Kunsten å gruble mindre

Hun har lest og blitt begeistret. Boken «Hvordan gi litt mer f*en» har lært henne kunsten å gruble mindre. Tittelen er noe misvisende; boken er basert på metakognitiv terapi og handler om å bli oppmerksom på når man går i grublemodus og stoppe grublingen (fremfor å analysere det man grubler over, og fortsette i grublemodus..). Uansett, hun har først lest og hører nå på lydbok.

Kvinnen sier hun «overtenker». Som trener for et håndballag er hun opptatt av at alle skal være fornøyd, alltid. Hun har fullt opp med å gruble på hva hun selv sier og gjør, hvordan det blir mottatt og hva andre sier og gjør. «Sånn har jeg vært i mange år, så det skal jeg slutte med», sier hun. Mannen sier det virker ikke som hun analyserer og plager seg med ting, som hun pleier – han tror det er en bra bok.

Så kommer hennes kunngjøring, en tankevekker i dobbel forstand: «Grubling er egentlig en egoistisk ting, leste jeg. Sånn hadde jeg ikke tenkt på det før, det er jo egentlig det. Det vil jeg ikke være».

Relevant innlegg:
Hva velger du å tenke på?