Ved avslutning av samtaler med par, får de som oftest i oppgave å tenke ut en setning som vil gjøre godt for den andre å høre. Det kan være hva som helst, bare det gjør godt. Vi venter i stillhet til begge har bekreftet at de er klare.
Denne dagen har mannen først sagt at han er stolt av henne fordi hun har tatt på seg en stor utfordring. Det er hennes tur. Hun blir tydelig beveget, og det går en stund før hun tar sats:
«I morges lå jeg…». Gråt. «Jeg våknet, og han lå og sov». Hun blir oppgitt over seg selv fordi hun ikke klarer stoppe gråten. Hun ber ham om å ikke se på henne, og han snur ansiktet en annen vei. «Jeg la meg inni armkroken og så la jeg hodet på brystet». Pause og mer gråt. «Og så kjente jeg at det er bare han for meg».
Det var onsdagen sin, det.
Relevante innlegg:
En himmel full av stjerner
Fem minutter eller en weekend?
Har du sagt det til ham?