Trine Huseby

Kategorier
Familie

«Han er for streng med barna!»

Man and woman arguing in front of baby

«Han er for streng med barna! Jeg liker ikke måten han setter ungene på plass. Han har en ovenfra-og-ned-måte når han sier «slutt,» «hold opp» osv osv. Som foreldre skal vi liksom være på lag, sammen, men jeg kan ikke bare sitte der og late som jeg er enig og se at ungene blir lei seg, redde etc.»

Til kvinnen som synes han er for streng med barna

Dette hørtes vanskelig ut. Du er sikkert en veldig omsorgsfull og ansvarlig mamma. Som vil gjøre alt for at barna skal ha det bra, og som tenker grundig gjennom hva du og dere som foreldre gjør. Du har skjønt at det er viktig for barna at foreldrene er «på lag, sammen.» Men så har dere så ulik tilnærming til barna, at du «kan ikke bare sitte der…» Og da foretar du deg noe. Du ber om råd. I stedet for bare å kjøre ditt eget løp. Så klokt.

HVIS det er sånn at barna er det aller, aller viktigste for en mamma Veien til kvinnens hjerte, tror jeg det er vondt for henne å oppleve at barna møter motgang, strever, blir usikre eller redde. Hun vil ha et bevisst eller ubevisst ønske om å fjerne det som skaper ubehag hos barnet. Dette er en veldig naturlig og vanlig reaksjon hos mødre med godt utviklet empati og sterk involvering. Trygt og godt for barna. På kort sikt. Kanskje uheldig på lang sikt?

I tillegg til omsorg og varme trenger barna struktur, grenser og konsekvente foreldre. De skal vokse opp og bli selvstendige og robuste. De trenger å utfordres og forholde seg til voksne med ulike tilnærmingsmåter. I møte med dette kan barna reagere på ulike måter. Ingen barn liker å ikke få viljen sin. Eller når mamma eller pappa blir streng. Men de trenger det. På lang sikt vil det gi dem viktig læring, mestring og trygghet.

Her er det nødvendig med en vesentlig presisering. At et barn blir sint, sur eller lei seg når det blir satt grenser for, er naturlige reaksjoner. Dersom et barn blir redd når det blir satt grenser for, vil jeg sette et spørsmålstegn ved måten grensesettingen blir gjort på. I så fall kan det høres ut som den som setter grenser, ikke har funnet eller fått til den formen som barnet har behov for. Det kan få store konsekvenser for barnets selvfølelse og videre utvikling.

Du og pappa’n har sikkert snakket sammen om dette. Hvis dere snakker om det igjen, tror jeg det vil være klokt av deg å snakke i jeg-form når du gir uttrykk for dine bekymringer, som «jeg blir usikker når… jeg tenker på hva det gjør med barna…» Hvis du fortsatt er så fortvilet som du gir uttrykk for i spørsmålet ditt – vil det kunne være til hjelp for deg å vurdere spørsmålene nedenfor?

1. Føler barna UBEHAG ved måten pappa setter dem på plass?

I så fall anbefaler jeg at du finner ut om det er noen måte du kan forsone deg med dette på, akseptere det, bli komfortabel med det. Så du slipper å ha det som nå, det høres ikke godt ut for en mamma.

2.  Føler barna FRYKT ved måten pappa setter dem på plass?

I så fall anbefaler jeg at du tar en ny prat med ham, og det bør han imøtekomme. Han vil antagelig føle seg angrepet, og det høres ikke godt ut for en pappa. Så prøv å være veldig bevisst på hvordan du tar initiativet. Kanskje det kan være til hjelp å bruke begrepet «Jernhånd i silkehanske» og se på begges tilnærming? Se Barneoppdragelse – på din eller min måte?

For å vurdere om barna føler ubehag ELLER frykt når de blir «satt på plass,» kan du kanskje tenke over dette: blir de redde på en sånn måte at de ikke tør å gjøre samme forseelse igjen? Eller opplever de ubehag når pappa reagerer, men ikke verre enn at samme forseelse gjentar seg igjen og igjen? Tror du at barna blir redde, eller vet du det?

Hvis dere ønsker å lese mer om dette sammen, finner dere informasjon om ulike oppdragerstiler her Oppdragerstiler

 

Kategorier
Familie

«Menn er undervurdert som fedre!»

father, son and daughter walking on the beach

… sa en kvinnelig kollega en dag. Hun refererte til den kvalitative forskjellen vi av og til ser på fedres samvær med barn, før og etter et samlivsbrudd.

Når foreldrene har flyttet fra hverandre, hender det vi ser at far i tillegg til det han har gjort hele tiden, tar ansvar for oppgaver mor tidligere hadde, til noen mødres store overraskelse. Mor kan få høre at far hjelper til med lekser, passer på at barna dusjer og kjøper gaver til barnebursdager. Jeg har hørt mødre si med forakt i stemmen: «Det gjorde du aldri da vi var sammen!»

Han gjorde kanskje ikke det. Uten å stille opp hypoteser om hvorfor det ble slik, er det ikke vanskelig å forstå at dette er vanskelig for en mor å svelge. –Som om hun ikke var verdt innsatsen. Kanskje føler hun seg utnyttet – det er ingen god følelse.

Her er det nødvendig å løfte blikket. Hun kan bli sittende fast i sin egen skuffelse og bitterhet, noe som får store konsekvenser for samarbeidet med barnets far, og i neste rekke barnet. Eller hun kan sette sine egne følelser til side og se hva dette faktisk innebærer for barnet sitt:

Pappa bryr seg. Pappa tar godt vare på meg.
Pappa stiller opp. Jeg har det godt hos pappa.

Det handler om å velge hvor man skal sette fokus: før eller nå. Meg eller barnet mitt. Å løfte blikket kan gjøre valget enklere.

Kategorier
Familie

Barneoppdragelse – på din eller min måte?

Angry Upset Family Having Argument At Home

Uenige om barneoppdragelse? Den ene for mild og den andre for hard? Begge vil det beste for barna, men er uenige i fremgangsmåten? Dette er veldig vanlig; jeg møter mange foreldre som strever med det samme. Som regel er hverken den ene eller den andre måten i rendyrket form, den beste for barna. Til stor overraskelse for mange mødre og fedre. Oftest er det en kombinasjon av «den myke» og «den harde» måten. Et begrep som illustrerer dette godt, er «jernhånd i silkehanske.»

Jernhånden symboliserer foreldrenes myndighet og besluttsomhet. Foreldrene er kompromissløse i det de har bestemt. De lar seg ikke vippe av pinnen av barnets argumentasjon eller dårlig samvittighet. (Det er selvfølgelig mulig å revurdere og ombestemme seg, det er ikke det vi snakker om her). Silkehansken symboliserer den kjærlige og omsorgsfulle måten myndigheten blir utøvet på. Myndigheten blir ikke utøvet av hensyn til foreldre som tenker mest på seg selv eller som har behov for å demonstrere makt – den blir utøvet av hensyn til barnets beste – på lang sikt. En slik kjærlig og omsorgsfull måte å utøve myndighet på, vil gjenspeiles i stemme, ansiktsuttrykk og kroppsspråk.

Eksempel: Jørgen og foreldrene er på kjøpesenter. Jørgen spør om å få et spill han ønsker seg. Foreldrene kan si ja eller nei. Noen foreldre sier nei, men gir allikevel etter for press. På sikt vil dette være veldig uheldig for Jørgen. Han vil lære seg en forhandlingsmetodikk og et samspill som ikke er til sitt eget beste, selv om han oppnår å få spillet her og nå. I tråd med «jernhånd i silkehanske,» kan foreldrene, som ikke har tenkt å kjøpe spillet, svare noe sånt som: «Jeg skjønner at du har veldig lyst på det spillet, vennen min. Det var et veldig spennende spill. Men jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe noe spill nå. Det var dumt for deg, men du får heller ønske deg det neste gang du skal få noe. Vil du at vi skal se mer i denne butikken, eller skal vi gå videre nå?»

Det som ofte skjer uten at foreldrene er bevisste på det, er at hvis den ene (oftest pappa) synes at den andre (oftest mamma) er for mild overfor barna, så kompenserer den ene med å bli enda hardere. Eller omvendt; den andre kompenserer med å bli enda mildere. Det er vanskelig å si hvor det hele startet, men det er av underordnet betydning. I det øyeblikk foreldrene får innsikt i denne dynamikken, kan de gjøre en snuoperasjon i sin tilnærming til barnet:

  • Den som pleier være mest mild, forsøker å bli mer «jernhånd»
  • Den som pleier være mest hard, forsøker å bli mer «silkehanske»                                            

I sin streben etter å få til dette, kan foreldrene fort falle for fristelsen å observere hverandre med kritisk blikk og anklage hverandre for ikke å få det til 100%. Ikke gjør det. -La det heller gå sport i at begge jobber mot hvert sitt mål, til deres felles barns beste. Klarer foreldrene det, vil effekten for barnet være som Kinderegget:

  1. Samkjørte foreldre                                                                                                      
  2. Tydeligere grenser                                                                                                                  
  3. Mer kjærlighet og omsorg

Lykke til med barneoppdragelse «på VÅR måte!»

Relevante innlegg:
Foreldresamtalen
Streng pappa / ettergivende mamma
Han er for streng med barna!