Trine Huseby

58 Results for "hva er det neste"

Hva er det neste du gleder deg til?

Posted on August 27, 2017

Glückliches junges Paar lacht sich an
Har du opplevd å bli stilt dette spørsmålet? Eller har du spurt andre? Det er et spørsmål man blir glad for! Fordi:

  • Noen viser interesse for meg og mitt
  • Noen minner meg på ting jeg blir glad av å tenke på
  • For å svare korrekt, blar jeg gjennom det mentale arkivet over «ting å glede seg til»
  • Jeg blir engasjert av å fortelle om det

Det er bare å se seg rundt etter en samtalepartner. Spør «Hva er det neste du gleder deg til?», opplev egen glede ved å spørre og se hva som skjer.

Relevante innlegg:
Se meg!
Har du sagt det til ham? 

«Jeg er helt tom»


I den senere tid har jeg møtt menn i parforhold som har «gått helt tom». De bruker også andre betegnelser: «Jeg har ingen energi igjen». «Jeg føler ingenting». Til stor bekymring for sine partnere og med en egen smerte. Det hender jeg møter kvinner i samme situasjon.

Mitt inntrykk er at disse mennene inntil nå ikke har sett hva som har holdt på å skje, og ikke har satt ord på det. De fremstår som sjokkert og handlingslammet på samme tid. Noen av dem har kommet så langt at de har sett for seg et brudd, men vil ikke gjøre alvor av det av frykt for å miste tid med barna. Dette er alvor.

Man kan se følgende fellestrekk:
– Paret har ikke klart å vedlikeholde emosjonell og fysisk nærhet
– De har ikke kjent alarmen gå når nærhet ble erstattet av distanse
– Som på autopilot har de gjort som forventet
– Sakte, men sikkert har de blitt tappet for krefter
– De har kommet til et punkt hvor de innser at sånn som dette kan de ikke leve

De som har fått tilbud om en enkel kartlegging for utbrenthet, har takket høflig nei. Uavhengig av test/resultat, har min tilnærming vært basert på hypotesen «utbrent på hjemmebane».

For de som lever sammen med en som er utbrent, vil kunnskapen først og fremst kunne bidra til å redusere forventninger. Innsikten kan også medføre forståelse og omsorg. I videre arbeid med disse parene, har dette vært viktig:

– Fritak fra kjæreste-forventninger
– Regelmessige (NB! avgrensede og strukturerte) samtaler
– Pause fra problemer
– Fysisk kontakt i omfang og form som begge er fortrolig med
– Regelmessig egentid uten dårlig samvittighet
Aktiviteter som gir energi
– Balanse mellom fysisk aktivitet og hvile, dagslys og bevisst kosthold

En utålmodig og krevende partner vil i verste fall støte den utbrente lenger fra seg. Har man først kommet til nivået utbrent, er eneste vei til løsning å tilføre energi.

Suksessfaktoren består i at batteriene lades. Hvis det er vanskelig, søk hjelp!

Relevante innlegg:
Hva skal jeg gjøre med livet mitt?
Maskulin & omsorgsfull
Hva er det neste du gleder deg til?
En god samtale om et vondt tema

Gaver til kjæresten


Tips for deg som vil investere i parforholdet:

Gavekort hvor du tilbyr tjenester 0,-
Klinevinen
 Cline Sonoma Coast Pinot Noir 179,90
Sex fra Ah til Åh
 Bok med inspirasjon og konkrete tips 349,-
Drømmedate – du inviterer!
Fuelbox med spørsmål for å starte samtaler 599,-
Terapitime for par. Valgfritt innhold. 60 min/800,-
Skytedate Oslo Skytesenter fra 1.500,- pr. par
Inspirasjonsweekend for kvinner på Sundvolden Hotel 2.500,- ekskl opphold
Kjærestehelg på Sundvolden Hotel 3.990,-/to personer lørdag – søndag
Inspirasjonsreise, ta kontakt for priser
Perler i ulike prisklasser: «I det gamle Hellas trodde de at perler hadde magisk kraft. Perler bragte eieren lykke, elskov og styrke. Spåmenn brukte perler for å tyde fremtiden. Og overklassen brukte dem i håp om å vinne kjærligheten» (Gullsmed Rørvik A/S 2017)

Relevant innlegg:
«Hva kan jeg bidra med?»

Hva skjer med ham når hun blir taus?

Posted on July 30, 2017

Del 1 av 2 innlegg

Et av parene jeg snakker med, har hatt behov for å gå tilbake i tid og snakke om det som har vært. Måten de har behandlet hverandre på, har skapt sår som må leges.

Denne gangen er det hun som velger tema; hun vil at vi skal snakke om hvordan det var for ham da de var unge og hadde det vanskelig – og hun ble taus. Hun sier hun var slem og hun vet det. Det hender hun blir taus fortsatt.

Før vi går i gang, forsikrer jeg meg om hennes intensjoner. Hun svarer overbevisende: «Han skal føle seg forstått. Hvis han vil prate, så er jeg der». Jeg spør om hun er forberedt på svar som kan gjøre vondt. Hun svarer overbevisende igjen: «Ja, jeg er forberedt på det verste». Hun sitter stødig i stolen.

Paret forteller at de hadde akkurat flyttet sammen. Det skjedde et eller annet som hun ble skuffet over, og hun benyttet seg av den strategien hun behersket: taushet. Hun ville ikke snakke med ham uansett hvordan han prøvde å nærme seg. I litt over en uke var det taust.

Tidligere har det ikke vært rom for hans opplevelse. Det er det nå. Mannen sier han opplevde henne som urimelig, og hun var ikke ydmyk. Han kunne ikke forstå hva hun ville. «Jeg lurte på om hun var der, på en måte, men fikk ikke svar». Han sier det gjorde ham redd, dette hadde han aldri opplevd før. Han visste ikke hvordan han skulle håndtere det.

Han som forteller, er lavmælt og behersket. Han har blitt oppfordret til å dele, og han deler. Hun har beklaget og sagt unnskyld, svarer begge på spørsmål. Hun plager seg med at hun fortsatt kan bli taus når det blir vanskelig. – Men nå varer det ikke like lenge. Selvinnsikt, erkjennelse og motivasjon er på plass; et godt utgangspunkt.

Når samtalen skal avsluttes, lurer hun på hvordan det var for ham. Til vår overraskelse, svarer han at det var bra, han kunne tenke seg å snakke mer om det. Drømmereaksjon! Han har tatt i mot hennes forsøk på å reparere. Hun har lykkes med sine intensjoner: hun har latt ham prate. Hun har vært der. Han har følt seg forstått.

Vi avtaler å fortsette med temaet neste gang vi treffes, se neste innlegg.

Relevante innlegg:
En god samtale om et vondt tema

Hva skal jeg gjøre med livet mitt?

Posted on May 7, 2017

Jeg møter mange kvinner (og noen menn) som har fått selvstendige barn, og som også har en selvstendig partner. – Eller en partner som har mer nok med seg selv. Eller ingen partner i det hele tatt. De beskriver en lite meningsfylt tilværelse, hvor den ene dagen tar den andre uten at noe skjer. For noen er det en ikke identifiserbar uro, mens for andre er det klart uttalt:

Hva skal jeg gjøre med livet mitt?

De jeg tenker på, legger ikke ansvaret på partneren. Det ville ikke falle dem inn å ta ut egenmelding og legge seg under dyna. De leverer som forventet på alle områder. Men i fortrolighet beskriver de en tiltagende rastløshet og et ønske om at noe skal skje.

I utgangspunktet er denne fasen en naturlig overgang – fra å stå i en altomfattende omsorgsrolle, til en situasjon der man på nytt har mulighet for å definere hva som er viktig for meg og hva jeg vil gjøre med livet mitt. Det er når denne overgangsfasen ikke oppleves som en fase, men man frykter at det blir permanent, og når det ikke oppleves som en mulighet, men som en vakuum – og man blir sittende fast – at det er klokt å søke profesjonell hjelp. Hjelpen kan være en psykolog, samlivsterapeut, coach eller diakon. For noen vil det være nødvendig å avklare medisinske faktorer.

Hva du skal gjøre med livet ditt, avhenger av hva som er viktig for deg. Når en profesjonell veileder synliggjør hva som er viktig for mennesker generelt, kan det bli enklere for deg å peke på hva som er viktig for deg – dette blir dine langsiktige målsetninger. Med profesjonell veiledning på strategier som vil føre deg dit, er du på vei.

For mange vil det handle om å finne ut hva man skal bruke sine ressurser til; begrepet restomsorgsevne dukket ikke opp uten grunn. For andre kan det handle om å få tilført noe man savner. Det kan også handle om opplevelser eller nærvær på et dypere plan. Vi befinner oss i de øverste nivåene i Maslows behovspyramide.

Når du har dine behov og ditt potensial klart for deg, blir neste skritt å komme i posisjon, det vil si å gjøre det som skal til. Kort oppsummert kan prosessen se slik ut:

  1. Bevisstgjøring av behov
  2. Kartlegging av potensial
  3. Valg av strategier

Underveis er det viktig at du møter forståelse og støtte. I fortsettelsen vil det være viktig med anerkjennelse og justering av kurs for å holde deg på rett spor. Forhåpentligvis vil du oppleve ny innsikt, økt motivasjon og bevisste prioriteringer. For noen vil det bli utenfor komfortsonen, for andre vil det være en befrielse. Mange vil oppleve det som veien til å finne seg selv.

Hver dag som går og hvert lille fremstøt, preges av en stor forskjell: du vet hva du skal gjøre med livet ditt.

Relevante innlegg:
Hvorhen har du det travelt?
Å være ensom i et parforhold
Han vil ikke bli med til samtaler

Fire faktorer for et bra parforhold

Posted on April 23, 2017

I mitt arbeid med par, har jeg identifisert fire faktorer som viser seg å være nyttig ved kartlegging av parets styrke og svakhet, og hvor det kan være smart å sette inn støtet.

1. Samtale
Den mest kjente faktoren. Det kan bli for mye, og det kan bli for mye på den enes premisser. Men et godt parforhold forutsetter et minimum av personlige samtaler.

2. Fysisk nærhet
Den mest undervurderte faktoren. Det kan bli for lite, dersom det blir for mye på den enes premisser. Men et godt parforhold forutsetter et minimum av fysisk nærhet – fra kjærtegn til sex.

3. Humor
Alle ønsker humor og glede i parforholdet sitt. Noen par er så heldige å ha god kjemi her, andre må jobbe for det, se Felles humor? og Kan du by på latter?

4. Felles prosjekter
Gjelder ikke husarbeid og oppussing. Her snakker vi om: å ta oppvasken sammen, stable ved, skifte dekk på bilen, rake løv o.l. Korte, avgrensede oppgaver der begge bidrar og er aktive. Noen legger inn kaffepause; det skal være en positivt aktivitet.

Ønsker dere å ta forholdet til neste nivå? Les hvordan:

  • Sett dere ned hver for dere og skaler fra 0-10:
    A: Hvordan dere som par fungerer innenfor hver av de fire faktorene pr. i dag
    B: Hva du tenker er deres potensial
  • Sett dere sammen og sammenlign. Velg ut ett område der begge ser potensial og ønsker å ta tak. Planlegg en samtale med dette som tema, sett av dato og klokkeslett
  • Når dagen kommer; lag hyggelige rammer. Bli enige om tiltak som kan bidra til å ta ut deres potensial. Avklar ansvar og initiativ
  • Følg planen!

Jeg møter motiverte par som lager planer og gjennomfører. – Og kommer tilbake og forteller at de kommuniserer bedre og har det hyggeligere sammen. – Er jeg heldig, får være med på å ta parforholdet til enda et nivå.

Hvem inviterer til kartlegging av fire faktorer?

Relevante innlegg:
Hva kan du by på av overraskelser?
Slik finner du tilbake til romantikken!
Fem minutter eller en weekend?

Samlivsterapeutens tilnærming

Posted on April 17, 2017

Unhappy at odds couple sitting on psychotherapy sessionHAN har beskrevet hvordan han opplever at hun bestemmer alt. HUN har sagt at hun opplever ham som egoistisk. Samlivsterapeutens tilnærming:

Til paret:
“Dere har begge beskrevet hvordan dere opplever den andre. Og så har jeg lagt merke til hva dere forteller at det gjør med dere. Det virker ikke som noen av dere har det godt i denne situasjonen.” Paret virker tynget av stundens alvor, og nikker bekreftende.

Til mannen:
“Du skulle ønske at hun ikke allierte seg med barna, at hun ikke snakket med dem før hun snakket med deg. Og så skulle du ønske at det kunne være mer variert hva dere gjorde i helgene; aktiviteter både for barn og voksne. Du skulle ønske at hun ikke bestemte så mye og at det ikke svingte så opp og ned med hennes dagsform, men var mer stabilt. Du vil gjerne bestemme selv hva du skal se på TV, siden dere har ulike preferanser. Er det riktig?” Mannen bekrefter.

Til kvinnen:
“Du skulle ønske at han tok mer ansvar. At han sto opp i helgene og at han ikke var så mye på PC’n. At han tok mer del i aktiviteter med barna og var frivillig med på familieaktiviteter. Du skulle ønske han tok initiativ, så du slapp å fortelle ham ting. Og du skulle ønske at dere var mer sammen om det. Stemmer det?” Kvinnen bekrefter.

Til paret:
“Dere gir begge inntrykk av å ha innsikt i hva som skjer mellom dere. Jeg er mer usikker på om dere har innsikt i hva som skjer i den andre. Det er noe vi kan se nærmere på. Hvis dere virkelig lytter til hverandre, vil dere kunne forstå hverandre bedre og komme nærmere hverandre. Det vil jeg gjerne hjelpe dere med.”

“Det kan høres ut som strukturen i familien har blitt uklar. – Hvis vi spurte barna hvem som var tettest i familien, hva ville de svare?” “Dem og moren” svarer mannen kjapt, og kvinnen bekrefter. Jeg tegner opp et «genogram»; en oversikt over familien. Rødt markerer alliansen mellom mor og barn.

“Både barn og foreldre trenger at de voksne er et team. At foreldrene sammen legger premisser og utøver myndighet. Det kan høres ut som det er ubalanse her, og vi kan se hvordan vi kan få pappa i posisjon, på en konstruktiv måte. Her må begge bidra; mamma ved å gi slipp på kontroll og pappa ved å ta ansvar. Det er ikke bra verken for små eller store hvis barna er i allianse med den ene forelderen, på bekostning av relasjonen til den andre. Og på bekostning av foreldreskapet og parforholdet”. 

Paret er oppriktig glad i hverandre, innerst inne. Profesjonell hjelp og ny innsikt har gjort dem motivert for innsats. Prosessen videre handler om økt forståelse og bedre samspill. Vi søker utvikling på to diametralt forskjellige arenaer: følelsesmessig nærhet mellom de to, og familiestruktur mellom de fem. Endringer på den ene, medfører endringer på den andre. Hvis vi lykkes, blir det vinn-vinn.

I fortsettelsen treffer jeg paret hver uke. De vanskeligste temaene jobber vi med sammen. Hjemme prøver de å holde fokus, ta seg sammen og gjøre ting på nye måter. Hennes største utfordring skal vise seg å bli å tilgi. Hun er skuffet over mangel på ansvar, på grensen til bitter. “Det er ikke bare bare for meg å sette strek over alle de årene. Og det gjorde det ikke bedre at vi ikke kunne snakke sammen. Til gjengjeld overrasker hun ham positivt, ved å involvere ham i alle spørsmål som gjelder dem som familie. Hun har forstått hjemmeleksen, og hun leverer. Dette gjør ham veldig positivt innstilt. Han viser nye sider; han står opp med barna i helgene, han tar initiativ til tur i svømmehallen og på bowling. Men hun er skeptisk og har vanskelig for å tro at det vil vare. Dette plager ham.

Det blir gjennombrudd den dagen vi bruker hele timen på hennes sår som ikke vil gro. Han sitter stille og lytter. Hun forteller om sine intensjoner for parforholdet og familien, om hvor alene hun har følt seg og hvor sint dette har gjort henne. Hun erkjenner at hun svinger veldig i humøret, og beskriver hvor krevende det er for henne å ta seg sammen overfor barna. Hun er full av dårlig samvittighet overfor dem, og anklager ham. Han gir henne tiden hun trenger, og lar være å gripe inn, forsvare og forklare. Etter å ha kjent på og gitt uttrykk for sterk frustrasjon, synker hun sammen og blir veldig trist. – Her trår han til; han trøster, stryker henne på skuldrene og sier han forstår. Fra sidelinjen ser det ut som han har fått en ny posisjon; han er inkludert og han er betydningsfull. Begge virker lettet når vi avslutter samtalen.

I tillegg til å ta mer ansvar i forhold til barna, ser han kona si i et nytt lys. Han behandler henne mer omtenksomt. Hun viser ham mer respekt. Paret anstrenger seg virkelig, og det er på tide å legge inn en lystbetont aktivitet. De får i oppgave å dra på drømmedate. Mens de planlegger, er det en ny tone mellom dem. Det er entusiasme og kreativitet, og han utbryter med glad stemme: “Dette blir nesten som i gamle dager!” Når hun smiler er det uforbeholdent, ingen bitterhet å spore.

Paret har fått et nytt utgangspunkt. Men samspillet er fortsatt veldig sårbart; de må tviholde på alenetid og regelmessige samtaler for å opprettholde den følelsesmessige nærheten. Han må opprettholde ansvar og aktivitet, og hun må holde på den nye alliansen. I tillegg må hun være bevisst på å ikke falle tilbake i gamle tankemønstre, og våge å tro på at det varer. Det bør vare.

Relevante innlegg:
Hva trenger du for å tilgi?
“Der er kjæresten din!”
Styremøte hver søndag
“Menn er undervurdert som fedre!”
Det er ikke godt nok for meg
Ikke glem mannen din
Jeg har mistet følelsene

 

«Han er så egoistisk»

Posted on April 15, 2017

…. sa kvinnen. «Han har ikke blitt noe mer moden siden vi ble sammen. Selv om vi har etablert oss med barn og hus og sånn. Det virker som han tror at det er greit å bare fortsette som før. Å sitte på nettet til langt på natt i helgene og sove så lenge han vil om morgenen. Sitte på PC’n når han vil og i det hele tatt gjøre som han vil. Han overlater alt med barna til meg, og jeg må nesten tvinge han med på familieting».

-Hva skulle du ønske at han gjorde, da? «Jeg skulle ønske han tok litt mer ansvar. Ikke ventet på at jeg måtte fortelle ham alt han skal gjøre. Snakket med meg om ting, så jeg visste at jeg kunne regne med ham. Sånn som vi har det nå, blir det på en måte meg og barna, og så gjør han det han har lyst til. Det er forferdelig urettferdig».

-Det virker som han tror det er greit, sier du. Har dere snakket om det? «Nei, det har vi ikke. Ikke på lenge, i hvert fall. Vi prater ikke sammen om sånne ting lenger. Vi kjører hvert vårt løp, på en måte».

-Det høres veldig ensomt ut. «Ja, det er veldig ensomt».

Jeg lurer på om det kan være ensomt for dere begge? Og om barna merker at dere to ikke er et team? «Det gjør de sikkert. Jeg har veldig dårlig samvittighet for det. At vi ikke har klart det bedre».

-Kan det hende dere har mistet strukturen i familien; at det har blitt uklart hvilke roller dere skal ha i forhold til hverandre? «Ja, det tror jeg vi har. Han har i hvert fall det».

-Vil du være med på å utforske dette videre, sammen med ham? «Ja, gjerne!»

Se samlivsterapeutens tilnærming i neste innlegg.

«Hun bestemmer alt»

Posted on April 13, 2017

…. sa mannen. «Det er hun som bestemmer når ting skal skje og hvordan det skal være. Alt med barna, det nytter ikke hvis jeg er uenig. Hun får det som hun vil, uansett. Og hun allierer seg med barna, så det nytter ikke for meg å prøve å komme til».

-Hvordan allierer hun seg med barna, da? «Nei, hun prater med dem før hun prater med meg. Så mener de liksom det samme, og når jeg blir involvert, har de blitt enige for lenge siden. Om hva vi skal gjøre i helgen, for eksempel. Jeg har lyst til å slappe av litt i helgene, da er jeg sliten etter en lang uke med masse som skjer. Vi kan godt gjøre noe med barna og, det er ikke det. Men ikke hele tiden. Det er viktig at vi voksne får mulighet til å hente oss inn igjen også. Men hvis jeg sier det, sier hun bare at jeg er en egoist. Jeg mener at jeg ikke er det. Jeg mener det er hun som bestemmer alt, det er det som er problemet.

Hun vil at vi skal dra på shopping og café og besøke venner. Det er når hun er i godt humør; «oppe» liksom. Da skal alt skje på en gang. Jeg prøver å henge med, men det føles ikke riktig. Og så går det veldig opp og ned, det er nesten det mest slitsomme. For innimellom blir hun helt utslitt, og da orker hun ingenting. Da må jeg nesten liste meg på tå rundt henne for å ikke bli bombardert av klager. Da vil hun gjerne at jeg skal massere henne og sitte sammen med henne og se på en av de seriene hun følger med på. Det der er ikke meg, altså».

-«Det føles ikke riktig. Det der er ikke deg» – hvordan da? «Jeg synes ikke hun har noe mer rett til å bestemme enn meg. Det føles som om hun er mer viktig, som om hun har enerett på det området. Hun går rundt som ei dronning hjemme, men det er hun ikke!»

-Dette høres ikke bra ut, ikke for deg, ikke for barna. «Nei, det er nettopp det!»

-Og ikke for henne. «Hvordan da, mener du?»

-Kan det hende dere har mistet strukturen i familien; at det har blitt uklart hvilke roller dere skal ha i forhold til hverandre? «Det har vi sikkert!»

-Vil du være med på å utforske dette videre, sammen med henne? «Det vil jeg gjerne».

Se hennes versjon i neste innlegg.

«Dette blir jo nesten litt kleint, da»

Posted on April 9, 2017

…. sier kvinnen foran meg. Hun og samboeren har fått en oppgave jeg av og til gir til par for å komme over i et spor med anerkjennelse. – Hvis det er lenge siden sist, kan terskelen være høy.

Paret har fått et ark med eksempler på setninger om hva man setter pris på hos den andre. De skal velge et avtalt antall setninger og si dem til hverandre. Det er enklere når noen andre har laget alternativene. Samtidig blir det ekte, for man velger selv hva man vil si. Etter å ha trent på dette, blir terskelen lavere for å gjøre det hjemme.

Par som vil gjøre en innsats for forholdet, svelger unna kleinhet og ser på hverandre og sier:

Hun:
«Takk for at du hørte på hvordan dagen min var»
«Det betyr utrolig mye for meg når du er så flink med ungene»
«Du lukter så godt»

Han:
«Takk for at du lagde middag. Det smakte nydelig»
«Du kysser så bra»
«Takk for at du er en sånn kjempeflink mor»

-Er det rart jeg påstår å ha drømmejobben…?

 

Relevante innlegg:
Har du sagt det til ham?
Det passer egentlig aldri

Older Posts