Trine Huseby

Familie

Biologiske barn, bonusbarn – og forskjellsbehandling

Posted on May 23, 2015

Sad looking boy with his arguing parents behind him

Det blir et stort problem i en nyetablert familie med blanding av biologiske barn og bonusbarn  – når mor og far i huset har ulike muligheter for hva de kan tilby av ting og aktiviteter som koster penger. Oftest ser vi at det er far i huset som har de beste økonomiske forutsetningene. Og at han ønsker å være generøs i forhold til egne barn. Hvis han ikke har den samme generøsiteten i forhold til bonusbarn i samme hus, blir det vanskelig.

  • Far i huset sitt problem blir at han føler han er forhindret i å gi alt han ønsker, til sine egne barn.
  • Mor i huset sitt problem blir at hun blir vitne til at hennes barn ikke føler seg like mye verdt som hans barn.
  • Biologiske barn som får ting og aktiviteter som de andre barna i huset ikke får, får kanskje dårlig samvittighet. Kanskje ikke. Deres hovedproblem blir at de lærer at deres forbilder og rollemodeller ikke tar hensyn til andres følelser.
  • Bonusbarn som ikke får det samme som andre barn under samme tak, opplever ganske enkelt at de er mindre verdt.

Rasjonelle forklaringer hjelper ikke. Eneste forsvarlige løsning er at alle barn i samme hus får samme muligheter: «Alle eller ingen». Så enkelt og så vanskelig.

Relevant innlegg:
Det handler ikke om deg

Det handler ikke om deg

Posted on April 12, 2015

Outdoor portrait of a happy family walking together and enjoying the fall season

Tiden før man får barn, fremstår gjerne som ekstra romantisk og idyllisk. Man har bare seg selv og hverandre å tenke på og ta hensyn til, og det finnes et hav av muligheter for selvrealisering og utfoldelse.

Overgangen til en fase med forpliktelser og ansvar kommer ikke først og fremst i det man flytter sammen. Eller når man gifter seg. Den kommer i det øyeblikket man får barn.

Det handler ikke lenger om deg. Det handler om små, store og unge barn, som uavhengig av alder og utviklingstrinn, har et grunnleggende behov for å føle seg prioritert og respektert.

Et filmklipp fra Christiania Familievernkontor illustrerer på en kreativ måte hvordan det øyeblikket man setter barn til verden, forandrer alt. Små og store valg – i hverdagen og i livet – handler ikke lenger om deg. De handler om de som er prisgitt deg.

Spill video her

Relevante innlegg:
Veien til kvinnens hjerte
«Menn er undervurdert som fedre!»
Hender det at løpet er kjørt?
Kvalitetssikring av viktige budskap

Hun overbeskytter barna

sad daughter hugging his mother

«Kona mi er verdens beste mamma, det er ikke det. Men hun er redd for å slippe barna løs og la dem gjøre helt vanlige ting. Det begrenser både barna og meg. Hun er redd når de klatrer i trær, når de sykler eller svømmer. Hun er også redd når vi er på bilturer uten henne, at det skal skje oss noe. Det er ganske slitsomt, og vi får selvfølgelig en del krangler på grunn av det. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slappe av litt mer?»

Til mannen som har en overbeskyttende kone

Selve frykten er det vanskelig for deg å gjøre noe med. Kanskje kan hun ha nytte av et foredrag av Ingvard Wilhelmsen om kognitiv atferdsterapi. Forhåpentligvis vil den avta i takt med barnas utvikling og at de behersker flere situasjoner på egen hånd. Det du imidlertid kan gjøre noe med, er å finne ut sammen med henne hvor stor plass frykten skal få i forhold til deg og barna.

  • Det kan være en idé å sammenligne seg med andre familier med barn på samme alder, og se hvor mye barna får lov til å utfolde seg. Det kan være lurt av henne å justere seg i forhold til dette.
  • Det kan være en idé å stille spørsmål på foreldremøter og høre hvordan andre foreldre tenker. Kanskje kan det være til hjelp for henne å høre hvordan andre ansvarlige foreldre vurderer.
  • Det kan være en idé å høre med ansatte i barnehage, skole eller helsestasjon og høre hva de tenker er forsvarlig og ikke. Det kan være til støtte for henne når hun skal klare å gi slipp på kontrollen.
  • Kanskje du kan komme henne i møte ved å inngå kompromisser på de områdene hun er aller mest bekymret. F.eks. ved å holde fartsgrensene når dere kjører bil. Og avtale at hun ikke skal kontrollere deg og barna ved å ringe og spørre hvordan det går, eller forvente at du skal rapportere til henne.
  • Kanskje kan det være til hjelp at dere snakker om ting som skal skje på forhånd, slik at hun er forberedt. Og at dere avtaler at du kan være den som følger opp barna når de eksponerer seg, og at hun forsøker å rette oppmerksomheten sin mot andre ting.

Det verste du kan gjøre, er nok å avvise frykten hennes og ikke forholde deg til den. Det ville sannsynligvis bare gjøre det hele verre, ved at hun mistet tillit til deg og ble alene med problemet sitt. Jeg tror det beste du kan gjøre, er å vise kona di at du tar henne og frykten hennes på alvor, uten å bli med på hennes premisser. Her er det kompromisser og avtaler som gjelder. Hvis dere ikke kommer noen vei, søk hjelp ved det lokale familievernkontoret. Her møter dere fagpersoner som hjelper foreldre med vanskelige temaer.

Relevante innlegg:
Barneoppdragelse – på din eller min måte?
Streng pappa/ettergivende mamma

 

Ansvarsfordeling

Marriage enjoy cleaning house together

Veldig mange krangler om ansvarsfordeling. En husarbeidsavtale kan være en god måte å begrense kranglingen på. Her er 10 råd om ansvarsfordeling, relevante innspill og eksempler på husarbeidsavtaler.

En husarbeidsavtale er en avtale mellom han og henne om hvordan man skal fordele husarbeidet for en avgrenset periode. Etter denne perioden foretar man nødvendige justeringer og går på en ny periode. Inntil til man har funnet den optimale avtalen for akkurat dere to.

  1. Bli enige om å lage en husarbeidsavtale som dere praktiserer i 4 uker av gangen før evaluering, justering og ny 4 ukers avtale. Skriv ned dato og klokkeslett for evalueringen. Hold dere strengt til den.
  2. Unngå å ta samtalen om husarbeid når det er på tide å gjøre rent eller når dere er slitne. Ta samtalen når dere er opplagte og det er god stemning. Tips: sett av 1 time til samtalen etter at barna har falt til ro og avtal noe hyggelig å glede seg til etterpå, f.eks. en film. Bruk penn og papir og vær saklige, som om det var et prosjekt på jobben.
  3. Innse at dere har ulik standard. Bli enige om et felles minimum. Det kan f.eks. innebære at den ene må justere sine idealer ned fra 100% til 80%, mens den andre må justere opp sitt ansvar fra 60% til 80%.
  4. Foreldre har gjerne begrenset med ressurser (tid/krefter/barnevakt); bli enige om hvilke oppgaver dere kan prioritere bort. Husk at det er for en prøveperiode.
  5. Del inn i soner eller oppgaver. Lag liste. Et alternativ er at den ene fordeler arbeidsoppgavene på to lister som er så rettferdige at den andre kan velge. Bli enige om hvorvidt dere skal gjøre husarbeidet samtidig, eller om hver enkelt skal gjøre det når man selv vil, innen en tidsfrist. Tidsfrister er like viktig her som i arbeidslivet. Dersom dere blir enige om å gjøre husarbeid samtidig, avtal felles belønning etterpå: en kaffekopp, en TV-serie eller noe annet hyggelig.
  6. Fordel faste oppgaver til barna i forhold til alder og forutsetninger, se Derfor bør barna få hjelpe til
  7. Råd til den som har høyest standard: Ikke se på når den andre tar sin del. Ikke vurder måten den andre gjør det på. Ikke kommenter resultatet. Ikke bruk sexnekt som straffemetode. Spar eventuelle synspunkter til evalueringen. Se Siw sine beste råd for et godt parforhold
  8. Råd til den som har lavest standard: Vær i forkant. Utfør din del. Se Morten sine beste råd for et godt parforhold
  9. Evaluering hver 4. uke. Dette er tidspunktet for å ta frem synspunkter, i mellomtiden er det munnkurv. Velg dine kamper; hvis du har 100 innvendinger, velg ut de 3 viktigste. Sørg for å ramme inn samtalen.
  10. Anerkjenn hverandres innsats så ofte dere kan ved å kommentere: «Så koselig å komme hjem når du har gjort det så fint!» «Jeg ser du har jobbet – det betyr mye for meg!» Jfr. Kjærlighetsbanken


Samlivsterapeutens inntrykk
Gjennomsnittskvinnen trives med husarbeid, forutsatt at:
-Det ikke blir mer enn hun har tid/krefter til
-Hun ikke blir tatt for gitt, men får anerkjennelse
-Hun ikke har barn rundt bena samtidig, det gir dårlig samvittighet

Gjennomsnittsmannen synes det er rimelig at han tar ansvar for noe husarbeid
-Han vil at hun skal ha tillit til at han kommer på det av seg selv, og ikke mase

-Han føler seg kontrollert og blir trigget hvis hun korrigerer hans måte å gjøre det på
-Han blir motivert av at hun blir fornøyd, takknemlig, avslappet og glad


Tips
For noen fungerer det godt at foreldrene organiserer en halvtimes intensiv felles rydding før far tar med seg barna ut et par timer mens mor gjør husarbeid. Så kan de kose seg med vafler fra Toro etterpå.

Hvis dere ikke får det til på egen hånd:
  • Inngå husarbeidsavtale-prosjekt med ett eller flere vennepar. Målet er å komme frem til den beste husarbeidsavtalen. Del hverandres gode erfaringer og inspirer hverandre med kåringer og feiringer!
  • Søk hjelp ved familievernkontoret. En nøytral 3. part kan være til stor hjelp.


Eksempler på husarbeidsavtaler
Tre par deler sine erfaringer

Eksempel 1
«Vi gjør rent 45 minutter hver torsdag kveld, etter at barna har lagt seg. Det er fryktelig kjedelig, men etterpå ser vi på serie og spiser popcorn. Det betyr at det er noe å glede seg til. Som regel kommer vi i havn med det viktigste. Begge har skjønt at dette MÅ funke, så vi er enige om å speedjobbe de tre kvarterene. På forhånd har jeg satt opp en prioriteringsliste, og så jobber vi oss bare nedover den. Han har den tilliten til meg. Og jeg passer ikke på hvordan han gjør det, selv om jeg er grundigere. Tror vi har spart oss mange krangler på det.»

Eksempel 2
«Jeg har ansvar for å skrive handleliste hver søndag og handle hver mandag når jeg er ferdig på jobb. Han lager middag hver dag og har hovedansvaret for kjøkkenet (oppvaskmaskin, kjøleskap, komfyr osv.), mens jeg har hovedansvar for klesvask og sengetøy. Vi blander oss ikke inn i hverandres oppgaver, vi kritiserer ikke hverandre for ulike måter å løse dem på og vi skryter når maten er god, når skjortene er pent strøket osv. Vi vasker hver fredag: halvparten av rom og arealer hver. Når vi er lei av å vaske de samme arealene hver gang, så bytter vi bare om. Nå vasker jeg barnerom, stue og kjøkken. Han vasker bad, gang, yttergang og soverom. Han har ansvar for avfall – papp, melkekartonger, søppel, glass osv. I tillegg har han ansvar for praktisk vedlikehold, måke snø, klippe plen osv. Mot at jeg forbereder barnebursdager/selskaper, rydder, pynter og ordner mer til daglig enn det han gjør. Angående barn: annen hver gang å stå opp om morgenen i helgene og annen hver gang å legge på kvelden.»

Eksempel 3
«Vi innførte lister for hver minste ting. Der står det alt fra ta ut søpla, tømme oppvaskmaskinen, sette på klesvask, osv, til større ting som gulvvask (listet per rom). Listen er veldig detaljert, og så kan man krysse av hver gang man har gjort noe. Det var bra for tre ting: Det synliggjorde alle oppgavene, det viste hvor mye jeg gjorde, og det vekket konkurranseinstinktet hans. Det er kanskje noe i en overgangsperiode? Hey, kanskje, hvis man får mange nok kryss, så kan man få et klistremerke eller en «treat?» Også har vi en annenhverdagturnus. Den ene har «jobben» med å bytte bleier, legging etc og den andre lager middag og rydder oppvaskmaskina.»

 

Ansvarsfordeling er en utfordring i de fleste hjem. Hvis begge anstrenger seg for en felles avtale, blir det bedre stemning og bedre hverdager. Hvis det sklir ut, «rykk tilbake til start» og lag ny avtale. Husk at det kommer bedre tider: barna blir større, det blir mer nattesøvn og mer overskudd.

 

Relevante artikler:
Er du lei av partneren som ikke bidrar med husarbeidet? Råd for kvinne og mann
Ryddig hjem uten krangling
Veien ut av «husarbeid-fella» 

Relevante blogginnlegg:
Arbeid utenfor husets fire vegger teller ikke
Han ser ikke støv
Han sier unnskyld og slipper unna med det
Er det greit å være egoistisk?
Småbarnsfase og parforhold

Relevant intervju:
«Rent – så enkelt!» Else Liv Hagesæther tar blant annet for seg fordeling av oppgaver i hjemmet i God morgen Norge.

Streng pappa / ettergivende mamma

Scared little girl hiding behind mother from violent father

En høy andel foreldre jeg snakker med, beskriver pappa som streng og mamma som ettergivende. Det som kjennetegner dynamikken, er at pappa ikke ville vært så streng, hadde det ikke vært for at mamma var så ettergivende. Og at mamma ikke ville vært så ettergivende, hadde det ikke vært for at pappa var så streng. Noen ganger er det omvendt.

Begge foreldrene synes den andre er for mye, og forsøker å kompensere. Når pappa blir streng, blir mamma snill og trøster. Når mamma «duller,» blir pappa streng og setter grenser. Barn trenger begge deler, men mer balansert.

Omsorg for barn har to dimensjoner:
  1. Nærhet, støtte, oppmuntring, hjelp og stimulering («den varme dimensjonen»)
  2. Regulering, korrigering og grensesetting («den harde dimensjonen»)

Vi ser ofte at mødre og fedre har styrke og svakhet på hver sin dimensjon. Pappa kan med fordel bli bedre på den varme dimensjonen, mamma kan med fordel bli bedre på den harde dimensjonen.

Råd til streng pappa og ettergivende mamma
  • Gjennomfør en SNUOPERASJON der begge tar ansvar for den dimensjonen de kan bli bedre på
  • Bli enige om dato for når dere starter, så dere unngår at begge venter på den andre
  • Avtal dato for evaluering, så dere sikrer at det ikke sklir ut
  • Fortell hverandre konkret hva dere ønsker å oppnå på hver deres dimensjon
  • Husk at dette handler mer om hvordan barna opplever deg, enn hvordan du opplever partneren din 
  • Unngå å føre regnskap over hva den andre får til og ikke får til. Pass på deg selv
  • Vær nøye med å anerkjenne den andres innsats når dere registrerer endring, se Kappes om å hedre hverandre
  • Hvis streng innebærer sint – og sint medfører redd – søk hjelp. Barn skal ikke være utrygge sammen med foreldrene sine

En snuoperasjon krever gjennomføring fra begge parter. Resultatet kan bli ikke bare bedre balanse for barna, men også at mamma og pappa ser hverandre i et nytt lys. Er det noe å vente med?

Relevante innlegg:
Han er for streng med barna!
Barneoppdragelse – på din eller min måte?

Skål for mamma!

En familie var på restaurant for å feire mammas bursdag, et par dager på etterskudd. Alle hadde gledet seg til et godt måltid, og de gikk spent gjennom menyen. 8-åringen konverserte veslevoksent med pappa om ulike grader av stekt kjøtt; pappa skulle ha biff. 4-åringen ble veldig glad for gassballongen han fikk av servitøren. Mamma bestemte seg raskt for hva hun ville spise og var opptatt av at alle skulle ha det bra. Alle hadde det bra.

Når den verste sulten er slukket, sier pappa: «Skål for mamma da!» Pappa og storesøster løfter glasset. Mamma smiler, litt overrasket. Lillebror lar vente på seg. «Nå skal vi skåle for mamma, dette er mammas bursdag!» Lillebror fortsetter å kose seg med pommes fritesen sin.

Her kunne det gått galt, både med barneoppdragelsen og med anerkjennelsen av mamma. Men pappa svikter ikke, han gjør det som skal til. Han blir markert i stemmen, lillebror skjønner at det er alvor. «Nå må du være med og skåle, dette er mammas dag. Legg ned gaffelen din.» Lillebror løfter glasset og deltar i mammas skål.

Igjen har alle det bra. Vi kunne godt lagt til en skål for pappa…

Relevante innlegg:
Veien til kvinnens hjerte 
Pappa er litt egoistisk på mamma sine vegne
Du forstår meg best i hele verden!

«Pappa er litt egoistisk på mamma sine vegne»

Zwei Kinder trinken Wasser mit frischen Limetten in der Küche unter Aufsicht der Eltern

… sa det ene barnet til det andre. Vi snakker ikke om en pappa som setter seg selv først. Og vi snakker ikke om bortskjemte barn.

Vi snakker om en omsorgsfull ektemann og ansvarlig far. Som tenker helhetlig og langsiktig på familiens vegne. Noen ganger kreves handling, og det var i denne sammenheng at uttalelsen falt.

Barna opplever at pappa tar ansvar for mamma. De snakker sammen, kanskje det føles urimelig der og da. Men barna har flere erfaringer, de tåler det godt. Andre ganger er det nemlig mamma som er litt egoistisk på barna sine vegne.

Relevante innlegg:
Du forstår meg best i hele verden!

Hva kan man forvente av besteforeldre?

Posted on June 16, 2014

ce418057-743c-4491-9bab-e5faad809f9a
«Vi har to barn i tillegg til ansvar på hver vår jobb. Det er mye og vi er ofte slitne. Vi hadde regnet med mer hjelp fra mine foreldre som bor i nærheten. Men de tar sjelden initiativ til å være barnevakt, og jeg føler ikke vi kan spørre så ofte. Hva kan man forvente av besteforeldre?»

Til en mamma som hadde ønsket mer hjelp 

Det er ikke vanskelig å forstå deres behov for avlastning. Eller deres ønske om at besteforeldrene stiller opp. Det kunne vært fint for alle generasjoner.

Når du spør hva man kan forvente, er jeg redd du blir skuffet. Jeg tror ikke man kan forvente eller kreve. Det er opp til besteforeldre i hvilket omfang de ønsker/orker/har lyst til/synes de bør stille opp.

Man kan derimot ønske seg og håpe på at de stiller opp. Man kan også gi uttrykk for det, forklare hvordan man har det med små barn og en travel hverdag, si hva man har behov for og spørre om besteforeldrene kunne tenke seg å stille opp. Og så ta til takke med det svaret man får.

Jeg vil sammenligne det med forskjellen på en GAVE og en PLIKT. Man kan ikke kreve å få en gave, hvor mye den skal koste eller når den skal bli gitt. Det er giveren som avgjør. En plikt derimot, kan man forvente og kreve.

Kanskje vil det være bra med en justering av dine forventninger, slik at du slipper kontinuerlig skuffelse og frustrasjon. Hva med å prøve på en konstruktiv samtale om deres behov for avlastning og besteforeldrenes holdninger til å bidra? Håper dere finner en bra løsning!

 

«Der er kjæresten din!»

Posted on June 11, 2014

Mom, dad and daughter having walk on path in summer

Et par jeg snakker med, har hatt det vanskelig lenge. I starten var de veldig forelsket. De fant det de hadde savnet i tidligere forhold. Begge syntes den andre hadde fine egenskaper. De satset og etablerte seg på nytt.

Så kom hverdager med «dine, mine og våre barn». Begge var opptatt av at barna skulle ha det bra. Men ulike relasjoner og ulike behov førte til uenighet og krangling. Det gjorde det ikke bedre at det var trangt om plassen og lite alenetid for paret.

Begge har ventet på bedre tider (ikke vent for lenge). Hun har savnet at han hører hva hun sier, at han tar mer ansvar og at han holder avtaler. Han har savnet fysisk nærhet (ikke glem mannen din), at hun snakker til ham med respekt (kappes om å hedre hverandre) og at hun er mer saklig når de diskuterer. Men ingen av dem ønsket å gi opp, og de ble enige om å søke hjelp.

«Det ER en kjærlighet der,»  sa paret – et godt utgangspunkt for parterapi. De viste evne til ny innsikt og motivasjon for å prøve nye strategier. De gikk hjem og oppførte seg annerledes. Vi møttes regelmessig og jobbet med vanskelige temaer og kommunikasjonsteknikk. Det ble mer respekt. Økt ansvar. Kos og kyss.

Da de kom til femte samtale, kunne man se det på dem. De så mer glad ut. Begge lyttet oppmerksomt når den andre snakket. For å bevisstgjøre og forsterke det som hadde ført til resultater, ba jeg paret konkretisere hva de har gjort annerledes. De forteller:

-Lagt godviljen til, tatt seg i nakken
-Hun har vinklet ting annerledes
-Småflørtet og hatt sex
-Han er med på planlegging
-Han gjør ting på eget initiativ
-Hun blander seg ikke

Han forteller at en dag han kom inn døren hjemme, så datteren deres på fire, på moren og sa: «Der er kjæresten din!» Barna registrerer endring.

Relevante innlegg:
Barneoppdragelse – på din eller min måte?
Småbarnsfase og parforhold
Sex og samspill

Foreldre kan også ta time-out

Posted on March 20, 2014

happy friends having fun together“Voksne for barn” oppfordrer foreldre til å våge å være voksne og tydelige, og har følgende innspill:

  • Tell til ti eller bruk time-out når «det koker»
  • Barn er ikke små voksne, vi må bruke vårt voksne overblikk
  • Vær konsekvent
  • Barn har stor læringsevne – i spillerommet mellom varm omsorg og klare rammer
  • Vis respekt så får du respekt tilbake
  • Fremstå som enige i spørsmål som gjelder barna

Les hele artikkelen her Våg å være voksen og tydelig

Tidligere innlegg:

 

Newer Posts
Older Posts