Når en mann lurer på dette, er det ofte forbundet med at han opplever avvisning eller forakt fra hennes side. Uten å gi det til kjenne, blir han redd for å ikke være elsket og redd for at hun ikke vil være med ham.
Når vi går nærmere inn på hva som kjennetegner samspillet, handler det ofte om at mannen gjør noen valg som går på bekostning av henne og familien, at han ikke virker nærværende når hun ønsker å snakke om det, og hvis det uunngåelige skjer at det kommer til konfrontasjon, så går han i forsvar.
Min opplevelse er at hun tåler at han ikke prioriterer omsorg nøyaktig like høyt som henne. Og hun tåler at han ikke ønsker å snakke sammen i samme grad som henne. -Men så kommer det til et punkt hun ikke tåler:
- At han ikke erkjenner at det er slik
- At han ikke beklager konsekvensene det får for henne
- At han ikke anerkjenner hennes prioriteringer og anstrengelser
Dette er essensiell informasjon til mannen. Hun tåler ham. Hun aksepterer valgene hans. -Men i nært samspill med et annet menneske er det avgjørende at man snakker om det, at man tar ansvar for egne valg og for konsekvensene de får for den andre – det handler om integritet.
Relevante innlegg:
Er det greit å være egoistisk?
Det er ingen skam å snu
Jeg har vunnet deg en gang for alle!