De er ambisiøse og ansvarlige det unge paret. Men det er lenge siden de følte de var kjærester. Da jeg treffer dem og spør hvordan det går, ser de på hverandre før han sier:
«Jeg er redd vi mister det»
I løpet av tre minutter har jeg fått vite hvordan hverdagene har tatt dem og de har fått kontakt med egne følelser. Hun tørker tårer som renner, han vrir seg ukomfortabelt.
Her er det ikke tid til nøling. Jeg skyter fra hofta og spør om kjærlighet og motivasjon. Begge sjekker av på begge punkter. Det er «bare» at de har mistet all følelsesmessig og fysisk kontakt, og det har vart LENGE. De har kommet inn i et mønster av mistillit, anklager og avstand. Her og nå er de tett på, fysisk og følelsesmessig.
Samtalen varer i 60 minutter, og mitt overordnede mål blir å gi håp og vise vei. Her er hva vi gjør:
- Han blir oppfordret til å trekke stolen hennes nærmere sin. Hun ser takknemlig mot ham gjennom tårene
- Jeg oppsummerer at begge har svart overbevisende på at de elsker hverandre og at de vil gjøre alt de kan for å «finne tilbake». Dette for å forsterke felles målsetning
- Paret avtaler å søke profesjonell hjelp
- I parterapi vil de få hjelp til å koble seg på hverandre emosjonelt
- Konkrete hjemmeoppgaver kan for eksempel være å skifte fra å se den andre i et negativt filer, til å se hverandre gjennom et positivt filter. Sex kommer ikke i form av hjemmeoppgave, men kjærtegn kan gjøre det
I det vi avslutter, får paret i oppgave å tenke ut én setning som gjør godt i hjertet til den andre å høre. Han: «Nå er jeg ikke like redd for at vi mister det. -Og det er jeg glad for!» Hun: «Jeg skjønner på hele deg at du mener alvor. Det var jeg usikker på». Hun hikstegråter nå, og han vet ikke hva han skal gjøre for å trøste henne. Han tar hånden hennes og de snubler videre ut i hverdagslivet sitt. Jeg har sett nok til å bli overbevist.
Relevante innlegg:
«All in»
Hvordan lokke frem den kvinnen hun var før?
Ikke glem mannen din
Foreldresamtalen
«Han vil ikke bli med til samtaler»
«Det går bra»