist alene, ble hun ensom.

Samboeren var ikke klar over foredraget hun hadde vært på, eller beslutningen hennes i etterkant. Han merket imidlertid at hun ble mer lukket. De tilbragte mindre tid sammen og hun var mindre tilstede når de snakket sammen. Når han spurte hvordan hun hadde det, svarte hun «fint» og når han spurte om det var noe hun tenkte på, svarte hun «ikke noe spesielt».

Etter noen måneders innsats for å forandre seg selv, kom kvinnen til den erkjennelsen at det eneste hun hadde oppnådd, var avstand. Hun kjente en viss tilfredshet ved det; det ga henne en god følelse av selvstendighet og kontroll. På den annen side var det ensomt når de mistet nærheten de tross alt hadde før. Hun savnet ham.

Kvinnen gjorde en avveining. Hun kom frem til at nærheten var viktigst. Så fikk hun heller leve med at hun mislyktes i forsøket med å forandre seg selv. Neste gang samboeren spurte hvordan hun hadde det, svarte hun «sånn passe». Det ble åpningen til en ny type samtale. Han ble innviet i prosjektet hennes. Han satte pris på åpenheten. Han fikk vondt av henne da han forsto hvor ensom hun var. Og han ble skremt av at hun var i stand til å vende seg bort fra ham, nesten umerkelig. Denne gangen var det han som ble motivert til å gjøre en innsats – for nærheten.

Indirekte førte kvinnens innsats til endring. Det var imidlertid et svært risikofylt prosjekt som fort kunne fått mindre heldig utfall. I stedet for å holde tett og vende seg bort, ville hun hatt nytte av mer hensiktsmessige strategier. Fra et faglig ståsted kan vi se at hun forsøkte å justere sin opprinnelige tilknytningsstil – fra å være den som søker kontakt og er pådriver i forholdet, til en som blir unnvikende. Hvis begge parter går inn i et unnvikende mønster, kommer parforholdet i fare.

Paret kom styrket ut av denne fasen. De kom nærmere hverandre og ble enige om at hvis det ble vanskelig igjen, skulle de heller søke hjelp til å løse uoverensstemmelser. Det tok tid før mannen klarte å stole helt på samboeren sin igjen. Han hadde blitt redd for å miste henne. Dette gjorde ham mer oppmerksom på status i parforholdet. Paradoksalt nok kom hun i mål med et bedre samliv. Jeg vil imidlertid anbefale mindre risikofylte strategier.

Ikke gå 100% inn for oppgaven

Du kan lese mer om å kreve endring her Å være ensom i et parforhold

 

Kategorier
Kommunikasjon

Ikke-tema

Frau mit dunklen Haaren braucht Ruhe

De fleste par har ett eller flere ikke-tema. Det er temaer som kan være vanskelige for den ene eller begge. Kanskje har samtalen kommet ut av kontroll når de har snakket om det før? Kanskje merker den ene at den andre blir unnvikende eller avvisende hvis temaet kan komme opp? Kanskje er en eller begge redde for hvilke reaksjoner som måtte komme, og det er tryggest å la det ligge.

Mest sannsynlig ligger temaet der og virker like fullt. Det kan dukke opp i tanker, drømmer og samtaler og noen ganger oppstår det sitasjoner som krever aktiv innsats for å manøvrere unna. Det kan bli ganske unaturlig og veldig krevende.

En mulig tilnærming er å snakke om ikke-temaet. Se for deg en eske der ikke-temaet er innholdet. Man kan ta frem esken og snakke om det som er inni den, uten å åpne. Og sette den bort igjen til dere er klare begge to.

Dere kan se for dere esken med ikke-temaet og stille spørsmål som:
  • Har en eller begge behov for å snakke om dette? Hvorfor er det viktig?
  • Hva gjør at det blir så vanskelig at en eller begge velger å ikke snakke om det?
  • Er det noe vi kan gjøre for å klare å snakke om dette på en måte som begge er komfortable med?
  • Hva blir det viktig å unngå, hvis vi skal snakke om dette? Hvordan kan vi sikre at vi får til nettopp det?

Hvis man kommer frem til en avtale om å begi seg ut på et ikke-tema, er det avgjørende at begge parter opplever at avtalte spilleregler blir fulgt, les mer her Å ramme inn en samtale Hvis ikke, kan ikke-temaet bli et aldri-tema. Det er verre. De første gangene man berører et ikke-tema, er målet først og fremst å lykkes med samtalen. Gjerne i spørsmålsform, det er tryggere enn konfrontasjoner. Saklighet er tryggere enn emosjonelle utbrudd. Etterhvert kan selve innholdet få større betydning.

Hvilke ikke-temaer har dere?

Kategorier
Parforhold

Hjelp, vi flytter sammen!

Tre unge samboerpar deler erfaringer, utfordringer og gleder

 IMG_1212 (2)

Nils Gunnar (22) studerer farmasi ved UiO og Maja (22) studerer jus ved UiO. Bor i Oslo, samboere i 2 ½ år

1.  Hva er største utfordring?
Nils Gunnar: Da man bor sammen kan ofte irritasjon gå utover samboer siden man lever tett sammen.
I tillegg kan det med fulltidsstudier og jobb på forskjellige ukedager være vanskelig å få nok tid til hverandre.
Vi er jo også forskjellige, da Maja er et A-menneske, mens jeg er et B-menneske noe som kan være en utfordring.
Maja: At man er realistisk fra starten av hva det innebærer. Ellers synes jeg det er viktig å gi hverandre nok rom, noe jeg føler vi har fått til fint!

 

2.  Hva er ditt beste tips for å lykkes?
Nils Gunnar: Selv om man bor sammen er det viktig at man setter av tid til hverandre og finner på ting sammen. Men det er like viktig at man setter av tid til venner, hobby og seg selv. Finne en balansegang. Respektere hverandre.
Maja: Her må jeg si meg enig! I tillegg er det fint med felles bankkort til fellesutgifter så blir ikke det økonomiske et irritasjonsmoment.

 

3.  Hva er det beste med å bo sammen?
Nils Gunnar: At man ser hverandre hver dag. God mat. Koselig. Trygghet

Maja: Det beste med å bo sammen er at det er koselig, og gir en trygghet. I tillegg er det lettere å gjøre hverdagslige ting sammen, eksempelvis løper og går vi på ski sammen.

 

IMG_2469

Ola Breilid (22) studerer grunnskolelærerutdanning på HiB og Anna Nikoline Særvold Bang (22) går 2. året på petroleum-og prosessteknologi ved UiB. Bor i Bergen, samboere i ca 2 ½ år

1. Hva er største utfordring? 
Ola: Det kan være vanskelig å finne på andre ting enn det hverdagslige. Er fort gjort å holde seg til å spise middag sammen og se på TV på kvelden.

Anna Nikoline: At en glemmer å finne på ting sammen; forholdet blir «hverdagslig».

2.  Hva er ditt beste tips for å lykkes? 
Ola: Forsøke å planlegge noe hyggelig å finne på i løpet av hver uke. Og for all del ikke handle sammen uten handleliste!

Anna Nikoline: Finne på ting i hverdagen som ikke bare inkluderer middag, tv og sofa; f.eks. en spontantur på kino, tur til byen, eller finne på sosiale ting sammen, og ikke bare hver for seg. I tillegg til å dele på husvask og matlaging..

3.  Hva er det beste med å bo sammen? 
Ola: Å alltid ha en å kunne snakke med, uansett hva det gjelder.

Anna Nikoline: Får et mer seriøst forhold, har alltid en å komme hjem til, si god natt og god morgen til, får sjansen til å dele hverdagslige gleder og problemer, og får sett hverandre ofte.

 

bilde 1

Hanne Jacobsen (22) sykepleier ved Haukeland Universitetssykehus og Christian Kjennerud (22) studerer jus ved UiB. Bor i Bergen, samboere i 3 år

1.  Hva er største utfordring?
Hanne: At vi dedikerer alt for mange kosetimer i sofaen foran tv’en på ettermiddag/kveldstid, når vi egentlig burde trent, lest lekser, ryddet i huset etc. Har aldri sittet så mange timer foran tv’en som etter vi flyttet sammen.
Christian: Å planlegge dagene og ukene, da vi begge gjør mye forskjellig.

 

2.  Hva er ditt beste tips for å lykkes?
Hanne: Gjør husarbeid og lag middag sammen. Å lage middag er kvalitetstid, og å dele på husarbeidet gjør at den ene ikke trenger å irritere seg over skjevfordeling av arbeidsoppgavene. Dra på tur sammen, koble gjerne av med f.eks en telttur når tiden strekker til.
Christian: Vær flink til å be venner over på besøk, og vær sosiale sammen.

 

3.  Hva er det beste med å bo sammen?
Hanne: Å kunne sovne og våkne sammen.
Christian: Å kunne ha et eget liv sammen, uten å måtte ta hensyn til andre familiemedlemmers planer (som vi måtte før vi flyttet sammen).

 

Et lite tips fra samlivsterapeuten: ungdom som skal flytte hjemmefra, anbefales å bo for deg selv en periode først, ca 1 år. Identitetsutvikling er en prosess hvor man skal finne ut hvem man er, helt på egenhånd. Å bo for seg selv gir mulighet for å finne ut hva som er dine verdier, hva du trives med og hvordan du liker å organisere livet ditt og hverdagen din. Hvis begge har vært gjennom denne prosessen før man blir samboere, har man bedre forutsetninger for et likeverdig forhold og felles prioriteringer når man skal innrette seg sammen. 

 

Kategorier
Tankevekkere

Kloke valg

A happy couple on summer season with sean and sky on the background.

Noen mennesker jeg møter, har tatt mange kloke valg. De lever gjerne nært opp til slik de ønsker å leve. Måten de foretar valg på, har noen felles kjennetegn:

  • De tar bevisste valg
  • Valgene er basert på rasjonelle vurderinger
  • De tenker helhetlig
  • De tenker langsiktig
  • Par er sammen om å ta valg som berører begge

Andre synes det er vanskelig å ta valg. Bevisstgjøring kan være et skritt i riktig retning. -Kanskje man blir klokere av å lese om hvordan andre tar kloke valg…

 

Kategorier
Parforhold

Om temperament


Paar beim Streit
«Hva tror du som er fagperson? Mene han de stygge tingene han sier til meg når vi krangler, eller gjør han ikke?  Jeg blir så såret, men han sier etterpå at han ikke mener det.»

Kvinnen som spør, er glad i mannen sin og han er glad i henne. De ønsker å leve sammen. De forteller at de har sine krangler, og at noen ganger kan mannen bli så sint at han kommer med uttalelser som overskrider hennes grenser i forhold til respekt. Innholdet kan f.eks. være at hun bestemmer for mye, at hun blander seg og maser, eller at hun bruker for mye penger. Formen kan være at han med kroppsspråk og stemme uttrykker et voldsomt temperament, at han bruker et språk han vanligvis ikke gjør til folk og at han kommer med krenkende uttalelser.

Paret forteller at i etterkant er han lei seg for at han gikk over grensen, han sier unnskyld og at han ikke mener det han sa. Hun lurer på om hun skal forholde seg til det han sier når han er sint, eller om hun skal forholde seg til det han sier når han er rasjonell.

Kan det være sånn at når mannen blir veldig sint, snakker han rett fra levra, uten å tenke seg om? At hemninger og filtre han ellers har på, er skrudd av? Og så får budskapet en innpakning som er mer preget av sinne og frustrasjon, enn det han egentlig ønsker å si?

Min hypotese er at det er noe i det han sier. TEMAET er noe han synes er problematisk. Det blir imidlertid enda mer problematisk hvis kvinnen tar ham på ordet. Han mener det nemlig ikke sånn som det kommer til uttrykk. FORMEN er noe som blir problematisk for dem begge; den forstyrrer for budskapet han ønsker å få frem og for videre kommunikasjon.

Råd til kvinnen:
Ikke ta ham på ordet. Ikke føl deg krenket. Be ham komme tilbake når han har funnet en bedre form.
Råd til mannen:
Erkjenn at du har gått over grensen. Kom med en uforbeholden unnskyldning. Finn ut hva du kan gjøre for å få temperamentet ditt under kontroll. Det er avgjørende, hvis du ønsker hennes tillit.
Kategorier
Parforhold

«Jeg kan jo bare gjøre det slutt»

Sad wife looking at her ring after fight with husband

En kvinne jeg snakket med, fortalte at når de møtte motgang eller ikke klarte å løse problemer, lekte hun med tanken på å gjøre det slutt. Det var jo alltid en mulighet.

Vi snakket sammen flere ganger, og jeg sjekket ut motivasjonen hennes for å bli i forholdet. Hun ga uttrykk for at hun var oppriktig glad i mannen sin, de hadde to barn og en lang historie sammen. Hun kunne bare ikke fri seg fra tanken på muligheten for å gjøre det slutt, når hun var misfornøyd med noe.

Vi snakket om alternativene å gjøre det slutt og å bli i forholdet. Hun var åpenbart innstilt på å bli. Jeg gjorde henne oppmerksom på hvordan det kan virke inn på samspillet at man stadig holder åpen muligheten for å trekke seg, «smette ut bakveien.» Hvordan det kan føre til at begge blir forbeholdne og ikke gir alt, ikke investerer. Fordi det ligger en usikkerhet og spøker i bakgrunnen.

Kvinnen hadde ikke tenkt på denne måten. For henne ble det en AHA-opplevelse, og hun endret innstilling. Hun fortalte mannen sin at hun satset og at det var dem for alltid. Hun tok mer offensivt tak i det hun var misfornøyd med, og de fant løsninger. Mannen ble tryggere på henne og ga mer av seg selv.

Oppsummeringen hennes da vi avsluttet samtalene, var motsatt av utgangspunktet da vi startet:

«Man kan jo ikke bare gjøre det slutt!»

Kategorier
Kommunikasjon

Problemhåndteringsmodellen

Young Man On Sofa Looking At Stressed Woman

Når vi skal snakke om noe vi er uenige om, har vi lett for å ta innta hver vår posisjon og forsøke å få gjennomslag. Vi har lett for å bli emosjonelle på bekostning av saklighet. Samtalen har lett for å komme ut av proporsjoner; spore over i andre temaer og gamle hendelser og ende med at vi går fra hverandre uten å ha kommet til noen konklusjon.

Det er mulig å gjennomføre samtaler om vanskelige temaer på en mer konstruktiv måte. Det forutsetter at begge er innstilt på å følge en på forhånd avtalt ramme for samtalen. Se også Å ramme inn en samtale

Her introduseres «Problemhåndteringsmodellen.» Modellen krever velvilje fra begge to, tid og øvelse. Paret anbefales å prøve ut og jobbe med modellen minimum fem ganger før man eventuelt vurderer å forkaste den.

1.  PROBLEMFORSTÅELSE

I trinn én er det avgjørende å sette av nok tid. Her står begge fritt til å uttale seg om det man har på hjertet. Man presenterer sine tanker/ønsker/behov én av gangen.  Den andre lytter oppmerksomt og anerkjenner. Dersom den som har ordet, fremsetter en misnøye eller klage, er det avgjørende at denne blir formulert konstruktivt, f.eks. «Når du …. kjenner jeg at jeg blir ….  jeg trenger….  og jeg skulle ønske at du ….»

2.  PROBLEMHÅNDTERING
a.  Avgrensning

Hvis problemet er omfattende, må det deles opp i mindre enheter så det blir håndterbart. I så fall vil det være klokt å avtale når dere skal ta for dere hver av de andre enhetene. Bli enige om hvilket spesifikt problem dere skal løse her og nå. Erfaringsmessig er det fornuftig å gå løs på den enkleste delen først.  Hvis man klarer å bli enige her, vil det skape motivasjon for å bli enig videre i prosessen også. Husk at begge er interessert i å finne løsninger.

b.  Idédugnad
Her er det viktig å være kreative og fleksible:
  • Alle forslag er gyldige. En av dere noterer ned forslagene
  • Ingen forslag skal elimineres underveis. Vær bevisst på å ikke være kritisk til den andres forslag, hverken med ord eller kroppsspråk
  • Prøv å være mer kreativ enn vanlig, det er bare bra hvis dere ler sammen av morsomme forslag. Spontanitet, latter og samhold kan mobilisere velvilje og motivasjon til senere i prosessen
c.  Enighet og kompromiss

Med utgangspunkt i forslagene fra forrige trinn, arbeider dere nå målrettet mot konkrete løsninger. Faktorer som kjennetegner gode løsninger, er at man blir enige, at løsningen skal gjelde for en prøveperiode og at den er konkret og spesifikk. For at begge skal oppleve respekt og innflytelse, vil en løsning ofte innebære kompromiss.

d.  Oppfølging

Erfaring viser at vi føler oss mer forpliktet dersom vi på et senere tidspunkt skal vurdere løsningen og egen innsats. Avtal et tidspunkt (noen dager/noen uker) hvor dere skal ha en ny prat om hvordan valgte løsning fungerer. Hvis man tar for lett på dette punktet, har avtalen lett for å skli ut. Det kan være en fordel å skrive ned hva dere har blitt enige om, så dere kan se etter dersom dere etter en stund husker forskjellig.

Etter å ha prøvd modellen ca fem ganger, har man forutsetninger for å vurdere om den fører til mer konstruktiv problemløsning. For å komme til et punkt hvor begge behersker problemhåndteringsmodellen godt, må dere gi rom for å prøve og feile og prøve igjen. Husk at når man jobber og sliter for å tilegne seg nye teknikker, da jobber og sliter man for parforholdet. Øvelse gjør mester.

Du kan lese mer om problemhåndteringsmodellen i «Samlivsboken» (Markman/Stanley/Blumberg, 2002).

Kategorier
Kommunikasjon

Kvalitetssikring av viktige budskap

Eine junge Frau verzweifelt im Büro zwischen vielen Aktenordnern und zerknülltem Papier.Symbolfoto für Stress, Burnout und Überarbeitung.

Før man sender et budskap til noen man er opprørt over – men samtidig ønsker å oppnå noe med – kan det være lurt å foreta en kvalitetssikring. Her er et eksempel fra en mamma som vil at hennes eksmann skal gå på foreldremøte på skolen, og en totrinns prosess for å kvalitetssikre meldingen før hun taster «send.»

Opprinnelig budskap
«De er på tide at du tar ansvar og gjøre noe du og for én gangs skyld, jeg er drit lei av at du overlater alt til meg!! Enten stiller du opp på møtet, eller du kan glemme å få informasjon fra meg heretter…»

 

Trinn 1: Fjern det negative, gjør budskapet nøytralt
«Du må også ta ansvar nå. Jeg synes ikke det er greit at du overlater det til meg. Jeg ber om at du går på det møtet, hvis ikke er jeg ikke innstilt på å informere deg.»

 

Trinn 2: Omformuler budskapet så det blir konstruktivt
«Jeg trenger at vi er sammen om dette. Det blir for mye for meg alene. Vil du være så snill å gå på det møtet? Det hadde jeg satt veldig pris på.»

 

Å omformulere budskapet er ikke en garanti i seg selv. Men det vil garantert ha en annen effekt på mottakeren.  Jo viktigere det er å få gjennomslag, jo viktigere blir kvalitetssikringen.

 

Kategorier
Kommunikasjon

«Hun prater hele tiden»

portrait of young desperate man in studio

«Kona mi prater hele tiden. Uansett om hun får svar eller ikke. Før var det bare slitsomt, men nå er det irriterende og. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg orker ikke å høre på henne, og svarer bare ja og ha. Men det hjelper ikke. Hun synes jeg er egoistisk og uinteressert, er jeg det? Ikke foreslå at jeg skal snakke med henne, for det ville ikke fungere. Jeg ville ikke klare å si det på en måte hun ville takle».

Til mannen som ikke orker å høre på henne

Du er ikke den eneste som har det sånn. Jeg er ikke sikker på hva det kan komme av, men jeg har noen hypoteser. I det minste har jeg noen innspill til hvordan du kan håndtere det, ettersom det ikke er noe alternativ å snakke med henne.

Kan det være slik at mennesker som prater uopphørlig, opplever at de får utløp for tanker og følelser, at de får «tømt seg» for mye de ellers måtte gå og bære på? Kan det hende at de ved å sette ord på tankene sine, får systematisert og «får orden på» et kaos de har inni seg? Håper de på bekreftelse på at det de sier, betyr noe? Eller anerkjennelse, av seg selv? Det paradoksale er at de ofte får det motsatte.

Jeg er helt sikker på at noen mennesker er bevisst på at de prater mye, men enten ikke klarer å forandre seg, eller ikke vil – fordi de opplever at de vinner mer enn de taper. På kort sikt. Jeg er også sikker på at noen ikke er klar over hvordan de virker på andre. Min mening er at alle burde få muligheten til å bli gjort oppmerksom på – av noen som vil dem vel – hvordan de virker på andre, slik at de i det minste får muligheten til å forandre seg. De som ikke blir gitt denne muligheten, risikerer å bli avvist uten å forstå hvorfor.

Når det i ditt tilfelle ikke er noe alternativ å snakke med henne, foreslår jeg at du blir mer tydelig på andre måter. Ingen av dere vil være tjent med at du later som ingenting helt til du kanskje ikke orker mer. Kunne du prøve noe av dette?

Vær i forkant

Prøv å komme henne i forkjøpet og «logge av» eller gå ut før praten er i gang og du må avvise henne. Gjør første fremstøt når det er en stille stund, før hun begynner å prate.

«Logg av»

Si på en vennlig og tydelig måte at du f.eks. vil sette deg og lese avisen eller gå på PC`n og at du kommer til å være opptatt med det en stund. Si at du trenger å konsentrere deg. Hvis hun lurer på hvorfor, si at det er viktig for deg, at du trenger det. På denne måten blir det enklere for henne å forstå når du er tilgjengelig og ikke.

Vær vennlig

Du vil sannsynligvis unngå å såre henne, få minst diskusjon og mest aksept for det du ber om, dersom du klarer å gjøre det på en konstruktiv og vennlig måte, både med hensyn til ordvalg og kroppsspråk.

Unngå diskusjon

Med mindre du har tenkt å informere henne skikkelig om hva dette handler om, unngå å gå inn i diskusjoner.

Gå inn for å delta aktivt i noen samtaler

Hvis du har tenkt at dere skal opprettholde forholdet deres og en dialog, er det viktig at du deltar aktivt i noen samtaler. Prøv å bestemme deg for å være en god lytter og delta aktivt i samtalen for en avgrenset periode. Når tiden du har bestemt deg for er ute, kan du si at du blir sliten av å prate så mye, at du har behov for å gjøre noe annet, at dere kan prate mer senere.

Opphold deg andre steder

Kan du venne deg til å oppholde deg i andre rom/andre steder enn henne? Slik at du får pauser fra pratingen, og kanskje er mer tålmodig og konstruktiv når du først er tilgjengelig?

Tenk over hvordan du ønsker at forholdet deres skal være om tre år

Dette er kortsiktige strategier. Jeg tror det vil være lurt av deg å tenke grundig gjennom hvordan du ønsker at forholdet og kommunikasjonen deres skal se ut om tre år. Kunne du finne en måte som ville gjøre det mulig for deg å ta det opp med henne? Kan du oppsøke hjelp? Kan du skrive til henne?

Dersom hun ikke er oppmerksom på problemet, eller om hun er det og ikke ønsker å gjøre noe med det, tror jeg det er avgjørende at konsekvensene det får for forholdet deres, kommer for dagen. –Så ikke det går så langt at du en vakker dag «logger av» for godt.

Kategorier
Parforhold

Å være ensom i et parforhold

Thoughtful young man in the living room

Både kvinner og menn kan være ensomme i et parforhold. Det er noe paradoksalt ved situasjonen; i et forhold skulle man være TO, høre sammen og kjenne fellesskap. Nettopp derfor kan det bli ekstra ensomt når man er to UTEN å høre sammen og UTEN å kjenne fellesskap. Jeg opplever at kvinner og menn uttrykker stor sorg når de beskriver dette.

Noe av det de forteller, er at:
  • «Jeg vil så gjerne være nær, men hun/han slipper meg ikke inn»
  • «Når jeg prøver å si noe om det, føler jeg ikke at hun/han tar meg på alvor»
  • «Jeg trenger kjærlighet og omsorg, men får det ikke»
  • «Det virker ikke som det plager han/henne, sånn som det plager meg»
  • «Når jeg ser hvordan andre par har det, blir jeg så fryktelig trist«
  • «Jeg har ingen å prate med om det, det ville være å utlevere henne/ham»
  • «Jeg føler at jeg er ute av posisjon til å gjøre noe med det»

Noen ganger får jeg anledning til å treffe begge to, og kan sammen med paret vurdere om vi  kan gjøre en innsats for at de skal få det bedre. Andre ganger kommer jeg ikke i kontakt med «den andre.» Kanskje er hun/han tilfreds med situasjonen? Kanskje er hun/han involvert på annet hold? Eller kanskje er hun/han også ensom, men er utrygg og ukomfortabel med å ta tak i situasjonen. Det kan være tilfelle der «den ene» over tid har vært pågående. Eller er mer analytisk anlagt, har mer selvinnsikt eller er mer verbal. Det kan være truende for «den andre» å gå inn i dette, og føles tryggest å holde seg på en armlengdes avstand. Og så blir det status quo.

-Inntil den som føler ensomheten mest påtrengende, krever at noe må skje. I noen parforhold ser det ut til at dette er eneste utvei. Ensomhet over tid går ut over livskvalitet og helse. Dersom man er i en situasjon der man vil stille et krav til den andre, finnes det ikke kun ett riktig tiltak eller én riktig løsning. Det avgjørende er at det skjer en endring. Min erfaring gir grunn til å tro at det er mulig å få til endring. Men det kan kreve mot og styrke å ta det første skrittet. Og tålmodighet når man begynner å gå nye veier. Når resultatene begynner å vise seg, blir gjerne begge mer motivert.

Den amerikanske filmen «Hope Springs» illustrerer hvordan ensomheten kan arte seg. Den gir riktignok ikke et realistisk bilde av terapeutisk tilnærming under norske forhold. Kanskje kan den allikevel være til inspirasjon for å ta det første skrittet?