Trine Huseby

Menu

Forfatter: trine.huseby

Kategorier
Parforhold

«Vi flyttet på grunn av jobben til mannen min»

454609En kvinne deler sine erfaringer:

Det var jobben hans som var avgjørende. Han ville veldig gjerne ha den. Jeg hadde ikke problemer med å forstå det, og det er enklere for meg å tilpasse meg. Vi pratet om det og jeg ble med på det.
 
I ettertid plaget det meg mye. Jeg tenkte på alt jeg hadde ofret. Alt jeg skulle ønske var annerledes. Men jeg kunne jo ikke klage heller, jeg hadde jo blitt med av egen fri vilje. Det ble et ikke-tema.
 
Helt til en dag vi hadde den store samtalen. Vi ble veldig åpne og veldig personlige. Han sa at han savnet den jeg var før. Han fikk meg til å fortelle hvordan det var fatt.
 
Det skjedde noe da. Han lyttet oppmerksomt og ble tankefull. Han sa at han ikke hadde forstått hvor stort offer det var for meg. Han sa hvor uendelig stor pris han satte på at jeg hadde gjort det for ham, og at han fikk dårlig samvittighet. Han virket fortvilet.
 
Den forståelsen var det som skulle til. –Pluss at han ble mer opptatt av hva han kunne gjøre for at vi skulle ha det bra sammen. Jeg følte meg ikke tatt for gitt eller at alt var på hans premisser etter det. Jeg følte at jeg fikk en respekt og takknemlighet som jeg trengte. Det gjorde at jeg forandret innstilling, jeg ble mer motivert for å trives. Og når begge to gikk inn for det, ble resultatet veldig, veldig bra. 

 

 

 

Kategorier
Uncategorized

«Jeg blir så misunnelig på andre»

In love couple kissing in the snow at night city street. Filtered with grain and light flashing

Veldig mange blir «misunnelig» når de ser hvordan andre har det. I betydningen «skulle ønske vi hadde det sånn!» Det synes jeg man skal gjøre noe med. Jeg møter mange par som kunne hatt det bedre. -Det er bare så vanskelig å skifte spor. Samtidig. Min erfaring er at det er mulig i mange tilfeller.

Hva som skal til, kommer an på hvilken kategori man er i:

Lykke til med å skifte spor!

I noen tilfeller er det kanskje ikke mulig. Så blir spørsmålet om man kan og vil redusere forventninger, endre innstilling og slå seg til ro med det. Hva med en avklaring?

Kategorier
Parforhold

En som er der for MEG?

Young worried marriage making a decision about divorce
Når spurte noen deg sist «Hvordan har du det?» og tok seg god tid og ventet på et ærlig svar? Når spurte noen «Hvorfor er du så tankefull?» og hadde et velmenende ansiktsuttrykk? Når sa noen «Jeg vil gjerne være der for deg, trenger du meg?»

Vi trenger at noen har tid og går dypere enn «Hvordan har du det?» «Bare bra.»  Vi trenger at noen legger merke til at vi er vendt innover og bruker energi på vanskelige spørsmål. En som kan gi gode råd når vi er rådville. En som stryker støttende; «jeg er her.»

Som små barn opplevde vi omsorg og beskyttelse, noen som kunne ta over når det ble for vanskelig og trøste når det var trist. Så går livet sin gang og vi blir selvstendige og tar på oss forpliktelser og ansvar for andre. Men fortsatt trenger vi en som er der for meg.

Et par har muligheten for å være det for hverandre. Det krever kjærlighet og vennskap som utgangspunkt. Og så krever det at man er oppmerksom på denne muligheten. Hvis du ikke får dette hos din kjære, kan du be om det? Kan du dele med ham eller henne akkurat hva du har behov for, slik?

  • Jeg trenger at du er der for meg, er du det? Kan du vise meg det?
  • Jeg tenker på noe som jeg gjerne vil snakke med deg om, vil du være så snill og bare lytte?
  • Jeg trenger at du viser meg omsorg og trøst, kan du holde rundt meg?
  • Jeg trenger hjelp, dette er for vanskelig – vil du være så snill og hjelpe meg?

Ikke alle par får dette til å fungere, men man kan lære seg det og trene. Noen finner en i nettverket sitt som kan være der for dem, andre har familie. Ofte hører jeg mennesker svare, når jeg spør: «Hvem er der for deg?» at de ikke vil belaste noen i omgivelsene.
-Ikke vær så redd for det. Denne gangen er det din tur. Neste gang er det den andres. Take care.

Kategorier
Tankevekkere

Sørg for å savne hverandre

Young Couple Met at the airport, Prague

Hvis vi skal opparbeide savn, trenger vi tid fra hverandre. Det behøver ikke være tre uker, men tre timer er for kort… Tenk etter når du sist savnet din kjære, hvordan kjentes det?

Alle parforhold har behov for både fellestid og alenetid. Det som kan skje når vi er fra hverandre, og som vi kan gå glipp av ved alltid å være sammen, er dette:

  • Mulighet for å bli minnet på hvem jeg er, og dermed bli tydeligere for både meg selv og for deg
  • Tid og rom for å kjenne på hvem du er slik at jeg unngår å ta deg for gitt
  • Anledning til å dekke mine behov, og dermed frigjøre mer energi for parforholdet
  • En pause fra det vi går oppe i daglig, slik at jeg på nytt registrerer det vi har sammen
  • Impulser fra andre aktiviteter eller mennesker, og ny inspirasjon kan slippe til
  • Mulighet for å kjenne på hva jeg savner når du ikke er der

Sørg for å savne hverandre. Litt savn er bra for parforholdet.

Kategorier
Familie

Barns konkurranse om voksnes tilgjengelighet

junges paar zuhause liest mit smartphone und tablet-pc

Mobiltelefon og nettbrett utkonkurrerte oppmerksomheten til barna på 4 og 2. Da mor Ellen ble bevisst og tok grep, ble det forandring.

«I stedet for å gi klar beskjed om at mamma eller pappa skal legge vekk telefonen, endrer barn gjerne atferd for å bli sett. – De klarer ikke si «mamma jeg vil at du skal se meg og være sammen med meg nå». Da blir de frustrerte, klengete, masete og sinte når de blir oversett, forklarer Ellen»

Les om hennes erfaringer her NRK.no

 

Kategorier
Parforhold

«Bare vi to – tenk om det blir kleint!»

Mature couple talking together in sofa

Et par hadde endelig fått muligheten til å reise bort en helg alene. Det var lenge siden sist. Da reisen begynte å nærme seg, fikk kvinnen kalde føtter: «Tenk om det blir kleint!» Hun sa det til mannen sin, som tok litt lettere på det: «Det er jo bare oss. Vi har i hvert fall barna å snakke om».

For en bra start! Kvinnen deler sine bekymringer. Mannen er løsningsorientert. Sannsynligvis er faren for at det blir kleint redusert, bare ved at det ble satt ord på. Og ved at mannen visste råd. Selvfølgelig kan de prate om barna. Om jobbene sine. Om det siste i nyhetsbildet. Og litt sladder.

Kvinnens frykt kommer sannsynligvis fra et ønske eller en forventning om noe annet, noe spesielt, noe som ikke har vært på en stund. Skal de være romantiske? Skal de være mer personlige? Skal de tulle og tøyse? Skal de pynte seg for hverandre? Så bra – det betyr muligheter!

For å unngå å bli bekymret på forhånd, eller at det blir kleint når flyet letter, er det beste rådet å avklare forventninger. Spør rett frem ved første anledning, gjerne når dere snakker om de praktiske sidene ved reisen:
  • Hva slags tur ser du for deg? Hvis det ikke kommer noe tydelig svar, gi alternativer: slappe-av-tur? Opplevelser? Kultur? Shopping? Eller noe annet?
  • Hva tenker du, skal vi være litt kjærester? Hvis «ja» eller «tja,» spør videre:
  • Hva legger du i det, da?

Fortsett med å fortelle hva du selv ønsker deg. Alt som er tenkt gjennom, uttalt og avtalt på forhånd, reduserer faren for at det blir kleint. Hvis man derimot opplever spenning og positiv forventning ved å ikke vite og ved å ta det som det kommer, er det bare å droppe forventningssamtalen. I verste fall blir det kleint. I beste fall suksess!

Les også True love

 

Kategorier
Kommunikasjon

«Mannen min har satt ned foten»

Mann in einer Beziehung

«Etter en to dagers krangel om hvordan vi skal forholde oss til barna, sendte han denne sms’en:

«Vi kan gjerne prate, men jeg vil ikke forsvare den jeg er eller endre på noe mer. Jeg synes det som er, er bra nok. Jeg vil ikke lære mer om prosess. Jeg synes det beste er om du er lojal og forsvarer meg ift barna. Det er ikke vanskelig. Det er bare å si at det er sånn jeg gjør det. Men hvis du ikke klarer det, er det greit.»

Hvordan kan jeg forholde meg til det?»

Til en kvinne som ikke vet hvordan hun skal forholde seg

Dette høres ikke enkelt ut. Jeg skjønner at du blir usikker. Så klokt å ta betenkningstid og be om råd.

Man kan få inntrykk av at mannen din har opplevd forventninger og krav som truer hans selvfølelse. Hvis det er tilfelle, er det ikke så vanskelig å forstå at han setter ned foten. Og kanskje er det en viktig markering både for ham selv og for deg, slik at dere ikke glemmer ham som mann og far. Hvis det er det som har skjedd – er det noe du kan gjøre for å gi ham den respekten og anerkjennelsen han trenger?

Nå vet jeg ikke hva slags prosess dere har hatt i forkant, men det kan se ut som han hopper av og går til konklusjon. Kanskje prosesser ikke er hans sterkeste side. Er det i så fall noe du kan leve med? Hvis ikke – kunne det være en idé å søke hjelp hos en 3. part som kan lede prosessen og gi dere nye, positive erfaringer?

Jeg lurer på om mannen din kan ha glemt én viktig ting: konsekvenser. Hvis han har glemt å tenke gjennom hvilke konsekvenser konklusjonen kan få, kan han kanskje komme på det i etterkant og forholde seg mer fleksibelt. Eller hvis sms’en er skrevet i affekt, da er det ikke uvanlig at man henter seg inn igjen og blir mer moderat. Det er mitt håp for dere.

Hvis han derimot skulle holde fast ved at han ikke vil endre seg og ikke ønsker prosess med deg om dette, synes situasjonen mer fastlåst. Hvis dere har felles ønske om et bra parforhold og et god situasjon for barna, vil jeg anbefale dere å søke hjelp. I så fall får vi håpe han tar en runde med konsekvensanalyse og sier ja til å bli med deg til et familievernkontor eller en samlivsterapeut. Lykke til med dere!

Relevante innlegg:

 

 

Kategorier
Tankevekkere

Når ble det negativt å være enkel?

glückliches junges ehepaar umarmt sich

I noen sammenhenger har mannen blitt beskrevet som «enkel,» jfr. Spitznogle. Dette vekker reaksjoner hos menn såvel som hos kvinner. Det er ikke vanskelig å forstå, hvis man med «enkel» mener lavere IQ, lavere verdi og mindre attraktiv.

Noen menn er sikkert tilfreds med et parforhold som ivaretar reproduksjon og grunnleggende behov. –På samme måte som noen kvinner sikkert er tilfreds med et parforhold der hun blir forsørget og har en far til sine barn. De aller fleste har imidlertid langt høyere ambisjonsnivå for et parforhold.

Går det an å se det fra et annet perspektiv, hvor «enkel» er et fortrinn? Hvem vil ikke ønske å ha en kjæreste som er lett å forstå? En som ikke bekymrer seg mer enn nødvendig? En som kan være glad nå, selv om dere kranglet i sta? En som ikke analyserer andres intensjoner, men som forholder seg til det de sier? En som er optimistisk når du selv er pessimist?

Det er helt riktig at i noen sammenhenger kan det å være «enkel,» være motsatsen til avansert, eksklusiv, raffinert. Men i en relasjonell sammenheng  er jeg tilhenger av Rema sin filosofi. Det tror jeg gjelder i de fleste familier, for kjærester og barn:

«Det enkle er ofte det beste»

Kategorier
Familie

Barn i sengen

Feet of a family sticking out from the quiltIKEA har lansert trippelseng! Den skal ha plass for mor og far og to barn. Sikkert veldig praktisk , men der stopper også fordelene, sett fra en samlivsterapeuts perspektiv. Fordi:

  • De aller fleste barn får bedre kvalitet på søvnen når de sover i egen seng på eget rom. Dette bør derfor være et mål, fra barnet er mellom 6-12 måneder.
  • Barn trenger å bli selvstendige individer og å lære å klare seg og ha det trygt og godt i egen seng på eget rom.
  • Barn som får sove ofte i foreldrenes seng, kan oppleve uro når de ligger i egen seng på eget rom, fordi de er vant til å våkne og fordi de kjenner etter og vurderer om de skal oppsøke foreldrenes seng.
  • Barn som får sove ofte i foreldrenes seng, kan trenge lenger tid på å venne seg til å sove i egen seng på eget rom, fordi mønsteret er etablert og det oppleves som et behov. Prosessen med å venne barnet til egen seng på eget rom, kan bli vanskeligere jo eldre barnet blir.
  • Foreldrene trenger tid for seg selv i sengen.

Det bør også nevnes at det kan være godt for både barn og foreldre at barna sover i foreldrenes seng hvis barna trenger ekstra omsorg av en eller annen grunn.  Da snakker vi ikke om vanlig praksis, men unntak.

Sov godt!

Her kan man få hjelp sovekarin.no
Kategorier
Parforhold

Raushet

304628

«Jeg har SÅ KORT lunte!» sa hun. Paret har holdt sammen i gode og onde dager. Store påkjenninger har gjort at de har vekslet på hvem som har vært «oppe» og hvem som har vært «nede.» Det har ikke vært rom for å være «nede» samtidig.

Sist jeg snakket med dem, var det kvinnen som snakket mest. Hun var frustrert; de hadde ikke snakket sammen på lenge, irritasjonsmomenter hadde bygget seg opp og hun kunne fare opp for bagateller. «Jeg kan bli så sint at jeg nesten flytter ut!» Hun så avventende på mannen.

«Da får hun komme tilbake,» sa han spontant. Han så på meg med et vennlig smil. Holdningen vitner om sjelden raushet. Han forstår at hun strever, han aksepterer at hun reagerer. Han vil alltid være der og hun er alltid velkommen tilbake.

Slik jeg kjenner henne, vil hun neppe gjøre alvor av det. Men hun trenger å bli hørt. Sammen fant vi ut hvordan de kunne legge til rette for regelmessige samtaler, slik at det ikke får bygge seg opp. Og hva de kan gjøre når følelsene tar overhånd

Da vi skulle avslutte samtalen, spurte jeg om de hadde noen oppmuntrende ord å si til hverandre, slik at de kunne gå ut som venner. «Vi ER det,» sa kvinnen. De smilte til hverandre da de gikk.