Trine Huseby

Invitasjoner & svar

Publiseringsdato november 8, 2015

De fleste forbinder invitasjoner med å bli bedt med på kino eller ut og spise. I samlivssammenheng, tenker vi på små, tilsynelatende ubetydelige initiativ til kontakt. Det kan være en kommentar eller et spørsmål, det kan være en klem eller en vennlig hånd som stryker, eller det kan være et kontaktsøkende blikk. Det er avgjørende at en invitasjon til kontakt, blir imøtekommet. Ellers kan det gå galt.

Kvinnen forteller:
«Jeg hadde handlet inn til helgen, og var sliten og stresset. Det var kaldt og jeg frøs veldig på bena, jeg kunne ikke komme fort nok inn. Da jeg kom inn døren, sto han der og sa: «Kom hit, da!» Jeg orket ikke tanken på en klem da, og svarte: «Jeg må få inn varene, bilen er full av poser og jeg er iskald».

Mannen forteller:
«Jeg kunne båret inn alle posene, hvis det var det om å gjøre! Da hun bare gikk, skjedde det noe. Det kunne være det samme med hele klemmen».

I hennes iver etter å komme i hus og få varmen, overser hun den følelsesmessige avvisningen. Nærheten mellom dem er brutt. Når hun litt senere har båret inn varene og fått varmen, sitter han fortsatt igjen med en følelse av å være uønsket.

John Gottman, amerikansk psykolog og forsker, kaller det «å snu seg mot partneren». Bevissthet om betydningen av invitasjoner og svar, kan føre et par inn på et nytt spor. Det handler ikke om å alltid si ja, men om å gi en respons der den andre kjenner seg møtt. Det kan være ved et vennlig blikk tilbake, at dine hender møter den andres, eller et svar som bekrefter at du er på nett. En alternativ respons i historien over, kunne vært å se på ham, smile og si: «Å, jeg kommer! Vil du være så snill og hjelpe meg å bære inn varene først, det er så kaldt?»

I samtalen vår jobber vi med å reparere skaden. Når paret får hjelp til å regulere følelser og kommunisere konstruktivt, klarer de å nå inn til hverandre og forstå hverandre. I det vi skal avslutte, reiser hun seg, bøyer seg over ham og omfavner ham. «Jeg er lei for at jeg ikke tok i mot den klemmen!» Hun holder og holder. Han tar rundt henne og stryker henne over ryggen. Nærheten er intakt.

Relevante innlegg:
Kjærlighetsbanken
Raushet
Unnskyld
Det passer egentlig aldri

Media

Den magiske bryllupsnatten

Publiseringsdato november 1, 2015

Intervjuet av Bryllupsmagasinet om «Den magiske bryllupsnatten»

Har du som samlivsterapeut noen råd til hvordan man kan gjøre bryllupsnatten så romantisk som mulig? Ja! Det handler om tre ting: holdninger, forberedelser og gjennomføring:

Holdninger
Bryllupsnatten er en helt unik mulighet for romantikk og hengivenhet. Den er uerstattelig og ugjenkallelig. Den gir forventninger i forkant, opplevelse underveis og minner i etterkant – så sørg for at den ikke blir preget av tilfeldigheter eller dagsform. Ikke slipp til flyktige tanker og følelser som måtte dukke opp og forstyrre. Ikke kjenn etter på nakkemuskulatur eller spør deg selv hvordan du har det akkurat nå. Forestill deg bryllupsnatten deres i en film, og ta din rolle i virkeligheten. Hele bryllupet er en begivenhet som først og fremst handler om paret, og mindre om de to hver for seg. Med denne holdningen tar man ansvar for at bryllupsnatten blir en uforglemmelig romantisk opplevelse.

Forberedelser
Suksessfaktoren over alle, er å være oppmerksom på hverandre gjennom hele bryllupsfesten. Å ha blikkontakt, hviske pene ord i øret til hverandre, diskret kjærtegn. Ved å forsikre seg om at den andre har det bra, holder man kontakten og er nær, en viktig forutsetning for nærhet når natten kommer. En gjennomtenkt og velskrevet tale kan berøre og inspirere. Samtaler, flørting, dans, smil og latter gjennom festen, er undervurdert som forspill. Bli enige om når dere skal bryte opp; ikke for tidlig og ikke for sent. Bruk litt tid på badet og gjør deg delikat og tiltrekkende – dette er tidspunktet for å presentere deg selv på ditt aller beste.

Gjennomføring
Når bryllupsnatten opprinner, ikke tillat usikkerhet og nøling. Et motto for å sikre at bryllupsnatten blir slik man ønsket på forhånd – og et uforglemmelig minne i etterkant, kan være:

«Stick to the plan»

Bør man sove på hotell eller hjemme? På hotell.

Nye omgivelser bidrar til forventning og ekstra spenning. Dette kan man selvsagt også finne i mer nøkterne uvante omgivelser, som f.eks. på en hytte. Hotellets fortrinn er at det er lagt til rette for luksus og nytelse, noe som kan forsterke den romantiske opplevelsen.

Mange undersøkelser viser at mange par ikke har sex på bryllupsnatten. Hva tror du er grunnen til dette? Disse undersøkelsene var ukjent for meg. Kan det handle om:

At man ikke har tenkt over at dette handler om oss, ikke om meg?
At man er sliten eller stresset, og velger samme strategi som i hverdagen; å melde pass ?
Ulike forventninger og frykt for konflikt og krangel på en så viktig dag?
At man mister perspektiv, og glemmer hva som er viktig for helheten?

Hvordan skal man takle situasjonen om den ene parten ønsker å ha sex på bryllupsnatten, mens den andre ikke orker? Man sørger for å orke sex på bryllupsnatten.

Det finnes noen tradisjonelle og allmenne forventninger til den romantiske begivenheten over alle. Å forsegle ektepakten med fysisk forening på bryllupsnatten, er en av dem. For å trekke en parallell: hvilket brudepar dropper middagen i bryllupet fordi man er sliten eller eller har ulike preferanser?

Hvordan bør man tilbringe dagen etter bryllupet? Det avhenger av hva paret ønsker.

For noen blir det en kombinasjon av hvile og praktiske aktiviteter. Det er imidlertid fullt mulig å bruke dagen etter bryllupet til å forlenge den romantiske begivenheten ved:

Tid og oppmerksomhet for hverandre
Morgengave; en nøye utvalgt gave som symboliserer din kjærlighet
Romantiske aktiviteter, som f.eks. champagnefrokost, spasertur hånd i hånd, piknik i en park, fantasere om bryllupsreisen, se en romantisk film
En pause fra hverandre først på dagen, for på nytt å bygge opp inspirasjon og forventning, før man møtes igjen – til noe begge gleder seg til

Har du noen generelle råd til brudeparet for at forholdet skal vare? Ett overordnet råd: vedlikehold.

På samme måte som vedlikehold av bolig og bil, trenger parforholdet kontinuerlig pleie. Som i mange andre sammenhenger, oppnår man lengre varighet med forebygging fremfor brannslukking. Idéer og inspirasjon finner du på www.trinehuseby.no

Relevante innlegg:
Hvor godt bør man kjenne hverandre før man satser?
Bør han fri?
En bryllupsdag fra eller til
Gentlemen’s agreement

Historier Kommunikasjon

Kunsten å reparere

Publiseringsdato oktober 25, 2015

«Hvordan har det gått med dere siden sist?» spurte jeg paret. Det var fire uker siden, og de hadde laget en avtale om standard i hjemmet og ansvarsfordeling. De hadde blitt enige om en prøveuke der HAN skulle ta ansvar for planlegging og innkjøp av middager for en uke. Planleggingen skulle skje søndag. HUN skulle skjerpe seg på rutiner og følge dem til punkt og prikke.

Han forteller at han hadde tenkt å planlegge lørdag, sånn at han fikk gjort innkjøpene før uken startet. Men lørdag skjedde det mye, og plutselig var hele dagen gått. Søndag glemte han det bort. Etter noen dager minnet hun ham på det.

Jeg intervjuer mannen mens kvinnen lytter. Jeg sier det er menneskelig å glemme, og spør hva han gjorde da han glemte det og planen røyk. Mannen svarer at han foretok seg ikke noe.

Paret fikk lære om kunsten å reparere. Det er menneskelig å glemme og å feile. Men hvis man ikke foretar seg noe i etterkant, kan man miste forbindelsen – for en periode. I denne perioden er det fort å tenke negative tanker og bli negativt innstilt. De positive følelsene hos den som er forulempet, blir gjerne satt på «hold». Det trenger de ikke gjøre, hvis den som har glemt eller feilet, reparerer. Reparasjon innebærer:

Ikke vent, si fra med én gang
Si unnskyld og vis at du mener det
Spør hva dere kan gjøre for å løse det
Vis i handling at du ønsker å rette det opp

På denne måten kommer man på nett igjen. Den andre har fått oppreisning, og man kan prøve på nytt. HUN så oppmerksomt på mannen sin da han beklaget. HAN sa han håpet de kunne prøve på nytt, og hun svarte uforbeholdent: «Det er jeg med på!»

Reparasjon utført.

Relevante innlegg:
Hva trenger du for å tilgi?
Forsoning på Rema

Tankevekkere

Mer presis med skalering

Publiseringsdato oktober 18, 2015

Skalering bør ikke brukes i alle sammenhenger, men kan mange ganger gjøre en stor forskjell. Når vi måler noe fra 0-10, blir det mer eksakt og ofte enklere å forholde seg til.

Et par forteller at de bruker skalering når han reagerer med irritasjon. Tidligere når han var irritert, opplevde hun det som høyst ubehagelig, og ville skalert ham for eksempel til 8. Etter å ha hørt at han bare skalerte seg selv til 4, selv om hun hørte irritasjon i stemmen hans og så et strengt fjes, innså hun at de var langt unna «eksplosjon». Dette gjorde henne mindre ukomfortabel i diskusjoner, noe begge opplevde som en befrielse.

Et annet par bruker skalering når hun blir oppgitt og sier at han «aldri» tar ansvar, at hun må gjøre «alt» alene osv. Ved skalering har hun blitt mer presis og kommer frem til at han ikke tar 0 ansvar, han tar kanskje 3. Og hun gjør ikke alt selv, men kanskje 7. Disse to har fortsatt materiale å jobbe med, men hun uttrykker seg mer troverdig og mer konstruktivt. Det gir dem et annet utgangspunkt for samtale om ansvarsfordeling.

Relevante innlegg:

Om temperament
Han er for streng med barna

Raushet
Det er ingen skam å snu

Historier Parforhold

«Det er ikke godt nok for meg»

Publiseringsdato oktober 11, 2015

HUN synes han tar for lite ansvar. HAN synes hun krever for mye

Når hun er på jobb i helgene, er han hjemme med barna. Noen dager får han gjort mye og noen dager får han gjort lite. Han forteller at etter at de begynte i parterapi, har han tatt seg i nakken og gjort en ekstra innsats; han har vasket tøy, aktivisert barna og laget middag til hun kommer hjem.

Hun sier det setter hun pris på, men hun vil han skal ta sin del av ansvaret. Det holder ikke å «speedrydde» før hun kommer hjem. «Det er ikke godt nok for meg», sier hun. Vi forstår av måten hun beskriver det på, at hun mener han utnytter tiden dårlig og tar for lite ansvar.

Det som for ham er «en ekstra innsats», er for henne en selvfølge. Fra en terapeut sitt ståsted ser det ut til at det må endring til på to nivåer:

1) Hans ansvar
2) Hennes holdning

Han har begynt å ta mer ansvar. Det tyder på potensial. Med en anerkjennende holdning fra henne, er det å håpe at han blir motivert til å øke på – inntil han tar sin del. Man blir inspirert av at andre kommenterer våre anstrengelser positivt. Her er dette parets mulighet.

Dersom en mer anerkjennende holdning fra henne ikke skulle bidra til at han tar sin del, har de et mer grunnleggende problem. Det kan hende vi må se på hva «ikke godt nok» i realiteten betyr – og hvordan de vil forholde seg til det.

Relevante innlegg:
Tåler hun ham?
Han sier unnskyld og slipper unna med det
Morten sine beste råd for et godt parforhold
Ikke vent for lenge!

Kommunikasjon

Misforståelse

Publiseringsdato oktober 4, 2015

Et par forteller sin historie:

Begge reiser mye med jobb. De har full frihet og full tillit. Det har alltid fungert bra. Noen ganger har de mye kontakt når den ene reiser, andre ganger er det mer stille. Det fungerer også bra.

Det hender hun sender ham kreative tekster. Hun liker å skrive og synge. Men hun er reservert, og det er ikke ofte hun deler. Når hun gjør det, gjør det inntrykk. Han vet at hun gir av seg selv, han føler seg spesiell. Denne gangen var det hun som reiste. Denne gangen hadde de mye kontakt. De skrev kjærlighetserklæringer og morsomheter. Det fungerte bra.

Hun ble inspirert og begynte på en tekst. En sang han kunne sovne til når hun ikke var der. Personlig og intim. Teksten var henne. Melodien var henne. Hun ville synge den for ham. Hun meldte at hun laget sang til ham. At den var personlig. At det var skummelt. Hun lurte på om han ville ha den. «Selvsagt vil jeg ha den! Send den i kveld, når jeg kommer hjem».

Han kom hjem og var opptatt med andre ting. Det ble sen kveld og han husket sangen. «Kom med den!» skrev han. Det var med skrekkblandet fryd hun tastet send. På få sekunder nådde sangen frem. Han hadde lagt seg og lyttet. Det var fint, og han var ikke overrasket. Hun hadde gitt mer av seg selv enn vanlig, det kledde henne. Det var nært selv om hun var borte. En spesiell måte å sovne på. Han var glad og fornøyd, og ville være morsom. Her skjer første fatale feil. Han meldte: «Takk. God natt!»

Hun ventet på mer respons, men innså etter hvert at det ikke ville komme. Hun tenkte det var typisk ham; trøtt og ubetenksom. Hun vurderte prestasjonen sin i et mer kritisk lys, selv om hun innerst inne trodde den var bra.

Neste morgen ventet hun fortsatt. Han pleier være raus med komplimenter. Begge dro på arbeid; han i innland og hun i utland. Ganske tidlig fikk hun en mail med en praktisk beskjed. Altså var han på nett. Hun kunne ikke forstå hva som skjedde med respons på sangen, og etterspurte det.

Det hun ikke visste, var at han var opptatt og ikke leste meldingen hennes. Her skjer neste fatale feil. Hun griper tak i den mest negative fortolkningen og klamrer seg til den: «Han likte den ikke! Den var ikke bra! Han synes ikke stemmen min er spesiell! Han syntes det var teit! Han syntes det var fremmed, det er jo ikke meg sånn jeg egentlig er!» Hun forteller at det verste var skammen. «At jeg trodde jeg var bra. Så var jeg ikke det.»

Hun melder igjen. At hun vet hun ikke er sanger, hun vet det ikke er så bra. At hun forstår at hun la for mye i det, at hun skjønner at han ikke vet hva han skal svare. Hun sier det er helt greit.

Først ved lunsjtid oppdager han hva som har skjedd. Han ringer umiddelbart og forklarer. Hun lytter og tørker tårer.

Paret forteller at begge innså at det var en kjempemisforståelse. Like fullt hadde timer med usikkerhet og skam satt spor i henne. Han frykter at noe gikk tapt, at hun ikke vil tørre å dele av seg selv igjen. Han ergrer seg voldsomt over at han ikke så det. Hun er bare trist, selv om hun ser at mye av det skjedde i hennes hode. Hun vet ikke hvordan hun skal forholde seg videre. Hun har følt seg fryktelig liten og er livredd for å utsette seg for det igjen. Samtidig vet hun at det de hadde, var fint. Hun ønsker ikke å miste det.

Dette er skjørt. Kanskje har de mistet noe spesielt de hadde sammen, kanskje kommer de over det. Håpet er at minner om skam vil blekne, mens minner om andre fine erfaringer vil tre klarere frem.

Det er hårfin balanse mellom å våge og vinne, og våge og tape. Likevel: den som intet våger, intet vinner.

Relevant innlegg:
På vei til å forstå

Parforhold

Frihet og forpliktelse – hårfin balanse

Publiseringsdato september 27, 2015

De fleste mennesker har behov for frihet. Frihet til å gjøre egne ting, være alene, ta selvstendige valg. Noen ganger kan dette komme i konflikt med parforholdets og familiens behov for forpliktelse. Forpliktelse til ansvar, prioritering, lojalitet.

Hvor denne balansegangen går, varierer med hans og hennes individuelle behov – og deres idealer for et parforhold og en familie. Det finnes ikke EN standard, men det er mulig for hvert par å finne balanse.

Det betyr for det første at man våger og velger å ta tak i temaet. Deretter at begge erkjenner at paret er den 3. part i forholdet. Og til sist at man klarer å dele personlige tanker, følelser, behov. Med kjærlighet som utgangspunkt og en felles interesse i å finne balanse, er det mulig.

Et par jeg snakker med, hadde det sånn at hun var livredd for å gi ham frihet. Fordi hun følte at det var det eneste han ønsket og at han alltid ville ha mer. Hun var redd at hvis hun ikke tviholdt på ham, ville han forsvinne helt for henne. Han på sin side opplevde henne som veldig kontrollerende. Han ville ikke finne seg i det og gjorde opprør ved å kjøre eget løp, laget egne avtaler og droppet å si fra. Situasjonen var fullstendig låst. I parterapi nådde vi inn til kjernen – og til parets overraskelse løste floken seg: hun slapp kontrollen og han engasjerte seg av egen vilje. Hun ble mer hengiven, han ble mer involvert og de kom nærmere hverandre.

Noen har dårlige erfaringer med temaet og går rett i angrep/forsvar når det dukker opp. Andre unngår temaet av frykt for å miste frihet. Det er litt som å stikke hodet i sanden, for uansett vil valgene vi tar, prege hvordan vi har det med oss selv og med hverandre. Hva med å ta tak i temaet med ny innfallsvinkel: du, jeg og paret?

Relevante innlegg:
Småbarnsfase og parforhold
Er det greit å være egoistisk?
Kona mi er kontrollfreak
Uansett hva jeg gjør, blir det feil

Parforhold

Soulmate

Publiseringsdato september 19, 2015

Jeg tror de fleste innerst inne ønsker en soulmate som kjæreste.
–Og så opplever mange at man er for ulike, man forstår ikke hverandre, det føles ikke akkurat som om den andre er ute etter en soulmate…

Det er ikke alltid man er i takt med hensyn til når man ønsker en soulmate, eller bevisst på hva det innebærer. Her er en oppgave:

«Hva betyr soulmate for deg?»

Gå en spasertur eller ta en kjøretur med soulmate som tema. Spør hverandre hva dere legger i begrepet. Lytt oppmerksomt til hverandres svar – det er avgjørende. Bruk god tid, kanskje det er savn som er vanskelig å sette ord på. Finn ut hva som stemmer allerede. Og ikke minst, finn ut om det er muligheter dere enda ikke har utnyttet – for å bli mer soulmates.

For par som ikke synes de kommer helt i mål, les Kjærlighetens tre porter.

Relevante innlegg:
Du forstår meg best i hele verden!
True love

Historier Kommunikasjon

Om å ta seg sammen

Publiseringsdato september 9, 2015

Paret starter samtalen med at de har hatt en bedre periode. «Inntil mandag», sier hun. Det er fire dager siden. Paret forteller at mandag hadde de en konflikt om et stadig tilbakevendende tema. Etter det har kommunikasjonen vært «elendig».

Vi jobber med det aktuelle temaet i 55 minutter. På bakgrunn av det paret har snakket om, foreslår jeg utkast til en avtale mellom dem. Hun svarer at hun er på glid, men hun klarer ikke strekke seg lenger akkurat nå. Han svarer at han har ikke lyst til å gå inn på en avtale han ikke vet om han klarer å holde. Og vi blir nødt til å avslutte samtalen -uten noen avtale mellom dem. Jeg spør: «Hvordan blir det for dere å gå nå? Er alt det fine dere hadde, borte? Eller er det mulig å finne tilbake til det?»

HAN: Jeg tror det.
HUN: Det tror jeg og! Men da må vi starte på null når vi går ut døra her.
HAN: Ja, da må vi starte på null når vi går ut døra her.

Hun smiler.

JEG: Så bra! Jeg skjønner at det er en kraftanstrengelse for dere begge.
HUN: Nei, det er ikke en kraftanstrengelse, jeg blir lettet, jeg!
HAN: Nei, det er ikke en kraftanstrengelse. Eller jo, jeg får gå litt i meg selv. Det er jo det. Men det kjennes ikke noe bra å tenke på i etterkant, at jeg skulle tatt meg sammen, og så klarte jeg det ikke.

Det handler om å ta seg sammen.

Relevante innlegg:

Rød løper

Time-out

Ikke snakk om det på vei hjem
Fake it ’til you make it!

Sex og samliv

Hun har lyst til å ha lyst

Publiseringsdato august 29, 2015

HAN ønsker sex. HUN har lyst til å ha lyst.

For å komme over terskelen fra å ha lyst i form av å ønske og ville det, til å ha lyst i form av begjær, kan kvinnen for det første ta ansvar selv. Dette kan hun gjøre ved å innse seksualitetens betydning for parforholdet, utforske med nysgjerrighet hva som fremmer denne lysten, og ved å eksperimentere inntil hun finner suksessfaktorene. Mitt inntrykk er at kvinner kan finne sin egen motivasjon – og lykkes.

Kvinner forteller at de finner inspirasjon ved å ha fokus på det og ved å stimulere sansene gjennom litteratur/musikk/bilder/film/dufter/berøring/sexleketøy. Jeg har hørt kvinner fortelle at de inspirerer hverandre og par som forteller at det ble et spennende felles prosjekt da HAN forsto hvor viktig HENNES delaktighet var.

Hun kan med fordel ha litt hjelp. Det er essensielt at HAN:
1) Forstår at lysten kan hemmes eller fremmes
2) Er i stand til å finne relevante strategier
3) Klarer å holde fokus, og ikke på et for tidlig tidspunkt blir opptatt av egne behov

Mannen i målgruppen er kanskje i ferd med å forstå det allerede mens han leser, og går nå i gang med jakt på strategier. NB! Det finnes ikke én universell strategi. Derfor blir det en skattejakt; hver mann må utforske strategier i forhold til sin kvinne.

For å få svar på spørsmål om hva som hemmer og hva som fremmer, kan han for eksempel spørre henne direkte. Eller han føle seg systematisk frem og registrere oppmerksomt hva som fører til hva. For å bli satt på sporet; les hva som fremkaller lyst hos to kvinner. Faktorer som kan fremme lyst, er med uthevet tekst:

Utdrag fra romanen «Ennå finnes det håp» fra 50-tallet (Karin Wahlberg, 2013)

Barna var tatt hånd om av barnevakten. Hustruen hadde ordnet seg og gjort seg fin, ektemannen skulle kjøre henne til foreningen.

Hendene hans hvilte mot rattet. Hun så på dem. Bilhanskene av lyst lammeskinn hadde perforerte hull for knokene og var personlig og maskulint slitt. Hun hadde selv valgt dem ut til en fødselsdag for noen år siden. Som vanlig hadde han ikke tatt seg tid til å kneppe dem. Stroppen med trykknappen på, hang nonsjalant og verdensvant ved håndleddene og gjorde henne lysten.

I bilen var det taust. Motoren durte, dekkene knaste. Hun lurte på hva han tenkte på og hadde lyst til å spørre, men lot det være. Uroen stakk i henne, den evige redselen for at han en dag skulle reise seg fra stolen, gå ut av døren og forlate henne og barna. Gå til en annen. Til noen som var bedre enn henne. Vakrere og mer intelligent. Innimellom følte hun seg utenfor, siden hun ikke kunne ta del i hans verden.

En sterk trang til å rive hull på tausheten og vekke ham til live skjøt opp, og hun la hånden over hans nappautstyrte håndbak som holdt rundt girkulen. Han svarte med å slippe taket i girspaken da han hadde fått lagt inn tredjegiret etter jernbaneovergangen. Han klemte hånden hennes tilbake, men virket litt åndsfraværende. En lett skuffelse fór gjennom henne. Hun ville ha mer, et bedre og tydeligere bevis for at han brydde seg om henne, og skulle til å trekke til seg hånden for å se hva som skjedde. Da grep han den. Hardt, hardt klemte han hånden hennes.

De sa fortsatt ingenting. Men hun myknet inni seg, ble gladere og lettere og smilte bredt mot frontruten. Det var som om kupeen ble fylt av varme, av menneskelig hete, av de to i en salig blanding. De sa ingenting nå heller.

Hun hadde tilbudt en av de andre kvinnene å sitte på, men den andre skulle komme senere. Slik fikk de to en stund helt alene, uten at det var sent på kvelden eller natten og begge var endeløst trette og bare lengtet etter å få være i fred, hver for seg.

Hans venstreånd hvilte avslappet på rattet, den andre la han utvungent i fanget på henne, som om den hørte til der. Hånden famlet innunder skjørtet, gled langs låret med de glatte nylonstrømpene opp mot bar hud høyere oppe. Han fingret med strømpestroppene, klosset med hansker på.

Blikket i grå asfalt. To syklister foran dem. Han rykket til seg hånden for å gire ned og svinge ut mot midten av veibanen og inn mot høyresiden igjen. Veien gikk deretter rett fram et langt stykke uten noen kryss. Motoren durte. Hun stirret fortsatt gjennom frontruten, mens hun til slutt lirket av ham hansken og tok hånden hans og trakk den mot skjørtet. Han slapp grepet i rattet helt kort, slo ut retningsviseren og styrte så med den ene hånden inn på en grusvei mot en badeplass de begge kjente til. Badesesongen var over. Parkeringsplassen lå øde.

Utdrag fra et opphold på Sundvolden Hotel i 2015. Kvinnen forteller:

«Vi var sammen med mange andre på hotellet. Det var masse program og gikk i ett fra morgen til kveld, vi hadde ikke mye tid til hverandre. Da kvelden kom, var jeg helt kjørt og spurte om det var greit for ham at jeg gikk og la meg. Han virket som han forsto, og sa det var greit.

Jeg la meg og sovnet godt. Jeg vet ikke hvor mye klokken var da han kom, men jeg registrerte at han ikke var full, og ble lettet. Jeg sov videre, og merket bare så vidt at han strøk meg over ryggen, veldig lett. Han fortsatte å stryke, og jeg ble våken. Det tror jeg han merket.

Han var så forsiktig som jeg aldri har opplevd ham før. Hånden hans flyttet seg fra skulderen til nakken til halsen, mens han begynte å si fine ting. Han kommenterte buen i nakken, han sa hvor myk huden var, han sa jeg luktet en perfekt blanding av meg og svak parfyme. Jeg syntes det hørtes veldig flott ut, og måtte virkelig vurdere om han var full eller ikke. Han var ikke det. Og så måtte jeg vurdere om jeg trodde på det. Midt på lyse dagen hadde jeg kanskje ikke trodd på alt. Eller jeg hadde blitt flau. Men det var noe med måten han gjorde det på. Han var så fokusert. Og han tok seg så god tid, han holdt på i sikkert en time!

Han fortsatte nedover resten av kroppen på samme måte. Han fikk meg til å føle meg veldig fin. Jeg tok til meg hvert ord, og kommer ikke til å glemme dem. Det hadde ikke spilt noen rolle om det var han eller jeg som endelig tok initiativet til å ligge sammen. Det måtte bare bli sånn – jeg har aldri følt meg mer klar. Men jeg tror det var meg.»

KORTVERSJON: Barn og hjem er tatt hånd om. Følelsesmessig tilknytning – en forløper til fysisk tiltrekning. Hastverk er lastverk.

Ble du inspirert? Sjekk ut «Lyst til å ha lyst» kurs i Sandvika og Inspirasjonsweekend for kvinner på Sundvolden Hotel.

Relevante innlegg:
Kunsten å forføre
Veien til kvinnens hjerte
Ansvarsfordeling
Uvanlig mulighet for vanlige par
Andres selskap – vår date
Han kunne vært mye flottere!
Gentlemen’s agreement