Veien til kvinnens hjerte

pregnant woman and her daughterDet gamle ordtaket sier at «Veien til mannens hjerte går gjennom magen».  Jeg har ikke funnet tilsvarende ordtak som beskriver veien til kvinnens hjerte, men mange menn har nok allerede erfart det:

Veien til kvinnens hjerte går gjennom barna

Den mannen som tar ansvar, får hennes respekt. Mannen som involverer seg i barna, vinner hennes tillit og beundring. Uten å være klar over det kan han røre ved hjertet hennes når hun ser ham:

  • Betrakte barnet og ansiktet hans legger seg i myke folder
  • Være ekstra varsom for ikke å vekke barnet som sover
  • Kose seg med barnet i sengen tidlig på morgenen
  • Finne egne kallenavn på barnet
  • Trøste omsorgsfullt når barnet er redd
  • Bli bekymret når barnet får høy feber
  • Omtale barnet med stolthet
  • Sette barnet fremfor seg selv

Hvis en mann ikke har oppdaget hvilken kraft som ligger i dette, er han herved innviet. Bare erfaring vil vise hvem som vinner mest på at han finner veien til kvinnens hjerte; kvinnen, barnet eller mannen selv.

 

Prioriteringer

Almost twelve

Hvor ofte skulle vi ikke ønske vi hadde mer tid? Slik at vi fikk gjort alt det vi hadde lyst til, uten å stresse? Uten å bli sliten? Jeg tror ikke problemet er at vi ikke har nok tid. Jeg tror problemet er at vi har så mye å velge mellom, vi har så mye vi har lyst til og så mange forventninger å ta hensyn til.

Jeg tror det er bare én løsning: å innse dette og ta konsekvensen av det. Det vil si å gjøre en prioritering og disponere tiden sin. Og å være konsekvent. Det siste er kanskje det vanskeligste.

Jeg snakket med en kollega som jeg tror har lykkes med dette. Vi hadde ikke sett hverandre på en stund, og han fortalte om et nytt prosjekt han var engasjert i. Jeg spurte om han fortsatt holdt kurs, som han gjorde sist vi møttes. Han svarte raskt nei, og la til:

«Når jeg tar noe nytt inn, så må noe annet ut»

Når han starter med et nytt prosjekt, vet han at han må avslutte et annet. På den måten blir aktivitetsnivået konstant. Kanskje. Hvis det uten at vi merker det, dukker opp nye aktiviteter, vil det kreve en ekstra innsats å avdekke dem og ta noe annet ut. Eller hvis vi allerede i utgangpunktet har høyere aktivitetsnivå enn vi liker, har lyst til, er komfortable med, enn det som er bra for oss – i så fall vil det være en kraftanstrengelse å gjøre prioriteringen.

Det kan være lurt å høre med partneren sin; hva tror du om aktivitetsnivået mitt? Tror du jeg burde ta noe ut? Vil du støtte meg når jeg gjør noen nye prioriteringer? Minne meg på mitt overordnede valg, hvis jeg skulle glemme meg og fylle opp kalenderen? Kanskje har dere samme utfordring. I så fall kan dere gjøre det sammen.

Det kan føles veldig befriende å fylle kalenderen med tomme dager.

«Menn er undervurdert som fedre!»

father, son and daughter walking on the beach

… sa en kvinnelig kollega en dag. Hun refererte til den kvalitative forskjellen vi av og til ser på fedres samvær med barn, før og etter et samlivsbrudd.

Når foreldrene har flyttet fra hverandre, hender det vi ser at far i tillegg til det han har gjort hele tiden, tar ansvar for oppgaver mor tidligere hadde, til noen mødres store overraskelse. Mor kan få høre at far hjelper til med lekser, passer på at barna dusjer og kjøper gaver til barnebursdager. Jeg har hørt mødre si med forakt i stemmen: «Det gjorde du aldri da vi var sammen!»

Han gjorde kanskje ikke det. Uten å stille opp hypoteser om hvorfor det ble slik, er det ikke vanskelig å forstå at dette er vanskelig for en mor å svelge. –Som om hun ikke var verdt innsatsen. Kanskje føler hun seg utnyttet – det er ingen god følelse.

Her er det nødvendig å løfte blikket. Hun kan bli sittende fast i sin egen skuffelse og bitterhet, noe som får store konsekvenser for samarbeidet med barnets far, og i neste rekke barnet. Eller hun kan sette sine egne følelser til side og se hva dette faktisk innebærer for barnet sitt:

Pappa bryr seg. Pappa tar godt vare på meg. Pappa stiller opp. Jeg har det godt hos pappa.

Det handler om å velge hvor man skal sette fokus: før eller nå. Meg eller barnet mitt. Å løfte blikket kan gjøre valget enklere.

NÅ er det NÅ

Red heart shape in woman hand on street at night, Valentine's day
I 2007 sendte NRK1 et program i barne-TV som het «Nå er det nå.» Vi hadde barn i riktig alder, og klokken 18 ropte de gjennom huset: «Nå er det nå!» Uttrykket klinger bra, og det ble et begrep i familien.

Akkurat som barna stormet inn i stua når barne-TV begynte, kom alle sammen stormende hvis noen hadde stekt vafler og ropte «Nå er det nå!» Noe viktig var på gang, det var om å gjøre å være på rett sted til rett tid.

Barna har blitt eldre og er aktive på andre medier. Men begrepet har blitt stående. Med tiden har innholdet utviklet seg. Vi bruker det fortsatt i situasjoner og øyeblikk når vi er på rett sted til rett tid. Nå handler det mer om når vi har det fint sammen, når vi er nær og når vi kjenner at dette er viktig.

En jeg kjenner, foreleste for ungdom om å produsere film. Han var entusiastisk, han visste hva han snakket om. Han dunket med den ene hånden på venstre side av brystet, og sa: «Det er når hjertet banker, at du treffer folk! Det er det folk vil kjenne, at hjertet banker!»

Hender det du opplever at hjertet banker – når du er sammen med andre? At du er glad for å være der sammen med dem, akkurat da? Da vet du hva jeg snakker om:

«NÅ er det NÅ»

En bryllupsdag fra eller til…

valentinstag

Vi hadde vært gift i ett år, og hadde åpenbart ulike forventninger til hvordan det skulle markeres…

Det var en søndag i juni. Mannen min hadde vært på fisketur i Jotunheimen sammen med min bror den helgen. Jeg hadde vært hjemme med barna. Vi hadde aldri snakket om hvordan man feirer bryllupsdag, så ideene fikk blomstre fritt i tankene mine. Ettersom vi ikke hadde ordnet med barnevakt, innså jeg at vi ikke skulle ut og spise. Men man kommer jo langt med et romantisk måltid i sitt eget hjem også; noe godt på menyen, levende lys og god stemning. Jeg innrømmer at jeg i tillegg håpet på en bukett med røde roser, en liten gaveeske og noen kjærlige ord fra mannen min.

I løpet av dagen streiket vaskemaskinen i kjelleren, en kritisk situasjon i en familie med barnehagebarn. Heldigvis giftet jeg meg med en handyman, så jeg regnet med at det var en enkel sak. Det var bare det at det varte og rakk før han kom. Barna ble lagt og jeg gikk inn i ventemodus.

De to karene hadde hatt det riktig trivelig på hytta; sene kvelder, fluebinding, øving på teknikk og en ørret eller to på fluestanga. De ryddet og vasket og gjorde hytta fin, før de kjørte den flere timer lange turen for å komme hjem. Mannen min husket at vi hadde bryllupsdag, og på en bensinstasjon kjøpte han en T-shirt til meg.

Da han kom hjem ut på kvelden, overrakte han T-shirten og gikk løs på vaskemaskinen. Det tok sin tid. Jeg husker ikke hva jeg tenkte eller sa, men jeg husker at han var i godt humør etter en fin helg, han var glad for å komme hjem og glad for å se meg igjen. Han var stolt over å ha med gave til meg. Og han var lett å be om å reparere vaskemaskinen. Jeg husker veldig godt at det skjedde en total ommøblering i tankene mine: der røyk den bryllupsdagen! Og ingen syndebukk…

Der og da bestemte meg for tre ting som har fungert bra for oss siden:

  1. Jeg tar ansvar for å arrangere bryllupsdager
  2. Det skal jeg ikke være skuffet eller bitter for
  3. Bryllupsdagene skal være noe begge to gleder seg til
Siden har vi feiret på ulike måter, men ofte har vi spist ute med noe godt på menyen, levende lys og god stemning. Mannen min har fått røde roser og noen kjærlige ord. Det hender jeg får det samme. Jeg tror det viktigste som skjedde den gangen, var en erkjennelse av at den som sitter med de største forventningene, har også det største ansvaret.

 

Skikk og bruk for paret

junger mann küsst seine frau wach

På samme måte som “skikk og bruk” gir retningslinjer for det sosiale liv, finnes det også noen kjøreregler for et godt parforhold. For eksempel hvordan man kan forholde seg til hverandre når man møtes gjennom en dag, fra man våkner om morgenen til man legger seg til å sove om kvelden.

«Morgenstund har gull i munn»
Vårt første «møte» etter at vi har våknet, setter standarden. Det er starten på den nye dagen. Den kan sette oss i god eller dårlig stemning når vi skal ut og møte verden. Hvordan hilser du på kjæresten din når dere har våknet? Med taushet? Likegyldighet? Anklage? Eller våkner din kjære til: «God morgen!» «Hvordan har du sovet i natt?» «Hvordan ser dagen DIN ut?» …eller en klem?

En øvelse kan være å registrere hvordan man selv hilser på kjæresten noen i noen dager. Du vil bli oppmerksom på egne vaner, og selvinnsikt er et godt utgangpunkt for endring. Dersom du etter en periode med registrering skulle bli inspirert til å forsøke 7 dager med nye, positive måter å hilse på, skal du se du får ny og positiv respons.

P.S. Ikke fall for fristelsen å registrere hvordan kjæresten din hilser…

 «God middag!»
Har du tenkt på hvordan dere hilser på hverandre når dere møtes etter studie-/arbeidsdag? Er begge opptatt med sitt, men sier høflig «hei» mens man leser avis, ordner med barn, lager middag? Veldig vanlig.

En øvelse kan være å bestemme seg for å «hilse ordentlig» 7 dager i strekk. Det innebærer å møte den andres blikk og holde det i 3 sekunder når man møtes og sier «hei.»  3 sekunder er veldig kort tid, men du vil oppleve at det er lenge når man har blikkontakt. Det gjør stor forskjell i møtet mellom to i en hektisk hverdag. Man er «på nett» og man blir sett.

 Å «logge av»

Hvordan er avslutningen på kommunikasjonen før dere legger dere til å sove? Ingen kommunikasjon over hodet? Uinnfridde forventninger? Dårlig samvittighet? Ensomhet? Mange lever etter ordtaket «La ikke solen gå ned over din vrede,» og sørger for å være venner før de legger seg til å sove. Andre ser ut til å sove godt uansett stemning. I tråd med skikk og bruk for paret,  er det en fin ting å «logge av» før man «trer av.» Det er ingen faste måter å gjøre det på, det viktigste er at man ser hverandre og viser hverandre respekt. Her er noen eksempler:«God natt, sov godt.» «Sees i morgen.» «Takk for i dag!» Stryk på kinnet eller klem.

På samme måte som “folkeskikk” er en del av barneoppdragelsen, kan “skikk og bruk” være det for parforholdet.

Unnskyld

A couple contemplating the beautiful landscape
Har du opplevd den befrielsen det er når du føler deg forulempet, og den andre kommer med en uforbeholden unnskyldning? -Bare sier unnskyld, sorry eller beklager – uten noe mer? Ingen forklaringer, ikke noe forsvar, ikke noe ”men…”

Kanskje du har blitt overrasket, dette forventet du ikke. Kanskje du får dårlig samvittighet, du var ikke helt god du heller. Kanskje du får sympati og forståelse for den andre. Når hun/han tar selvkritikk, blir du plutselig mer forståelsesfull og mer fleksibel. Det er greit, det!  Vi er ferdige med det! No prob.

Det er kanskje ikke så ofte vi opplever denne varianten; den uforbeholdne unnskyldningen. Oftere kommer den etterfulgt av forklaringer og forsvar. Som sliper ned og pusser ut effekten av unnskyldningen. Som gjør at den ikke virker like godt.

Det er rart – vi ønsker å ta selvkritikk og vi ønsker forsoning, og når vi gjør det med en 100%  unnskyldning, får vi antagelig 100% forsoning. Begrenser vi unnskyldningen bare litt, bare for å ikke sette oss selv i så veldig dårlig lys, reduserer vi effekten på den andre tilsvarende. Det er rart – vil velger ikke strategier i samsvar med det vi ønsker å oppnå.  Vi ønsker jo å slutte fred og bli venner.

Kanskje skulle man øve på å si unnskyld uten forbehold. Unnskyld, sorry eller beklager. Punktum. Ikke noe mer. Tie stille. Gi det tid. Man føler seg kanskje udugelig akkurat da. Og det er ganske uvant. Effekten er tilsvarende bedre. Du får godt vær! Du kommer på nytt i posisjon for gode samtaler og godt samspill. –Og ikke tro at når det er gått litt tid, er det trygt å komme med forklaringer og forsvar. Det er det ikke.

Unnskyld. Punktum. Så enkelt og så vanskelig.

Kjærlighetens fem språk

Heart and key on wooden background Valentine's DayVisste du at vi har hver våre måter å oppleve kjærlighet på? At jeg har min foretrukne måte, hvis du ønsker å overbevise meg om at du er glad i meg?

Denne innsikten har fått stor betydning for mange. Det er nemlig vanlig at vi gir til den andre det vi ønsker oss selv. En kvinne ga stadig gaver og overraskelser til kjæresten sin, fordi dette var viktig for henne. Hun fikk imidlertid sjelden den responsen hun håpet på. Det han trengte og ønsket seg mest, var nemlig at hun tok på ham, strøk ham og ga ham fysisk nærhet. En mann sa ofte pene ting til kona si, fordi han selv hadde behov for anerkjennelse. Han fikk aldri følelsen av at hun tok det til seg. Det hun trengte og ønsket seg mest, var at han tok ansvar for praktiske oppgaver i hjemmet.

De fem kjærlighetsspråkene er:
  1. Anerkjennende ord
  2. Tid for hverandre
  3. Gaver
  4. Tjenester
  5. Fysisk berøring

Hvordan bruke denne informasjonen? Noen gjør det til en lek å gjette på hverandres kjærlighetsspråk. Andre har en fortrolig samtale der de lytter oppmerksomt til hverandre mens de beskriver sin foretrukne måte å bli vist kjærlighet. Eller du kan tenke over det for din egen del, gjøre et lite eksperiment i forhold til kjæresten din og se hva som skjer… Forandring hos den ene fører veldig ofte til forandring hos den andre.

Du kan lese mer om dette i «Kjærlighetens fem språk,» Gary Chapman (1998)

På nett med kjæresten?

«På nett» er noe annet enn fysisk tilstede. Du kan være på den andre siden av kloden og likevel være på nett. På samme måte kan du sitte helt inntil uten å være på nett.

Å være på nett med kjæresten, er å være mentalt og følelsesmessig tilstede. Det innebærer at man deler vesentlige tanker og følelser med den andre.  At man er oppmerksom og har samme fokus. Begge merker det når man er på nett.

Hvis man ikke har vært på nett på en stund, kan det kreve litt anstrengelser. Men det er fullt mulig, jeg ser det hos par hele tiden. Den ene sier noe viktig han har tenkt på en stund, og den andre skjønner straks at «nå kommer noe viktig.»  Eller den andre gir uttrykk for følelser hun har båret lenge på, og han blir brått veldig oppmerksom.

Man trenger ikke være på nett hele tiden, det er både viktig og sunt å rette oppmerksomheten andre steder også. Men på nett med jevne mellomrom gjør relasjonen til kjæresten sterkere.

Når var dere sist på nett?

«Hva skal dere i sommer, da?»

summer time
Et av de mest stilte spørsmålene før ferien starter. Det viktigste er kanskje ikke hva vi skal i sommer, men hvor fornøyde vi blir med ferien vår. Sørg for å lage den ferien dere ønsker!

Med mindre dere er usedvanlig like med hensyn til hva ferien skal inneholde, kan det være smart å avklare begges forventninger og kompromisse best mulig. Før avreise – etter er det ofte for sent…

Her er stikkord for temaer som kan avklares:
  • Familietid, kjærestetid, egentid
  • Ansvar for barn
  • Pengebruk
  • Trening
  • Tilgjengelighet for jobb
  • Slekt
  • Sosiale aktiviteter
  • Alkohol
  • Hvile / søvn

Her er ingenting riktig og ingenting galt. Men det finnes antagelig én kombinasjon som passer best for det enkelte par. Den er det om å gjøre å finne. Sett dere ned og skriv ned hver for dere hva som er viktig og mindre viktig. Hva som ivaretar alles behov og hvordan dette kan organiseres.

Hvis begge er innstilt på at begge skal bli fornøyde, har man et godt utgangspunkt. Hvis begge ser at ved å gjøre noen ofre og strekke meg litt lenger, kan det hende jeg blir tilsvarende mer fornøyd med stemningen, tonen oss i mellom og den totale opplevelsen av ferien. Det er ikke alltid så lett å se der og da. Derfor dette lille før-ferie-prosjektet.

Samlivsterapeut