Forfatter: trine.huseby

Møtte ekskjæresten og fikk hjertebank

Publiseringsdato juli 2, 2013

«Møtte ekskjæresten og fikk hjertebank. Jeg søker han opp på facebook og pynter meg i tilfelle jeg treffer han på butikken. Hva skal det bety? Hadde jeg hatt det bedre med ekskjæresten?»

Til kvinnen med hjertebank

Spørsmålene du stiller, gjør at jeg aner at vi har med en veldig ansvarlig og samvittighetsfull kvinne å gjøre. Du tenker før du handler. Du blir litt skremt av dine egne reaksjoner og du tenker gjennom hva det kan bety. Du undersøker det med noen i håp om å få svar. Så klokt.

Hjertebanken høres ut som en naturlig reaksjon. Han har gitt deg hjertebank før. Dere har vært nær hverandre FØR, NÅ er det avstand – en veldig uvant situasjon. Det kan føles skummelt, spennende, pirrende, magisk. Og vil ofte gi hjertebank.

Når du pynter deg i tilfelle du støter på ham; kan det være fordi hjertebank var godt? Ønsker du å føle hjertebank igjen? Kan det hende minnene om noe dere hadde sammen, vekker savn og spenning? Hvis du tar deg godt ut når du møter ham, øker sannsynligheten for at han legger merke til deg og at også hans minner og følelser blir vekket. Ønsker du oppmerksomhet? Det er du ikke alene om. Det kan være veldig uskyldig i seg selv.

Både hjertebank og pynting høres ut som emosjonelle, irrasjonelle reaksjoner. Veldig vanlig og oftest ufarlig. Det kan til og med fungere som krydder i en ellers grå hverdag. Har du derimot, FØR du støtte på ham, hatt ditt nåværende forhold oppe til vurdering, er det mulig at du er i det som kalles «før-forelskesesfase» (Sissel Gran, 2007). Da er man mer utsatt ved slike tilfeldige sammentreff. Man er mer klar for involvering. Hvis du I TILLEGG har tenkt etter at det ble slutt den gangen, at det forholdet egentlig var veldig bra, da kan det hende reaksjonene dine er uttrykk for noe mer.

For å vurdere hva dine reaksjoner skal bety, anbefaler jeg at du gjør en rasjonell vurdering. Uavhengig av dette sammentreffet:

Hvor står du i forhold til partneren din? Skal du fortsette å være i det forholdet du er i nå? I så fall vil det valget få konsekvenser for hva som er kloke handlinger fra nå av. La det bli med hjertebanken. Styr unna alt som vil kunne føre til involvering, inkl. pynting og facebook.
Er du usikker på forholdet til partneren din? Involver ham i usikkerheten og kom frem til en avklaring.
Er du derimot klar for å bryte ut av forholdet ditt? I så fall vil jeg anbefale deg å gå gjennom denne prosessen før du involverer deg i ekskjæresten.

Noen har nytte av å gjøre rasjonelle vurderinger sammen med en de har tillit til. Og noen synes det hjelper å bruke tid for å få avstand til forvirrende følelser. Mye forandrer seg over tid, og det som kan virke veldig uoversiktlig her og nå, vil ofte falle på plass når det går litt tid. Håper dette var til hjelp.

Hjelp fra samlivsterapeut

Spørsmål til en samlivsterapeut?

Publiseringsdato juni 30, 2013

Jeg får samlivsspørsmål som innspill til bloggen, og takker for tilliten. Noen utvalgte spørsmål med kommentarer blir publisert. Til nå har de fleste spørsmålene kommet fra kvinner. I arbeidet mitt treffer jeg daglig menn med like mange spørsmål, dilemmaer og utfordringer. Noen av dem har få eller ingen å diskutere samlivsspørsmål med. Dersom du/dere synes spørsmål og svar online er en god mulighet, kan spørsmål sendes hit: post@trinehuseby.no Utvalgte spørsmål med kommentarer vil bli presentert anonymt på bloggen.

La oss starte ut med spørsmål fra en ukjent kvinne, se neste innlegg:

«Møte med ekskjæresten ga hjertebank»

Parforhold Sex og samliv

Ost & sex

Publiseringsdato juni 28, 2013

Invitert kjæresten på ost & sex?

Ingredienser:

Positive forventninger
Praktfullt dekket bord
Ost og smakfullt tilbehør
God tid og god stemning
Sex

Suksessfaktoren består i at begge får noe de vil ha og VET de får det, det ligger i invitasjonen. Her er vi spart for usikkerhet og uinnfridde forventninger, det er nesten umulig å trå feil. Det blir kjærestetid, oppmerksomhet, nærhet og nytelse.

Et vinn-vinn-konsept.

Se også Han ønsker sex og Hun har lyst til å ha lyst

Kommunikasjon Tankevekkere

Tema eller hendelse

Publiseringsdato juni 25, 2013

I samtaler med par skjer det ofte at den ene parten har blitt ferdig med en konflikt, mens den andre lagrer det. Paret kommer i utakt. Mens den ene er nullstilt og opptatt av hvordan de skal ha det fremover, blir den andre hengende igjen i fortiden og er ikke klar for å gå videre. Det er ikke uvanlig at det er kvinnen som lagrer det og mannen som blir ferdig med det. La oss ta et eksempel; han skulle gjøre noe for henne, men glemte det. Han sier ”sorry” og er ferdig med det. Hun blir sur og trekker det med seg i senere samtaler.

Hendelse

Når vi har ulike strategier i forhold til dette, kan det handle om at vi opererer på ulike nivå. Hvis konflikten handler om et enkeltstående tilfelle som vi kan løse her og nå, kaller vi det for en ”hendelse.” Vi kan sammenlikne hendelser med ballonger i en snor; de kan trekkes ned og punkteres, én etter én. Og så er vi ferdig med dem. Som forglemmelsen hans; den kan beklages og avsluttes.

Tema

Hvis derimot konflikten representerer noe fundamentalt for den ene eller begge, kaller vi det ”tema.” Hvis hennes opplevelse av forglemmelsen er at han ikke er til å stole på, at han ikke har respekt for henne, kommer han ingen vei med å beklage. Vi kan sammenlikne med blokker som deler av en grunnmur. Ubalanse her krever mer grundig behandling.

Nivå

Derfor kan vi ikke si at den ene har rett og den andre har feil, når den ene blir ferdig med det og den andre lagrer det. Strategiene vi velger er i samsvar med nivået vi opererer på. Når han sier ”sorry” og saken er ute av verden, er det greit. Når han sier ”sorry” og saken ikke er ute av verden, er de to sannsynligvis på ulikt nivå. Hvis grunnleggende temaer blir behandlet som hendelser, vil det føre til frustrasjon for begge parter – fordi de vil fortsette å gjenta seg. På den annen side – hvis alle hendelser skal behandles grundig, kan det bli strevsomt for begge parter.

Avklaring av nivå

Det kan være en idé å ha en gjennomgang av konflikter som gjentar seg og se hva som kan være fordekte temaer. Og like viktig å bli bevisst på hvilke hendelser man kan bli ferdig med en gang for alle. Med felles referanseramme kan man sammen ta stilling til: Hva kan vi begge bli ferdig med? Hva bør vi se nærmere på? Med gode intensjoner og trening kan man få til mye. Det handler om å sette konflikter i perspektiv og finne felles strategier.

Du kan lese mer i Samlivsboken Markman/Stanley/Blumberg (2002).

Parforhold Sex og samliv

Du må tenke på det

Publiseringsdato juni 20, 2013

I en samtale jeg hadde med et par, snakket vi om opplevelsen av fellesskap og tilhørighet. Tillit til den andre og å vokse sammen. Jeg spurte dem om de hadde lært noe av hverandre. Mannen svarte spontant «ja!» Kvinnen tenkte seg om. Hun trakk på smilebåndet. «Ja…»

Jeg ba dem fortelle hva de hadde lært av hverandre. Kvinnen tok ordet. Hun fortalte at de tidlig i forholdet opplevde at han hadde mer lyst på sex enn henne. Oftere og mer spenstig. Begge ville gjerne at den andre skulle ha det bra og være fornøyd, og var innstilt på å lytte til den andre og gjøre en innsats. Mannen forsto at kvinnen gjerne ville komme ham i møte, og oppmuntret henne:

«Du må tenke på det da, vet du»

Kvinnen fortalte at hun begynte å tenke mer på sex, og at det hjalp! Hun var mer oppmerksom, brukte alle sanser og ble inspirert av inntrykk hun fikk. Hun sa hun var overrasket over hvor bra det fungerte. Nå var det mannens tur til å smile: «Ja, det hjalp veldig. I starten…»

Jeg spurte mannen hva han hadde lært. Han rettet seg i stolen og så mer høytidelig ut. «Hun har lært meg å være en bra pappa.» Kvinnen fikk tårer i øynene (veien til kvinnens hjerte går gjennom barna…). Jeg spurte om han kunne si litt mer om det. Mannen kremtet og sa: «Nei, hun har lært at jeg må sette meg selv til side og prøve å se hvordan det er å være inni barna. At det er på den måten jeg får kontakt med dem. Det er vel det som er empati, er det ikke?»

De to så på hverandre og var tause. Det virket som de ble minnet på noe veldig viktig som de hadde sammen, og at det var godt. Er det sånn, at det er lenge mellom de gangene vi blir minnet på det gode og berørt av det – samtidig? Det burde vi gjøre noe med.

Hvis du vil gjøre noe med det, kan du invitere din kjære til en prat om det. Start med å lese innlegget. Spør hverandre: «Hva har vi to lært hverandre?» Ta dere god tid. Hvis det er lenge siden sist dere tenkte over det, kan det hende dere må tenke en stund.

Tema

Veien til kvinnens hjerte

Publiseringsdato juni 18, 2013

Det gamle ordtaket sier at «Veien til mannens hjerte går gjennom magen». Jeg har ikke funnet tilsvarende ordtak som beskriver veien til kvinnens hjerte, men mange menn har nok allerede erfart det:

Veien til kvinnens hjerte går gjennom barna

Den mannen som tar ansvar, får hennes respekt. Mannen som involverer seg i barna, vinner hennes tillit og beundring. Uten å være klar over det kan han røre ved hjertet hennes når hun ser ham:

Betrakte barnet og ansiktet hans legger seg i myke folder
Være ekstra varsom for ikke å vekke barnet som sover
Kose seg med barnet i sengen tidlig på morgenen
Finne egne kallenavn på barnet
Trøste omsorgsfullt når barnet er redd
Bli bekymret når barnet får høy feber
Omtale barnet med stolthet
Sette barnet fremfor seg selv

Hvis en mann ikke har oppdaget hvilken kraft som ligger i dette, er han herved innviet. Bare erfaring vil vise hvem som vinner mest på at han finner veien til kvinnens hjerte; kvinnen, barnet eller mannen selv.

Tema

Prioriteringer

Publiseringsdato juni 13, 2013

Hvor ofte skulle vi ikke ønske vi hadde mer tid? Slik at vi fikk gjort alt det vi hadde lyst til, uten å stresse? Uten å bli sliten? Jeg tror ikke problemet er at vi ikke har nok tid. Jeg tror problemet er at vi har så mye å velge mellom, vi har så mye vi har lyst til og så mange forventninger å ta hensyn til.

Jeg tror det er bare én løsning: å innse dette og ta konsekvensen av det. Det vil si å gjøre en prioritering og disponere tiden sin. Og å være konsekvent. Det siste er kanskje det vanskeligste.

Jeg snakket med en kollega som jeg tror har lykkes med dette. Vi hadde ikke sett hverandre på en stund, og han fortalte om et nytt prosjekt han var engasjert i. Jeg spurte om han fortsatt holdt kurs, som han gjorde sist vi møttes. Han svarte raskt nei, og la til:

«Når jeg tar noe nytt inn, så må noe annet ut»

Når han starter med et nytt prosjekt, vet han at han må avslutte et annet. På den måten blir aktivitetsnivået konstant. Kanskje. Hvis det uten at vi merker det, dukker opp nye aktiviteter, vil det kreve en ekstra innsats å avdekke dem og ta noe annet ut. Eller hvis vi allerede i utgangpunktet har høyere aktivitetsnivå enn vi liker, har lyst til, er komfortable med, enn det som er bra for oss – i så fall vil det være en kraftanstrengelse å gjøre prioriteringen.

Det kan være lurt å høre med partneren sin; hva tror du om aktivitetsnivået mitt? Tror du jeg burde ta noe ut? Vil du støtte meg når jeg gjør noen nye prioriteringer? Minne meg på mitt overordnede valg, hvis jeg skulle glemme meg og fylle opp kalenderen? Kanskje har dere samme utfordring. I så fall kan dere gjøre det sammen.

Det kan føles veldig befriende å fylle kalenderen med tomme dager.

Familie

«Menn er undervurdert som fedre!»

Publiseringsdato juni 11, 2013

… sa en kvinnelig kollega en dag. Hun refererte til den kvalitative forskjellen vi av og til ser på fedres samvær med barn, før og etter et samlivsbrudd.

Når foreldrene har flyttet fra hverandre, hender det vi ser at far i tillegg til det han har gjort hele tiden, tar ansvar for oppgaver mor tidligere hadde, til noen mødres store overraskelse. Mor kan få høre at far hjelper til med lekser, passer på at barna dusjer og kjøper gaver til barnebursdager. Jeg har hørt mødre si med forakt i stemmen: «Det gjorde du aldri da vi var sammen!»

Han gjorde kanskje ikke det. Uten å stille opp hypoteser om hvorfor det ble slik, er det ikke vanskelig å forstå at dette er vanskelig for en mor å svelge. –Som om hun ikke var verdt innsatsen. Kanskje føler hun seg utnyttet – det er ingen god følelse.

Her er det nødvendig å løfte blikket. Hun kan bli sittende fast i sin egen skuffelse og bitterhet, noe som får store konsekvenser for samarbeidet med barnets far, og i neste rekke barnet. Eller hun kan sette sine egne følelser til side og se hva dette faktisk innebærer for barnet sitt:

Pappa bryr seg. Pappa tar godt vare på meg.
Pappa stiller opp. Jeg har det godt hos pappa.

Det handler om å velge hvor man skal sette fokus: før eller nå. Meg eller barnet mitt. Å løfte blikket kan gjøre valget enklere.

Tankevekkere

NÅ er det NÅ

Publiseringsdato juni 9, 2013

I 2007 sendte NRK1 et program i barne-TV som het «Nå er det nå.» Vi hadde barn i riktig alder, og klokken 18 ropte de gjennom huset: «Nå er det nå!» Uttrykket klinger bra, og det ble et begrep i familien.

Akkurat som barna stormet inn i stua når barne-TV begynte, kom alle sammen stormende hvis noen hadde stekt vafler og ropte «Nå er det nå!» Noe viktig var på gang, det var om å gjøre å være på rett sted til rett tid.

Barna har blitt eldre og er aktive på andre medier. Men begrepet har blitt stående. Med tiden har innholdet utviklet seg. Vi bruker det fortsatt i situasjoner og øyeblikk når vi er på rett sted til rett tid. Nå handler det mer om når vi har det fint sammen, når vi er nær og når vi kjenner at dette er viktig.

En jeg kjenner, foreleste for ungdom om å produsere film. Han var entusiastisk, han visste hva han snakket om. Han dunket med den ene hånden på venstre side av brystet, og sa: «Det er når hjertet banker, at du treffer folk! Det er det folk vil kjenne, at hjertet banker!»

Hender det du opplever at hjertet banker – når du er sammen med andre? At du er glad for å være der sammen med dem, akkurat da? Da vet du hva jeg snakker om:

«NÅ er det NÅ»

Historier

En bryllupsdag fra eller til…

Publiseringsdato juni 7, 2013

Vi hadde vært gift i ett år, og hadde åpenbart ulike forventninger til hvordan det skulle markeres…

Det var en søndag i juni. Mannen min hadde vært på fisketur i Jotunheimen sammen med min bror den helgen. Jeg hadde vært hjemme med barna. Vi hadde aldri snakket om hvordan man feirer bryllupsdag, så ideene fikk blomstre fritt i tankene mine. Ettersom vi ikke hadde ordnet med barnevakt, innså jeg at vi ikke skulle ut og spise. Men man kommer jo langt med et romantisk måltid i sitt eget hjem også; noe godt på menyen, levende lys og god stemning. Jeg innrømmer at jeg i tillegg håpet på en bukett med røde roser, en liten gaveeske og noen kjærlige ord fra mannen min.

I løpet av dagen streiket vaskemaskinen i kjelleren, en kritisk situasjon i en familie med barnehagebarn. Heldigvis giftet jeg meg med en handyman, så jeg regnet med at det var en enkel sak. Det var bare det at det varte og rakk før han kom. Barna ble lagt og jeg gikk inn i ventemodus.

De to karene hadde hatt det riktig trivelig på hytta; sene kvelder, fluebinding, øving på teknikk og en ørret eller to på fluestanga. De ryddet og vasket og gjorde hytta fin, før de kjørte den flere timer lange turen for å komme hjem. Mannen min husket at vi hadde bryllupsdag, og på en bensinstasjon kjøpte han en T-shirt til meg.

Da han kom hjem ut på kvelden, overrakte han T-shirten og gikk løs på vaskemaskinen. Det tok sin tid. Jeg husker ikke hva jeg tenkte eller sa, men jeg husker at han var i godt humør etter en fin helg, han var glad for å komme hjem og glad for å se meg igjen. Han var stolt over å ha med gave til meg. Og han var lett å be om å reparere vaskemaskinen. Jeg husker veldig godt at det skjedde en total ommøblering i tankene mine: der røyk den bryllupsdagen! Og ingen syndebukk…

Der og da bestemte jeg meg for tre ting som har fungert bra for oss siden:

Jeg tar ansvar for å arrangere bryllupsdager
Det skal jeg ikke være skuffet eller bitter for
Bryllupsdagene skal være noe begge to gleder seg til

Siden har vi feiret på ulike måter, men ofte har vi spist ute med noe godt på menyen, levende lys og god stemning. Mannen min har fått røde roser og noen kjærlige ord. Det hender jeg får det samme. Jeg tror det viktigste som skjedde den gangen, var en erkjennelse av at den som sitter med de største forventningene, har også det største ansvaret.