Kommunikasjon er en utfordring i alle parforhold. Mange opplever at partneren ikke forstår dem og ikke gir den responsen de ønsker. Noen par er grunnleggende uenige i viktige prioriteringer, og kommer ikke i mål med kompromisser. Når situasjonen oppleves uholdbar, hender det at det går på respekten løs. Det mange forteller når de kommer til samlivsterapeuten, er at de krangler og at samtalene låser seg.
Gjennom samtaler med paret kan terapeuten kommentere og problematisere og på denne måten speile tilbake til paret hvordan kommunikasjonen dem i mellom virker. Å se på kommunikasjonen med nye øyne, kan gjøre bildet mer nyansert.
Det hender par erkjenner at hvis de skal få til kommunikasjonen, må begge gjøre noen grep. Hvis man opplever at den andre forstår og er villig til å gjøre forandringer, kan det virke ganske motiverende. Så langt går det greit. Vi kan snakke konkret om hva man ønsker av endringer. Det kan handle om kvinnen som ønsker at mannen i større grad skal gi uttrykk for sin kjærlighet gjennom å vie henne oppmerksomhet og gi henne kjærtegn. Det kan være mannen som ønsker at kvinnen skal være mer blid, glad og positiv, og ikke så opptatt av forpliktelser og praktiske gjøremål.
Når vi har kommet så langt og begynner å se på hva som skal til for å få til endringer, kan det oppstå et forunderlig fenomen. Paret vet hva de ønsker og ser hva som skal til – men klarer ikke gjennomføre. Det er en sperre mot å gjøre noe som er ”mot normalt.” Det kan være mannen som sier: ”Men hvis jeg skal vise at jeg er glad i henne, må det jo være ekte. Det vil ikke være riktig å gi henne sånn oppmerksomhet når jeg ikke føler det sånn.” Eller kvinnen som sier: ”Hvis jeg skal være blid og glad og positiv, vil både han og jeg vite at jeg gjør det fordi terapeuten har sagt det.”
Situasjonen er paradoksal – paret som ønsker å kommunisere annerledes, kan ikke tillate seg å si og gjøre noe annet enn det som er naturlig og ekte. Det føles unaturlig, uærlig og helt feil. Det er ikke rart det sitter langt inne, bare å tenke på det.
Det er vanlig å tenke at første ledd i en kjede av endring, er ny innsikt eller ny forståelse. Og at man først som et resultat av dette, kan handle annerledes enn man pleier. Det er ikke alltid slik. Noen ganger er det helt omvendt; først når man handler annerledes, kommer forståelsen eller følelsen – naturlig og ekte. Fake it till you make it!