Skalering bør ikke brukes i alle sammenhenger, men kan mange ganger gjøre en stor forskjell. Når vi måler noe fra 0-10, blir det mer eksakt og ofte enklere å forholde seg til.
Et par forteller at de bruker skalering når han reagerer med irritasjon. Tidligere når han var irritert, opplevde hun det som høyst ubehagelig, og ville skalert ham for eksempel til 8. Etter å ha hørt at han bare skalerte seg selv til 4, selv om hun hørte irritasjon i stemmen hans og så et strengt fjes, innså hun at de var langt unna «eksplosjon». Dette gjorde henne mindre ukomfortabel i diskusjoner, noe begge opplevde som en befrielse.
Et annet par bruker skalering når hun blir oppgitt og sier at han «aldri» tar ansvar, at hun må gjøre «alt» alene osv. Ved skalering har hun blitt mer presis og kommer frem til at han ikke tar 0 ansvar, han tar kanskje 3. Og hun gjør ikke alt selv, men kanskje 7. Disse to har fortsatt materiale å jobbe med, men hun uttrykker seg mer troverdig og mer konstruktivt. Det gir dem et annet utgangspunkt for samtale om ansvarsfordeling.
