Psykolog og parterapeut Sissel Gran bruker begrepet kjærlighetens gratispassasjer om den som reiser gjennom samlivet uten å ta sin del av kostnaden. (Gran, 2017). – Den som lar partneren ta ansvar for:
Det er ingen fast pris for samlivsreiser, ingen billettautomat og ingen kontroll. Man må selv finne ut hvor man vil og hva det koster – og sikreste måte for å nå frem, er å ta sin del av kostnaden.
Kona hans kommer hjem først. Han vet at hun er følsom og at
det kan svinge veldig, han elsker henne
uansett. Men sånn det har vært i det siste, har han sittet i bilen hjem fra
jobb og gruet seg. Han lurer på hva slags humør hun er i, hva som vil kreves når han går inn
døren.
Hun sitter og hører på mens han og jeg snakker. Han er ikke
anklagende og ikke krevende, han bare beskriver hvordan han har det der han
sitter i bilen, og hvor annerledes det er de dagene hun møter ham med et smil.
Ikke overraskende når budskapet rett inn til hjertet hennes. Hun vil ikke at han skal grue seg til å komme hjem, hun ønsker å møte ham med smil. «Det vil jeg prøve på», sier hun.
Neste gang jeg treffer paret, kan han bekrefte at hun har lykkes. Smil!
Verdens fremste
samlivsforsker, John M. Gottman deler «Hemmelighetene bak et lykkelig
parforhold» i boken med samme tittel (Gottman,
2015). De 7 nøklene presenteres i forkortet utgave i 7 blogginnlegg.
Gottman beskriver kommunikasjon mellom par i hverdagssituasjoner som «stort drama i små hendelser». Når han observerer par, er han opptatt av om de gjør ting sammen eller hver for seg, f.eks: småprater de mens de spiser, eller er de tause? Et av kjennetegnene ved lykkelige par er små, korte utvekslinger, der de vender seg mot hverandre og kobler de seg følelsesmessig på.
«Hollywood har gitt oss et feil bilde av romantikk og hva som gir næring
til lidenskapen», skriver Gottman. «I det virkelige liv får romantikken sin
glød fra langt mer trivielle ting» … som «hver gang du lar partneren din få
vite at du setter pris på ham eller henne» … «små henvendelser for å få
hverandres oppmerksomhet, kjærlighet, humor eller støtte».
«Det kan være noe så lite som å bli klødd på ryggen, eller noe så viktig som å be om støtte til å dele byrden når ens gamle foreldre er syke. Partneren svarer på disse henvendelsene, enten ved å snu seg mot partneren, eller ved å snu seg vekk. En slik tendens til å vende seg mot partneren er grunnlaget for tillit, følelsesmessige bånd, lidenskap og et tilfredsstillende sexliv» (Gottman, 2015)
Har man blitt oppmerksom på denne nøkkelen, kan den være lett å få til – det finnes et hav av muligheter i løpet en helt vanlig dag. Én enkelt respons fra den ene kan føre til en ny fra den andre, og på kort tid skape store ringvirkninger.
Et par lærte å snu seg mot hverandre med denne erfaringen: Invitasjoner & svar
Gottman, J. (2015). Hemmelighetene bak et lykkelig parforhold. Oslo: Pantagruel
«Jeg har et stort spørsmål som jeg trenger hjelp med. Jeg elsker kjæresten min, likevel er dette veldig vanskelig. Vi er samboere med to barn og hverdagene er preget av alt vi bør og må. Uansett synes jeg det er viktig at vi holder på noe som er bare for oss to, typiske kjæresteting. Det er ikke bare at jeg tror det er viktig, jeg har lyst til det også! Jeg har tatt MANGE initiativ opp igjennom: romantiske måltider, spill og spørsmål for par, tivoli uten barn, konserter, korte eller lengre turer mm. Men han avviser alle initiativ (nesten), med ulike forklaringer. Før vi fikk barn skjedde det mer naturlig, mens nå er det et mønster hvor det er jeg som tar initiativ og han som avviser. Det er kjipt å bli avvist på den måten, samtidig tror jeg vi må holde på dette hvis vi skal klare å holde på kjærligheten – eller…?»
Til kvinnen som tar alle initiativ 1) Du har helt rett 2) Hva skal til for å få ham til å innse det? 3) Hvordan sikre suksess?
Jeg treffer mange par som dere, og er vi heldige, kommer de til et vendepunkt. Min erfaring er at:
Den som avviser, vet ikke hva hun/han går glipp av
Oppfordring til deg: ikke mist motet! Vis ham dette innlegget og be ham tenke seg godt om før han gir respons.
Et minimumssvar vil være at han er positiv og vil se på det sammen med deg. En innertier kunne være: «Du har helt rett. Jeg beklager at jeg har sviktet på dette punktet. Det må vi gjøre noe med – tror du vi kan klare det på egenhånd, eller ikke?»
Er parforholdet i behov av en «marriage manager» for bedre resultater? Sammen definerer vi mål for sesongen, manageren kartlegger potensial og forvalter spillernes ressurser for optimale resultater. For tilbud tilpasset deres team: post@trinehuseby.no
… eller hageprosjekter. Jeg har ikke tall på alle parene jeg har møtt, der han har brukt måneder på oppussing, påbygging, terrasser, gjerder og hage. Hun har tatt seg av husholdning og barn, ved siden av har de hver sin jobb. Når de kommer til meg, er det gjerne fordi de ikke har det så bra lenger.
Det kan godt hende han har satt pris på: * Egentid og fri fra en krevende barneflokk * Å drive med noe han er flink til * Resultater av egen innsats
Men aller mest har han gjort det for hennes skyld. Fordi han vet hvor viktig det er for hennes trivsel, fordi hun har ønsket seg det og han ønsker å gjøre henne glad.
Paret har ikke sett hva som var i ferd med å skje og ikke vært i stand til å stoppe opp og gjøre grep. Men dette er alvor: vend i tide, det er ingen skam å snu!
… sier jeg til paret, og utdyper: det stedet der man i affekt stiller spørsmål ved hele forholdet, eller uttrykker usikkerhet. Eksempel: «Sånn som vi har det nå, kan vi ikke ha det» ….. og overlate fortsettelsen av tankerekken til partneren.
Et par jeg snakker med, hadde dette som utfordring: HUN var spesielt utrygg på om han satset på henne. HAN var spesielt sliten på grunn av sin arbeidssituasjon. Det gjorde det ikke bedre at hun hadde behov for stadige bekreftelser.
De ble klar over hvilket uføre de havnet i, når han spontant kunne utbryte: «Sånn som dette kan jeg ikke ha det!»
Etter et par uker kom paret tilbake og rapporterte fra siste krangel: Han hadde vært kjempefrustrert, men ikke gått til «det stedet». I stedet hadde han sagt: «Sånn som dette kan vi ikke ha det, det må vi gjøre noe med».
Næringslivstopp og forfatter Amund Fjeldstad bruker sine erfaringer som bondesønn for å gjøre kloke valg ellers i livet. I boken Sunt bondevett på jobben beskriver han moren sin, en enkel og nøktern kvinne som ikke stiller store krav til livet.
En dag spurte han moren sin om hun aldri hadde dårlige dager. Det så nemlig ikke slik ut. Moren svarte at det kunne hende, det. Sønnen lurte på hvordan hun håndterte dette, hun som aldri ga uttrykk for misnøye eller dårlig humør. Da moren skjønte at han ikke ville gi seg, fortalte hun:
«Når jeg en sjelden gang har en dårlig dag, bestemmer jeg meg for å gjøre noe med det. Da tar jeg på meg pendrakten min og pynter meg og gjør meg fin, så kjører jeg til byen, parkerer bilen og går til bakeren. Der kjøper jeg meg et deilig wienerbrød og en kopp kaffe og sitter og ser på livet – og så forsvinner det dårlige humøret».
Forfatteren ønsker å vise hvordan man helt konkret kan ta ansvar for eget humør, og komme på sporet. Det finnes selvfølgelig mange andre måter enn å ta på finstasen og dra til bakeren. –Hva er ditt wienerbrød?
