Trine Huseby

Kategorier
Historier Tankevekkere

«Du må lure det inn!»

handsome couple doing a car trip, view from rear seat

Dette paret er som mange andre; HUN synes det er spennende å lese, lytte og lære – om hva som kan gi et bedre liv og et bedre samliv. Hun går ikke av veien for å prøve ut idéer og gjøre ting annerledes.

HAN derimot, synes det er trygt og godt med det kjente. Så da hun en dag foreslo at de skulle stille hverandre spørsmål, nesten som et intervju, avsto han. Ellers takk.

Nå er det ikke så enkelt å gjennomføre intervju med bare én part. Men denne kvinnen er klok. En dag de satt i bilen og pratet hyggelig sammen, spurte hun: «Hvis du skulle lage en skikkelig bra middag til meg, hva hadde du valgt da?»

De to har en felles interesse for mat. Han tenkte seg om og hadde mange tanker om hva han ville servert, som han visste hun ville satt pris på. Hun kunne bare bekrefte. Han så engasjert på henne: «Hva ville DU laget til MEG, da?» 

Kvinnen som deler historien, smiler. «Du må LURE det inn.» Hun har lært at det fungerer ikke med press og tvang. Gi det litt tid, lur det inn og du er i mål.

Her finner du gode idéer til spørsmål for par! Fuelbox 

Relevante innlegg:
Bedre kjent med kjærestekart
Hvorfor leser menn om samliv?

Kategorier
Historier Hjelp fra samlivsterapeut

Rullekakens symbolikk

Man comforting his sad mourning friend embracing her in a park

«Jeg lurer på én ting,» sa han: «hvorfor temaet rullekake fortsatt dukker opp etter 25 år?» Han virket oppriktig undrende.

Mannen hadde vokst opp med at hans mor og hans søster bakte rullekake. Det var en del av hans familietradisjon. For 25 år siden laget hans kone sin første rullekake: «Han fikk meg til å prøve!»

Men rullekake er ikke for nybegynnere, og den ble ikke like rund og fin i fasongen. Uten å ane hva det skulle føre til, glapp det ut av ham: «Hvorfor får ikke du kaka like rund som moren min?»

Vi dveler lenge ved temaet rullekake. Jeg stiller spørsmål, han svarer etter beste evne. Vi har ikke kjent hverandre lenge, men han har forstått at jeg vil ham vel. Han ønsker å forstå. Han har allerede forstått at når hun nevner rullekake, er hun frustrert. Men han kan ikke fatte hvorfor hun er det fortsatt.

Jeg vender meg mot henne og stiller flere spørsmål. Hun forklarer at når hun med de beste intensjoner har utrettet noe, kan han vurdere og korrigere resultatet. Hun gråter og er fryktelig trist. «Det sårer så langt inni hjerterota. Jeg prøver å gjøre ham glad. Og så blir det feil.»

Terapeuten: «Var det anerkjennelse du hadde behov for?» «JA!»

Mannen har lyttet oppmerksomt. Han innser at hver gang hun nevner rullekaken, er det fordi hun savner anerkjennelse. Begge er tankefulle. Roen senker seg. Vi avslutter samtalen.

I etterkant tenker jeg at hvis mannen har forstått hva rullekaken symboliserer, gir det ham en unik mulighet for å forstå sin rolle i et mangeårig destruktivt samspill. Jeg møter dem spent en uke senere. De forteller hvordan de har hatt det siden sist, før jeg spør mannen om han fikk svar på spørsmålet om rullekake, i forrige samtale. Han nøler ikke:

«Ja. Det handler om anerkjennelse»

Han innrømmer at det hender han snakker før han tenker. Han sier hun er mer veltalende enn ham. Terapeuten hopper nesten i stolen: «Hørte du det? Fikk du med deg den anerkjennelsen?» Kvinnen blir forlegen og usikker på hva hun skal svare. Dette er nytt for dem begge.

Terapeuten får gleden av å følge paret over i et nytt spor. De utforsker nye veier og gir hverandre mulighet for nye erfaringer med konstruktivt samspill. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Relevante innlegg:
Rød løper
Der er kjæresten din!

Kategorier
Historier Kommunikasjon

«Ikke snakk om det på vei hjem»

Couple who have fallen out over a disagreement sitting on a sofa

«Hvordan gikk det med dere to etter forrige samtale?» Jeg stiller spørsmålet til et par jeg snakker med. Det er fire uker siden sist.

Forrige samtale hadde ikke vært som de andre samtalene våre. Akkurat i det vi skulle avslutte, kom hun inn på et tema som opprørte henne – veldig. Det var mye følelser i omløp, og hun satte ord på dem. Han visste ikke hvordan han skulle håndtere det, og forholdt seg taus.

Til tross for det emosjonelle kaos som oppstod, avsluttet vi samtalen som vi pleier. Bortsett fra at jeg frarådet paret å fortsette med temaet på vei hjem. Jeg ba dem vente til kvelden eller til neste dag. Det hadde de gjort.

Mannen svarer at det gikk bra med dem, og legger til: «Du sa vi ikke måtte snakke om det på veien hjem. Ellers vet jeg ikke hvordan det skulle gått».

De to hadde fortsatt samtalen samme kveld, når følelsene hadde roet seg. Det er gjerne det som skiller rasjonelle samtaler fra krangler: følelsene er regulert. Vi tenker klart, ser tingene mer nyansert og er mer løsningsorientert.

For mer konstruktive samtaler, lær Å ramme inn en en samtale 

Relevante innlegg:
Prosess
Loop

 

Kategorier
Historier Hjelp fra samlivsterapeut Kommunikasjon

På vei til å forstå

Unhappy at odds couple sitting on psychotherapy session

Paret har innsett at de har behov for hjelp – til å forstå hverandre og til å kommunisere bedre. De møter trofast til samtale 2. hver uke. Prosessen tar tid. Noen temaer er i overkant krevende, og det er vanskelig å se løsning. Andre ganger får de gjort mye på 90 minutter, det var etter en slik samtale han sa med glimt i øyet: «La oss ta noe skikkelig tricky neste gang».

Dynamikken hos dette paret er ikke ulike mange andres. Hun står for det meste av snakking og følelser. Hun har ikke behov for å skjule det, hun reagerer på mye og hun vil han skal vite hvor han har henne. Noen ganger er hun fryktelig trist. Andre ganger er hun fryktelig frustrert.  -Så frustrert at hun ber ham dra. Dette har også vært et tema; hun vil jo ikke at han skal dra.

Han har vokst opp med at man ikke snakker og føler så mye. I samlivet med sin kone har han fortsatt med å legge bånd på seg. Det er den måten han behersker best. Det er det som føles tryggest. I parterapi har han blitt utfordret på å dele tanker og følelser, og han har levert. Hun har blitt utfordret på møte ham med anerkjennelse, hun har også levert.

Men noen ganger blir det for vanskelig. I en samtale gjennomførte vi en øvelse for å forstå hverandre bedre. Det var sensitivt materiale. Han klarte det kunststykke å sette seg selv helt til side og sette seg inn i hvordan det er å være henne. Han traff blink. Hun følte seg veldig forstått og virket lettet og glad.

Det var hans tur. Hun har ikke tilsvarende grunnlag for å vite hvor hun har ham; det er en del av samspillsmønsteret deres. Øvelsen er et skritt på vei til å forstå. Ydmykt tok hun forbehold; «Jeg VET ikke, dette er hva jeg TROR». Hun satte seg selv helt til side og analyserte etter beste evne – hvordan hun tror det er å være ham.

Han følte seg ikke forstått. Ikke i det hele tatt. Han sa det rett ut. Hun ble overrasket; traff hun ikke på noe punkt? Hun ble såret; han sa det veldig direkte. Hun følte hun mislyktes; er hun SÅ dårlig til å forstå? Hun var rammet følelsesmessig; ikke det beste utgangspunkt for å å være forståelsesfull i fortsettelsen.

Han forklarte og forklarte – hvordan det ser ut for ham. Det ble mange ord og lange setninger. Hun ble kritisk: «Nå kommer du med en lang tale, jeg forstår bare mindre og mindre.» Ikke det beste utgangspunkt for å forklare videre. Han kom med ulike eksempler, og hun så ikke relevansen: «Hva mener du NÅ?»  Ved oppsummeringen var de enige om at hun forsto ham dårlig. Det ble stille.

Det er ikke så lett å se hva som skjer, når det skjer. Og i hvert fall ikke når man er en del av det. Som terapeut tenker jeg at dette handler ikke om hvorvidt den ene er dårlig til å forklare, eller den andre er dårlig til å forstå. Paret mangler erfaring fra at han deler. Hun mangler innsikt i hvordan det er å være ham. Hvis hun kan gjøre det trygt for ham å dele, kan han komme frem. Jo tydeligere han kommer frem, jo nærmere hverandre kan de komme.

Min intensjon er å hjelpe paret til å bli mer bevisst på hvordan de virker på hverandre. Å se at måten man responderer på, påvirker hvilken retning samtalen tar. Det kan være bittesmå elementer i samtalen: ansiktsuttrykk, stemme, kroppsspråk og valg av ord. Vi punktuerer slike øyeblikk og ser hvilken virkning de har. Paret prøver på nytt og på nytt, å gi respons med anerkjennelse og omsorg. Så det blir trygt å være den man er.

På den måten kan man bryte ned barrierer og forstå hvordan verden ser ut fra den andres ståsted. Og snakke om de vanskeligste temaer og komme i mål. Paret er på rett vei.

Relevante innlegg:
Utdrag fra en parterapi
Hva er parterapi?

Kategorier
Historier Hjelp fra samlivsterapeut

«Jeg skulle ønske jeg kunne blitt kjent med deg på nytt»

Couple looking to each other during therapy session while therapist watches

Uttalelsen falt fra en mann som har vært gift i flere år. Han og hans kone er på mange måter ulike. De finner hverandre interessante og inspirerende å leve sammen med. Sammen klarer de å skape situasjoner der de nyter hverandres selskap. Ulikheten kan også føre til friksjon i forholdet.

I perioder med mye ansvar og store påkjenninger, har de ikke alltid klart å være nær og dele. Når hans prioriteringer og valg har fått konsekvenser for familien, har hun ikke visst hvordan han har tenkt. Hun har ikke visst hvorfor det var nødvendig for ham å gjøre som han gjorde, og ikke forstått at det var det beste han klarte. Han har ikke sett hvilken innvirkning det har hatt på henne.

Han ser det nå. Vi har snakket sammen i 90 minutter. Begge har lyttet intenst til den andre. Det har ikke vært avbrytelser og anklager. De har gitt hverandre rom til å forklare hvordan det var å være dem. Den gangen han reiste bort da hun trengte ham, opplevde hun som et stort svik. Han ser det nå.

Hun føler seg forstått. Hun hører at han skulle ønske han hadde gjort det annerledes, men at han ikke var i stand til det da. Han er i stand til det nå. Hun føler seg tryggere. -Det er ikke noe han ønsker mer, enn at hun skal føle seg trygg og stole på ham. Hun trenger det. De trenger det.

Han blir sittende stille og se på henne med omsorg i blikket. Han strekker ut hånden og tar hennes. Hennes hånd møter hans med trygghet og tillit. Han får siste kommentar før vi avslutter: «Jeg skulle ønske jeg kunne blitt kjent med deg på nytt.»

Mannen skulle ønske de kunne fått en ny start. Han skulle ønske noe var ugjort: valgene som satte så dype spor. Uttalelsen gjør inntrykk også på terapeuten. Men sett fra mitt ståsted, har deres erfaringer gjort at de ble nettopp det paret de ble: såret OG sterkere.

 

Kategorier
Historier

I gode og onde dager

Groom wears the ring on the finger of the brideÉn av grunnene til at jeg møter par med sterk overbevisning og stor optimisme, er at jeg har kunnskap om hva som skal til. En annen er resultater fra arbeid med par. Og så er det den tredje grunnen: personlig erfaring.

I dag har vi vært kjærester i 30 år. Noen ganger kan det være ganske flaut – for eksempel på russejubileum. Det må jo se forferdelig kjedelig ut. Andre ganger er man stolt, for eksempel fordi barna aldri trengte å bekymre seg for om mamma og pappa skulle skilles.

Det har vært gode og onde dager. Vi har hatt ulike standarder for hva som er rent og ryddig i hjemmet vårt. Det endte med kompromiss. Vi har hatt vanskelig for å bli enige om ansvarsfordeling. Det endte med skjevfordeling. Vi har hatt ulik tilnærming til barna og uenigheter om barneoppdragelse. Det resulterte i tre flotte barn. Vi er i utakt på hvor ofte og hvor mye det skal snakkes. Det har blitt mye snakking. Begge synes ofte at vi selv har rett, og at det er den andre som er urimelig. Problem not solved…

Bakom alt dette har det alltid vært kjærlighet. Det har aldri vært aktuelt å gå når det var vanskelig. Vi har både vært på kommunikasjonskurs og snakket med samlivsterapeut; han sa vi klarte oss bra. Det føltes definitivt ikke sånn der og da, og jeg ble veldig flau da han spurte hva vi jobber med.

Som personer er vi veldig ulike. Da vi tok NRK’s partest, var konklusjonen at vi ikke passer sammen. Ikke overraskende. Men én ting har vi felles, vi tror ikke blindt på slike tester. Vi passer ikke sammen, men vi har tilpasset oss.

Tålmodighet er en dyd, har vi begge innsett. -Og så har vi hatt flaks. Vi ser «paret» som en 3. part i forholdet vårt. Vi har kommet til den 3. av Kjærlighetens tre porter. Her kommer bonusen! Det blir bedre og bedre.

Personlige innlegg:
En bryllupsdag fra eller til
Kommunikasjonskurs? Nei takk
True love

Kategorier
Familie Historier

«Der er kjæresten din!»

Mom, dad and daughter having walk on path in summer

Et par jeg snakker med, har hatt det vanskelig lenge. I starten var de veldig forelsket. De fant det de hadde savnet i tidligere forhold. Begge syntes den andre hadde fine egenskaper. De satset og etablerte seg på nytt.

Så kom hverdager med «dine, mine og våre barn». Begge var opptatt av at barna skulle ha det bra. Men ulike relasjoner og ulike behov førte til uenighet og krangling. Det gjorde det ikke bedre at det var trangt om plassen og lite alenetid for paret.

Begge har ventet på bedre tider (ikke vent for lenge). Hun har savnet at han hører hva hun sier, at han tar mer ansvar og at han holder avtaler. Han har savnet fysisk nærhet (ikke glem mannen din), at hun snakker til ham med respekt (kappes om å hedre hverandre) og at hun er mer saklig når de diskuterer. Men ingen av dem ønsket å gi opp, og de ble enige om å søke hjelp.

«Det ER en kjærlighet der,»  sa paret – et godt utgangspunkt for parterapi. De viste evne til ny innsikt og motivasjon for å prøve nye strategier. De gikk hjem og oppførte seg annerledes. Vi møttes regelmessig og jobbet med vanskelige temaer og kommunikasjonsteknikk. Det ble mer respekt. Økt ansvar. Kos og kyss.

Da de kom til femte samtale, kunne man se det på dem. De så mer glad ut. Begge lyttet oppmerksomt når den andre snakket. For å bevisstgjøre og forsterke det som hadde ført til resultater, ba jeg paret konkretisere hva de har gjort annerledes. De forteller:

-Lagt godviljen til, tatt seg i nakken
-Hun har vinklet ting annerledes
-Småflørtet og hatt sex
-Han er med på planlegging
-Han gjør ting på eget initiativ
-Hun blander seg ikke

Han forteller at en dag han kom inn døren hjemme, så datteren deres på fire, på moren og sa: «Der er kjæresten din!» Barna registrerer endring.

Relevante innlegg:
Barneoppdragelse – på din eller min måte?
Småbarnsfase og parforhold
Sex og samspill

Kategorier
Historier Hjelp fra samlivsterapeut

Oppdrag parterapi

Beauty couple solved their problems on psychotherapy

Jeg treffer et par som strever og har gjort det lenge. De krangler mye og har lite nærhet. Begge ønsker å gjøre en innsats for å få det bedre.

Jeg starter med å kartlegge potensial: Paret forteller hvordan de hadde det før og hvordan de ønsker å ha det. De forteller hva de setter pris på hos hverandre, selv om de ser dette sjeldnere nå. De deler positive erfaringer. Jeg forstår at de er glad i hverandre, tross alt.

Vi går videre til problemområder. Paret strever som mange andre med uenighet om ansvarsfordeling i hjemmet. Hun synes hun tar mest ansvar, han synes hun tar for lite hensyn til at han har en belastende arbeidssituasjon.

Vi starter arbeidet med kommunikasjonsteknikk; paret lærer hvordan de kan ha konstruktiv kommunikasjon om vanskelige temaer. De får i hjemmeoppgave å trene på time-out og tale-/lytteteknikk. Vi avslutter 1. samtale.

Paret kommer tilbake til 2. samtale – det er alltid spennende for en terapeut å se hva de har fått til. Paret sier de hadde det kjempefint første 1 1/2 uken; de fikk en «ny start,» de hadde mange gode samtaler og mer nærhet. Mannen sier:«Så fint som vi hadde det da, har vi aldri hatt det».

Men kommunikasjonsteknikk er ikke nok. Etter noen dager var begge slitne og de fortsatte å krangle selv om den ene hadde bedt om time-out. Her er det terapeuten kommer inn. Paret blir forpliktet til lojalitet mot avtaler de har inngått, og vi skjerper teknikken. Begge er innstilt på å jobbe videre og terapeuten noterer seg potensial: nye, positive erfaringer, skjerpet teknikk og motivasjon hos begge. Paret får tilbud om flere samtaler og takker ja. Mannen sier: «Vi burde vært her annenhver dag, vi.»

Jeg kommenterer at han prater mer enn henne, og spør om det er representativt. Begge sier ja. Jeg spør hvordan dette er for henne, og hun sier det er et problem. Mannen lener seg tilbake og er stille. Terapeuten noterer seg at han har evne til å lytte oppmerksomt. Kvinnen forteller at hun tar seg i å gjenta seg selv når de prater eller krangler, fordi hun føler hun ikke «kommer gjennom».

Her kommer ny innsikt. Hun har ikke nådd gjennom og føler seg ikke forstått.Det oppstår en sperre i kommunikasjonen mellom dem, jfr. Forstå hverandre bedre. Resultatet er mistrivsel, dårlig kommunikasjon og mangel på nærhet. Kanskje må vi tilbake til hva det har gjort med henne at hun ikke har nådd gjennom over tid, jfr. Sår som ikke vil gro. Kanskje holder det at hun blir lyttet til fra nå. Mannen får anerkjennelse for at han så godt viser at han kan lytte.

Før vi avslutter, spør jeg hva det blir viktig at de har fokus på nå. Mannen sier: «Jeg må lytte mer.» Kvinnen sier: «Mer nærhet.» I tillegg må de selvfølgelig være lojale mot avtaler om kommunikasjonsteknikk. Jeg har forhåpninger til dette paret.

For å lese mer, se Utdrag fra en parterapi
Kategorier
Historier

Ikke gå 100% inn for oppgaven

Horizontal view of depressed young woman crying
Du har sikkert hørt det mange ganger. «Det er bare deg selv du kan forandre». Ikke partneren. Akseptert som et ubestridt faktum. Bildet er noe mer nyansert, illustrert av følgende historie.

Som mange andre, var denne kvinnen opptatt av selvutvikling og samliv. Hun forteller at hun på et tidspunkt ble spesielt oppmerksom på påstanden «det bare er deg selv du kan forandre.» Det var ikke nytt for henne, men denne gangen hørte hun det i et foredrag. Temaet var relevant, foreleseren var dyktig og kvinnen ble motivert. Hun ønsket seg et bedre samliv og hun ønsket virkelig å gjøre en innsats.

Hun bestemte seg for å slutte å kritisere og diskutere med samboeren sin når hun syntes han var urimelig eller egoistisk. Hun skulle ganske enkelt forholde seg taus. Hun ville ikke ta opp problemer med ham og ikke mase. Det var slutt på å prøve å forandre ham. Fra nå av skulle hun bli lett å ha med å gjøre.

«Problemet» var at denne kvinnen var veldig målrettet. Man kan kanskje tenke seg fortsettelsen. Hun fortsatte selvfølgelig å reagere når hun og samboeren kom i konflikt eller når hun syntes han var urimelig. Men hun viste det ikke. Hun bet det i seg, vendte seg bort og forsøkte å ikke tenke på det.

For å klare dette, fikk hun behov for å være for seg selv. Når hun fikk mulighet, fant hun et rom i huset hvor hun kunne være i fred. Hun gikk lange turer i skogen. Hun strevde hardt med å styre tankene unna uoverensstemmelsene og sine reaksjoner på disse. Når hun ikke klarte å la være å tenke på det, ble hun trist. Når hun var tankefull og trist alene, ble hun ensom.

Samboeren var ikke klar over foredraget hun hadde vært på, eller beslutningen hennes i etterkant. Han merket imidlertid at hun ble mer lukket. De tilbragte mindre tid sammen og hun var mindre tilstede når de snakket sammen. Når han spurte hvordan hun hadde det, svarte hun «fint» og når han spurte om det var noe hun tenkte på, svarte hun «ikke noe spesielt».

Etter noen måneders innsats for å forandre seg selv, kom kvinnen til den erkjennelsen at det eneste hun hadde oppnådd, var avstand. Hun kjente en viss tilfredshet ved det; det ga henne en god følelse av selvstendighet og kontroll. På den annen side var det ensomt når de mistet nærheten de tross alt hadde før. Hun savnet ham.

Kvinnen gjorde en avveining. Hun kom frem til at nærheten var viktigst. Så fikk hun heller leve med at hun mislyktes i forsøket med å forandre seg selv. Neste gang samboeren spurte hvordan hun hadde det, svarte hun «sånn passe». Det ble åpningen til en ny type samtale. Han ble innviet i prosjektet hennes. Han satte pris på åpenheten. Han fikk vondt av henne da han forsto hvor ensom hun var. Og han ble skremt av at hun var i stand til å vende seg bort fra ham, nesten umerkelig. Denne gangen var det han som ble motivert til å gjøre en innsats – for nærheten.

Indirekte førte kvinnens innsats til endring. Det var imidlertid et svært risikofylt prosjekt som fort kunne fått mindre heldig utfall. I stedet for å holde tett og vende seg bort, ville hun hatt nytte av mer hensiktsmessige strategier. Fra et faglig ståsted kan vi se at hun forsøkte å justere sin opprinnelige tilknytningsstil – fra å være den som søker kontakt og er pådriver i forholdet, til en som blir unnvikende. Hvis begge parter går inn i et unnvikende mønster, kommer parforholdet i fare.

Paret kom styrket ut av denne fasen. De kom nærmere hverandre og ble enige om at hvis det ble vanskelig igjen, skulle de heller søke hjelp til å løse uoverensstemmelser. Det tok tid før mannen klarte å stole helt på samboeren sin igjen. Han hadde blitt redd for å miste henne. Dette gjorde ham mer oppmerksom på status i parforholdet. Paradoksalt nok kom hun i mål med et bedre samliv. Jeg vil imidlertid anbefale mindre risikofylte strategier.

Ikke gå 100% inn for oppgaven

Du kan lese mer om å kreve endring her Å være ensom i et parforhold

 

Kategorier
Historier

Gentlemen`s Agreement

Young man abide chair to his girlfriend, gentlemen

Han var ingen utpreget gentleman. Han hadde ikke vokst opp med det og hadde ikke noe bevisst forhold til det – det fikk han heller ikke når kjæresten hans klaget over alt hun hadde å gjøre og ba ham hjelpe til. Han syntes det var mer enn nok, han.

Hun var vant til å bære fire handleposer i hver hånd, få døra i fleisen når han gikk inn først, eller en gren i ansiktet når hun gikk bak ham i skogen. Slik var mønsteret deres. Hun visste at det ikke var vondt ment. Det lå bare ikke for ham.

Slik gikk årene. Uten å ha noe bevisst forhold til det, slumpet det til at han overrasket med en gentleman`s gest. Han kunne holde ut stolen for henne i selskap. Hun møtte blikket hans og kommenterte: «For en gentleman.» Når de skulle spise og han husket at han kunne skjenke i glasset hennes også, så hun takknemlig på ham og smilte. En dag de snakket om ting de satte pris på, sa hun at hun likte det når han betalte i butikken eller på restaurant, selv om de hadde felles økonomi. Fordi hun syntes det var noe maskulint ved det, noe gentlemanaktig. Dette hadde han ikke tenkt over. Men han ville gjerne være både maskulin og gentleman, og ble inspirert. Stadig oftere slumpet han til med gentlemanfakter. Hver gang viste hun takknemlighet på en måte han likte godt.

De begynte å fleipe med det. Han unnskyldte seg veldig hvis han glemte å skjenke i glasset hennes. Hvis han kom i skade for å gå foran henne inn i et lokale, kunne han smile lurt og si: «Oj, der glemte jeg meg helt bort!» En dag overrasket han til og med seg selv, og fortalte da han kom hjem: «I dag skjenket jeg oppi te til Bodil på jobben, til og med!»

Han undret seg over hvordan man kunne bli så oppmerksom på noe at det nesten gikk automatisk. «Det går nesten sport i det, skjønner du!» Hun lyttet til ham og innså at han var blitt en utpreget gentleman: han hadde et bevisst forhold til det, det var blitt naturlig for ham.

Dette kunne hun godt venne seg til.