Mannen har samme kjør på jobb; langsiktige strategier og detaljplanlegging. Det blir rent for mye. Han får nok, han orker ikke, «det går ned en rullegardin.» Så hvis han ser fotballkamp når hun sier hun skal på jentetur den og den helgen, får han det ikke med seg. -Eller hvis han leser nyheter når hun spør om de skal dra bort en helg de har tilgang på barnevakt. Han mumler ja og de innser først noen uker senere at det kolliderer med gutteturen.
HUN føler seg nedprioritert. HAN føler seg presset. BEGGE ønsker både kjærestehelger, jenteturer og gutteturer. Vi oppsummerer at det handler ikke om prioritering. Det handler om kommunikasjon. Presset kan reduseres. Paret får to utfordringer:
1. Når hun skal avklare noe som er viktig for henne, skal hun sørge for å få blikkontakt, være tydelig og vente på svar. For eksempel: «Jeg vil veldig gjerne ha deg med til Oslo den og den helgen. Da kan vi låne leilighet og barna kan være hos foreldrene mine. Vil du være med?» Han sier det vil være perfekt for ham, da vil han legge det inn i kalenderen med én gang. For han har lyst. Hun har høy prioritet.
2. De skal ha en samtale en dag de har god tid uten barn, jfr. Å ramme inn en samtale. Han skal forklare henne hvordan han har det i forhold til planlegging – hjemme og på jobb. De skal ikke diskutere konkrete aktiviteter og hun skal ikke komme med sin side av saken. Det skal handle om ham. Hun skal vise interesse og gi støtte. For hun VIL forstå ham. Og hun ønsker å redusere presset.
Paret sier de tar utfordringen. Jeg gleder meg til å se resultatene.