Category Archives: Kommunikasjon

Restart


Første gang jeg møtte det unge paret, hadde de kjørt seg fast. HUN ønsket å snakke med ham om ting hun opplevde som problematisk. HAN opplevde at hun til stadighet fant feil ved ham som hun ønsket å endre. Dette hadde resultert i at hennes initiativ til samtaler ble avvist, og til frustrasjon for begge.

Jeg fikk høre hva paret strevde med. Men jeg fikk også høre hvor glad de var i hverandre, hvorfor det var uaktuelt å gi opp og hvorfor de hadde søkt hjelp. Paret fikk lære å ramme inn samtaler og ta pause fra problemer, slik at de kunne snakke konstruktivt sammen og komme nærmere hverandre.

Og de fikk lære om kjærlighetsbanken. Paret lyttet og bekreftet at det ga mening. Jeg kommenterte at HAN så spent på HENNE. Han svarte at han var spent på om hun var villig til å starte på scratch, siden det var så mye hun opplevde som problematisk. Hun så direkte på ham og svarte overbevisende: «Ja, det er jeg». Han ble synlig lettet.

Fire uker senere traff jeg paret igjen. De fortalte at de hadde hatt det fint siden sist. Jeg ba dem utdype, og begge beskrev hvordan den andre hadde bidratt. -Her er en kommentar fra ham, til inspirasjon for andre par:

«Jeg ble veldig motivert av at hun var villig til å starte på scratch. Det ble som en restart»

Relevante innlegg:
Rød løper
«Jeg skulle ønske jeg kunne bli kjent med deg på nytt»
«Vi får aldri tatt de samtalene»

Hvordan lokke frem den kvinnen hun var før?


Ingen mann stilte dette spørsmålet. Men mange menn jeg snakker med, ønsker å få tilbake den hun var. De vet ikke om det er mulig og i tilfelle hvordan. Men viktigst av alt: de har ikke kommet på å stille spørsmålet.

Hvis hun med tiden har blitt kravstor, misfornøyd og avvisende – ligger den opprinnelige forklaringen ofte langt bakenfor det åpenbare. I de tilfellene der hun åpner opp og deler hva som ligger bak, handler det ofte om at:

  • Hun synes han ikke tar ansvar og føler seg tatt for gitt
  • Hun føler seg ignorert når hun prøver å snakke om det
  • Hun er ensom og lei seg, men viser irritasjon og mangel på respekt
  • Hun ønsker nærhet og omsorg, men beskytter seg og straffer ved å avvise

Jo lengre det har vart, jo vanskeligere kan det være å endre innstilling. Noen ganger trengs profesjonell hjelp.

Slik lokker du frem den kvinnen hun var før:
  • Har du tatt for lite ansvar, er det bare én ting som gjelder: action
  • Snakk sammen. Ikke én gang, men regelmessig. Kom henne i forkjøpet. Sett på alarm for å huske det. Start f.eks. med: «Kom og sett deg her, vennen. Jeg vil høre hvordan du har det»
  • Lytt til hva hun har på hjertet. Ikke avbryt, unngå forsvar. Si med ord og vis i handling at du forstår
  • Vis nærhet og omsorg. Gå forsiktig frem, stryk og hold rundt. Vær tålmodig

Det handler om ansvar og action. Og om forsoning og ny innstilling.

Relevant innlegg:
Ikke glem mannen din

«Du passer på meg. At hun ikke flyr på meg»


Vi snakker om en mann som har gått en stund i parterapi. Han har fått anledning til å kjenne etter hva han føler og si hva han mener. Kona hans har fått anledning til å vise respekt og interesse. Hun liker den mannen som trer frem, og hun setter pris på ærligheten og åpenheten.

Men så har det hendt noe: en uoverenstemmelse. Hun kom med en kritisk kommentar. Han kjente seg rettet på. Følelsen er velkjent og vekker sterke reaksjoner. Hans kommentar tilbake, ble: «Uansett hva jeg sier, blir det alltid galt». Det rammet hardt, hun kjente seg knust.

«Og så ville han ikke snakke med meg mer. Han var stille i to dager. Vi kranglet ikke, men vi snakket ikke sammen. Jeg trengte å prate om det».

På spørsmål om hva som hendte, kjenner han etter før han svarer. Han nøler ikke: «Jeg manglet ord, visste ikke hva jeg skulle si. Jeg ble usikker: ville jeg bli tatt i mot? Hva ville reaksjonen hennes bli?»

Mannen får anerkjennelse for at han deler. Og for mot til å være ærlig uten å vite reaksjonen hennes. Jeg kjenner paret godt, og sier jeg tror hun tåler det. Hun nikker bekreftende. Jeg legger til at jeg har et ansvar for å passe på dem begge, og han kommenterer:

«Du passer på meg. At hun ikke flyr på meg»

Når hun blir veldig opprørt, veldig brått  – kan det føles som om hun «flyr på» ham. Men hun har lagt mye innsats i å klare å regulere egne følelser og bli oppmerksom på ham. Uoverensstemmelsen var derfor et tilbakefall for begge. Heldigvis har paret lært seg å reparere. HUN får forståelse for at hun følte seg knust, HAN får forståelse for at han har følt seg mye rettet på.

Utsagnet hans blir en påminnelse om hva som åpner og lukker dialogen. Når han er trygg, vil han dele. Og når han er trygg, kan han trøste når hun er knust.

 

Relevante innlegg:
«Jeg er ikke god på å snakke om følelser»
«Jeg prøver på min måte»
Om temperament
«Hun er litt mystisk»

Han tjener penger. Hun bruker…

I møte med disse parene er det tre ting som slår meg:

1) De er enige i tingenes tilstand
2) Han finner det frustrerende at den som tjener minst, bruker mest
3) Hun føler seg underlegen

Situasjonen er ofte utilfredsstillende for begge parter, men av ulike årsaker har det ikke blitt snakket om på en konstruktiv måte. – Det kan være han som har kviet seg for å ta opp et følsomt tema. Eller det kan være hun som i forsvar har avvist det.

Det som ofte har vært til hjelp for par i denne situasjonen, er at følelsene blir adressert. HAN får utløp for sine reaksjoner, som hun godt kan forstå. HUN avslører en sårbarhet bakom forsvaret, som han godt kan forstå.

Ikke sjelden fører åpenheten til justeringer fra begge side: HUN innser behovet for å justere forbruk, og for hans involvering. HAN blir beroliget ved at temaet kan snakkes om og for at hun tar ansvar. Når HANS frustrasjon forsvinner og HUN føler seg likeverdig, endres dynamikken.

Relevant innlegg:
Hva skal vi bruke penger på?

«Jeg har en klump inni meg!»


Et av parene jeg snakker med, har fått hjelp til å bearbeide utroskap og bygge tillit. Utfordringen nå, er å få til fortrolige samtaler hjemme på egenhånd.

Når jeg møter paret denne dagen, har de vært på helgetur med venner. Jeg ser umiddelbart på henne at noe er galt. «Det kræsja», sier hun. Jeg rekker å lure på om han har vært utro. Det har han ikke. Han har imidlertid drukket mer enn han hadde tenkt. Kommunikasjonssvikt og misforståelser har ført til at de ikke fikk så mye tid sammen. Hun har blitt opprørt og han har følt seg avvist.

Vel hjemme har han kjøpt blomster til henne og prøvd å snakke om det. «Men hun vender ryggen til», sier han. Hun sier hun har en klump inni seg, hun er skuffet over hele turen. Etter å ha pratet en stund, kommer hun frem til at hun hadde nok for høye forventninger.

Jeg kommenterer den følelsesmessige forbindelsen som er brutt. Han virker høyt motivert for å koble seg på igjen, og blir oppfordret til å ta hånden hennes. Han gjør det, og sier han gjerne vil finne tilbake. Hun gjentar at hun har en klump – etter at han har vært irritert og kjeftet på henne på turen. «Da føler jeg meg som ei lita jente, jeg trenger å bli holdt. Hold meg, hold meg!» sier hun. Han gir henne en klem og ser på henne. Dette er ikke enkelt. Jeg spør henne om det hjalp.

Kvinnen reiser seg og sier «SÅNN er det jeg mener», mens hun rigger seg til i fanget hans og omfavner ham. Jeg vet at han ønsker seg dette. Han holder rundt henne. Alle tre smiler, alle tre er berørt. Når hun etter hvert finner tilbake til plassen sin, gir jeg ham enda en utfordring:

«Når dere har satt dere i bilen, kan du holde henne igjen?»
«Ja»
«Når dere har kommet inn døra hjemme, kan du holde henne igjen?»
Mannen smiler lurt: «Det skal vi nok greie»

Vi avslutter samtalen og ser i kalenderne etter ny dato. Plutselig ser hun overrasket opp: «Nå er klumpen borte!»

Denne nærheten er det par søker hjelp for å finne.

Relevante innlegg:
Hvordan skal jeg trøste?
Hva trenger hun?

Nærhet


Dette paret har jeg snakket med over tid. Det har vært mye å reparere og en lang vei å gå. Men høy motivasjon og iherdig innsats gir resultater. De klarer å snakke respektfullt om vanskelige temaer, de lytter til hverandre og prøver å forstå.

Midt i samtalen, i et veldig følsomt øyeblikk, slutter de å prate. De overser terapeuten og ser på hverandre. Det er følsomme, kjærlige blikk. Dette er terapeuten ikke en del av.

For å forsterke kontakten, spør jeg hva som skjer. Han holder blikket hennes: «Jeg kjenner at jeg er veldig glad i henne». Hun tar ikke blikket fra ham mens hun svarer: «Jeg føler at det er bare oss to i verden». Et usynlig bånd, til å ta og føle på.

Dette båndet er det par søker hjelp for å finne tilbake til.

Relevante innlegg:
«Jeg har mistet følelsene»
«Det går bra»

Ulik virkelighetsoppfatning


Hvor sikker går det an å bli? På at jeg har rett og du har feil? Hvordan kan man forstå det når to personer med ulike oppfatninger er 100% sikre på at det er min oppfatning som er korrekt?

Det utspiller seg ofte i parterapi. Med en nøytral tredjepart som støtte, blir det enklere å se og forholde seg til:

Det er ikke én absolutt virkelighet. Det er to subjektive realiteter.

Kamp om å få rett kan erstattes med tid og vilje til å forstå. Sceneskiftet starter med å legge ned våpnene og bli enige om slutte fred. Det klimaet som da oppstår, gir mulighet for å forstå den andres realitet. Forståelse skaper nærhet og velvilje.

Nærheten opprettholdes ikke av seg selv, men må holdes aktivt vedlike. Se Bedre kjent med kjærestekart

Relevante innlegg:
Forstå hverandre bedre
Det kan hende du har rett
I vranglås
Få slutt på kranglingen

Hvordan skal jeg trøste?

I det siste har jeg snakket med flere som har stilt spørsmålet, direkte eller indirekte: «Hvordan skal jeg trøste?» Det handler om når partneren strever følelsesmessig. For noen kjennes det som en stor utfordring å skulle gi trøst.

Her kunne det kommet en detaljert oppskrift, som for eksempel: sett deg tett inntil, vis at du har god tid, lytt heller enn å gi råd, osv. I stedet kommer en enkel løsning på en stor utfordring: Spør! Her er tusenkronersspørsmålet:

«Hvordan kan jeg trøste deg nå?»

Relevante innlegg:
Hva trenger hun?
Hvilke virkemidler har du?
Be om det du trenger!
Kjærlighetens fem språk

Hva er det neste du gleder deg til?

Glückliches junges Paar lacht sich an
Har du opplevd å bli stilt dette spørsmålet? Eller har du spurt andre? Det er et spørsmål man blir glad for! Fordi:

  • Noen viser interesse for meg og mitt
  • Noen minner meg på ting jeg blir glad av å tenke på
  • For å svare korrekt, blar jeg gjennom det mentale arkivet over «ting å glede seg til»
  • Jeg blir engasjert av å fortelle om det

Det er bare å se seg rundt etter en samtalepartner. Spør «Hva er det neste du gleder deg til?», opplev egen glede ved å spørre og se hva som skjer.

Relevante innlegg:
Se meg!
Har du sagt det til ham? 

Å sette punktum

297214
Har du opplevd at din kjære sa noe som gjorde sterkt inntrykk? Noe du ble positivt overrasket over og glad for å høre? Og før du riktig rakk å ta det inn over deg, la hun eller han til et «men…» før det kom noe negativt?

Eksempel
HUN til samboeren: «Du er veldig flink med barna». HAN ser overrasket på henne. Munnen hans begynner forsiktig å formes til et smil. Det er lenge siden sist han han fikk en sånn anerkjennelse. Men det varer ikke lenge: «Men du ser ikke meg, hva jeg trenger.»

HAN til terapeuten: «Hun er verdens beste mamma, hun gjør alt for barna.» Tårene spretter i øynene hennes, barna er veien til kvinnens hjerte. Men det varer ikke lenge: «Men overfor meg er hun veldig kontrollerende».

Siste kommentar er sikkert relevant; det er her man ønsker å oppnå endring. Men uten å være klar over det, tar den fullstendig bort effekten av første utsagn. – Det kunne like gjerne vært usagt.

Sett punktum etter anerkjennelsen. Legg merke til effekten. Et forsiktig smil, tårer i øynene. Anerkjennelsen berører og skaper nærhet. Vent med kritikken til en senere anledning, da kan du si at du har noe på hjertet, at du ønsker endring. Ikke nå. Sett punktum.

Relevante innlegg:
Prosess
Unnskyld
Komplimenter
Kvalitetssikring av viktige budskap