Trine Huseby

110 Results for "har vi små"

Har vi SMÅ eller STORE problemer?

316382
For den som opplever problemer i samlivet, kan det være vanskelig å vite om de er små eller store. Noen par oppsøker hjelp og sier: «Dette er håpløst», som for å forberede terapeuten. Andre sier unnskyldende: «Våre problemer er sikkert helt banale».

Det finnes ingen entydig definisjon av små og store problemer. Det avhenger i stor grad av dem som opplever problemene, og blant annet:

  • Tidligere erfaringer
  • Innstilling
  • Ressurser
  • Nettverk

Med egne ressurser og støtte i nettverket, er det gode muligheter for å takle utfordringer. Dersom dette ikke fungerer, kan det være klokt å søke hjelp. Noe av det familievernkontoret eller en samlivsterapeut kan bidra med, er å sortere tanker og følelser, se ting i perspektiv – og hjelp til å se hvordan det vanskelige kan håndteres eller bli til å leve med.

Noen ganger har paret ulik innstilling: den ene opplever problemene i samlivet som store, mens den andre er mer avslappet og tror det vil ordne seg. Erfaring fra arbeid med par, viser at det sjelden er smart å vente, dersom den ene mener det er behov for å søke hjelp. Se «Han vil ikke bli med til samtaler»

Når den ene bekymrer seg, er det fordi hun eller han fortsatt har engasjement. Når den ene tar initiativ, er det fortsatt håp. En prosess basert på engasjement og håp, er mer konstruktiv og gir raskere resultater enn når det har gått over til likegyldighet og tvil. Ikke vent for lenge.

Relevante innlegg:
Jeg har mistet følelsene
Tåler hun ham?
Å være ensom i et parforhold
Mannen min er ikke dyp nok
Uansett hva jeg gjør, blir det feil
Jeg blir så misunnelig på andre
Jeg ønsker meg litt forandring
Hender det at løpet er kjørt?

«Hvor lenge skal vi holde på med det stillaset?!»


Paret har gått til samtaler ca annenhver uke i et halvt år. Etter en periode der forholdet skrantet, har han fått følelser for en annen. Dette har gjort henne usikker og veldig stresset.

Paret fikk tidlig lære om stillaset, og vi gikk i gang med konstruksjon. Hos en med intenst behov for trygghet og bekreftelse, kunne det føles meningsløst å jobbe med forhandlinger og avtaler. I en av de første samtalene ropte hun:

«Hvor lenge skal vi holde på med det stillaset?!»

Mannen hennes responderte på utbruddet mer med frustrasjon, enn med empati. Når paret blir overveldet, må terapeuten stå tilsvarende støtt. Terapeuten har tro på stillas, og vi fortsatte prosessen.

I de siste samtalene rapporterer paret om fremgang. De har regelmessige samtaler og færre krangler. Begge har mer fokus på det positive. Det er et minimum av fysisk nærhet. Han er i gang med å finne meningsfylte aktiviteter. Begge tar ansvar for å være gode foreldre.

Hun er fortsatt usikker på fremtiden og har fremdeles behov for bekreftelse. I samtalene våre er dette et tema han er inneforstått med og hun tør å stille spørsmålet: «Hvordan kan jeg vite at du jobber for oss

Han sitter rolig i stolen, lytter oppmerksomt og ser på henne når han svarer:

«Vi har fått på plass stillaset. Det er et skritt i riktig retning»

Heldigvis har jeg sett tilstrekkelig mange par som lykkes, til at jeg kan møte hvert nytt par med håp. Mannen fremstår som troverdig når han mener det er et skritt i riktig retning – her er det om å gjøre å holde stø kurs.

Relevant innlegg:
Er det håp for oss?

 

Ikke ta viktige beslutninger når du er i krise


Det kan virke veldig opplagt, men når man er midt i en krise er det ikke alltid man ser det selv. Årsaken er selvsagt at man i en kritisk fase er overveldet av følelser og stress, og ikke i stand til å ta rasjonelle, langsiktige og kloke valg.

Rett som det er, møter jeg par som har pusset opp hus over evne, slik at både helse og økonomi står på spill – og så blir de usikre på parforholdet. Eller foreldre som får store bekymringer for ett av barna, og begynner å lure på om de skal gå fra hverandre. Barna trenger ikke det akkurat da. Det kan være problemer på arbeidsplassen, og så stiller man spørsmålstegn ved parforholdet. Ikke gjør det. Vent til du har ro og oversikt. Vurder å søke hjelp.

Sørg for at VIKTIGE avgjørelser blir RIKTIGE avgjørelser

«Jeg kjenner ingen andre som er sånn vi er»

Posted on October 7, 2017

Portrait Of Young Woman Embracing Her Boyfriend From Behind

«Hei. Vi er et par som har noen utfordringer i forholdet vårt, og føler at vi trenger hjelp. Vi vil gjerne prøve tilbudet ditt, for å se om du kan få oss på rett kjøl igjen. Så om du kan kontakte meg for en nærmere avtale, hadde det vært supert. Med vennlig hilsen…»

Mailen kom fra en mann i 40-årene. Vi startet med parterapi og møttes 10 ganger. Noen ganger var det trist, noen ganger lo vi godt sammen. Andre ganger var det ukomfortabelt, og etterpå befriende. Paret delte det de strevde med, fikk ny innsikt og gikk hjem og jobbet med seg selv. De fikk hjemmeoppgaver og leverte. Slik holdt vi på fra juni til november, og paret kom i mål.

De har begynt å snakke sammen – og for å få litt fart på temaene, gikk de til innkjøp av Fuelbox med spørsmål til par. De har fått barna over i egen seng og har regelmessig sex. De har begynt å bruke barnevakt, og i desember hadde de sin første reise som par. De forteller at de flørter, tøyser og tuller i hverdagen.

«Jeg kjenner ingen andre som er sånn vi er»

… sier han og ser fornøyd ut. Det er ikke gjort i en håndvending å snu holdninger og endre praksis. Men med oppriktig kjærlighet, motivasjon og tålmodighet viser det seg rett som det er muligheter man kan ta tak i og forvandle til positive erfaringer. Se for deg en rød løper rullet ut foran paret, les mer her Rød løper.

Kan alle komme på rett kjøl igjen? vil noen lure. Det ærlige svaret er: nei – dessverre.

Relevante innlegg:
Jeg har mistet følelsene
Jeg tør ikke ta det opp med ham
Jeg kan jo bare gjøre det slutt
Hva velger du å tenke på?
Ikke vent for lenge!

Inspirasjonsweekend for kvinner

Posted on April 2, 2017

Uskyldige kjærtegn, romantisk flørt og lystig sex – what’s in it for me?

Kom alene eller ta med venninner på en uforglemmelig weekend og få inspirasjon som setter spor i hverdagen! Med fokus på parforhold og potensial, i en trygg gruppe ledet av en erfaren terapeut, tar vi for oss temaer som opptar kvinner:

  • Fire viktige faktorer for parforholdet
  • Kommunikasjon med effekt
  • Hva ønsker DU å få ut av samlivet?
  • Bli kjent med egen seksualitet
  • Lyst til å ha lyst? Finn din egen motivasjon!

Arrangementet vil finne sted i vakre omgivelser på Sundvolden Hotel. Undervisningen er basert på forskning og kunnskap om samliv og samspill, og består av: forelesning, film, historier fra parterapi, individuelt kartleggingsmateriell, verktøy og gruppediskusjon. Deltakelse i samtaler er 100% frivillig; som deltaker skal man kjenne full trygghet og deler kun det man selv måtte ønske. Innhold og form vil bli skreddersydd til den enkelte gruppe – med én overordnet intensjon: hver eneste kvinne skal reise inspirert hjem til sin partner.

PROGRAM
  • Kick-off før middag fredag kveld
  • Tre timers session lørdag mellom lunsj og middag
  • En times session søndag etter frokost
  • 45 min. individuell veiledning etter oppsatt plan

Utenom oppsatt program velger du selv hvordan du ønsker å disponere tiden: mingling, alenetid, tur til Kongens Utsikt, teste ut hotellets treningsstudio, SPA eller boblebad i parken – her er mulighet for å lade batteriene!

  • 4-12 deltakere
  • Sted: Sundvolden Hotel
  • Datoer settes fortløpende ved fire påmeldte
  • Pris: 2500,- ekskl. opphold (pris opphold, se på hotellets hjemmeside)

Påmelding inspirasjonsweekend: post@trinehuseby.no
Booking av rom direkte til hotellet: www.sundvolden.no

Arrangør: samlivsterapeut Trine Huseby. Kilde i NettavisenKK.no, VG, Dagbladet, Aftenposten.
Har du spørsmål, ta gjerne kontakt!

Your Name (required)

Your Email (required)

Subject

Your Message

«Vi er så forskjellige!»

297214

Noen av oss har opplevd å bli forelsket i, og fortsette å elske en som er veldig ulik oss selv. Rett som det er, hører jeg denne uttalelsen fra par: «Vi er SÅ forskjellige!» Når de har oppsøkt hjelp, er det gjerne fordi ulikhetene gjør det krevende å leve sammen.

Nå vet jeg jo at disse parene ikke har oppsøkt hjelp for å gjøre det slutt – enda så frustrerte de kan ha blitt. Og selv om de nok kunne ønsket seg at jeg som terapeut kunne få den andre til å forstå at det er hun/han som må forandre seg, er de oppegående nok til å innse at det er urealistisk.

Disse parene ønsker å fortsette å leve sammen, men ber om hjelp til å håndtere ulikhetene. I noen få tilfeller kan man som tredjepart og terapeut oppleve at den ene er ekstrem eller urimelig i en eller annen retning. I så fall blir hun eller han utfordret på å justere seg. Det kan faktisk være en befrielse for begge parter. Men i de aller fleste tilfeller er det «den gyldne middelvei» og kompromiss som gjelder. Et utgangspunkt kan være å tenke en modell i tre kolonner:

Den ene sine preferanser Optimalt for paret Den andre sine preferanser
A-menneske, tidlig opp og tidlig i seng

 

 

 

 

Liker seg best hjemme

 

Liker å ha det ryddig og rent

Legger seg sammen tre kvelder i uken, på et kl.slett som er midt mellom de to sine preferanser. Én av dagene i helgen står de opp til felles frokost på et kl.slett som er midt mellom de to sine preferanser. Par med små barn, må selvfølgelig ta ansvar for dette – barn kommer foran egne preferanser.

Sosiale sammen én dag i uken, resterende dager fordeles på kjærestetid, familietid og egentid.

Grundig rydding og vask en gang i uken. Den som liker å ha det ryddig og rent, tar ekstra ansvar for det. Den andre gjør andre anstrengelser for paret eller familien.

B-menneske, sent opp og sent i seng

 

 

 

 

Utpreget sosial

 

Ikke så opptatt av rent og ryddig.

Slik kan listen fortsette…

Ved gjennomgang av ulike behov og ønsker; unngå strategiske forhandlinger for mest mulig gjennomslag – det er veldig destruktivt for tillit og nærhet. Les Er det greit å være egoistisk?

Ved gjennomføring av inngåtte kompromisser; sørg for å holde dine forpliktelser og følge opp lojalt – dette har også stor betydning for tillit og nærhet.

Det kan være nyttig å få hjelp av en tredjepart for å sikre likeverd og fokus på paret. De som har lang erfaring med dette, har lært seg å unngå ytterpunkter og legge ned våpnene. –At jeg har det mye bedre sammen med deg når vi begge strekker oss mot det som er best for parforholdet.

Relevante innlegg:
I gode og onde dager
Kjærlighetens tre porter

Ikke spør om noe du ikke vil vite svaret på

Posted on August 28, 2016

Angry Young Woman Hitting Man With Sauce Pan

Vi er bare mennesker. Vi anstrenger oss for å fremstå høflig, vennlig og politisk korrekt. MEN – hvis noen pusher eller spør oss veldig direkte, kan det hende de får et ubehagelig ærlig svar:

-Er jeg tjukk? Ja.
Synes du hun der var fin? Ja.
-Har du fortsatt følelser for eks’en? Ja.
-Tenker du noen gang på hvordan det hadde vært hvis det ble slutt? Ja.

Ærlige svar på tilsynelatende uskyldige spørsmål, kan bli brutale. Konsekvensene kan bli store. MEN: man blir ikke tjukkere av at noen sa det høyt. Man blir ikke utro av å ha følelser for andre og veldig mange har tenkt på hvordan det ville vært hvis det ble slutt. Hvis du ikke vil vite svaret: ikke spør.

Mest sannsynlig er det ikke det ærlige svaret verre enn at det hadde gått rett inn på gjennomsnittsmålinger: helt naturlig og ganske vanlig. Men smertefullt å høre direkte. Hva med å velge ett av to:
1. Leve i «lykkelig» uvitenhet eller 2. Tenke at «Jeg vet svaret – hvordan skal jeg velge å forholde meg?»

Relevante innlegg:
Hun er så misfornøyd med seg selv
DET kan jeg ikke si til NOEN
Ikke-tema

Om natten skal vi sove

Photo of attractive wife trying to make up with husband

Når to som lever sammen skal justere seg i forhold til hverandre, kreves tilpasninger. For eksempel for når man skal snakke sammen og hvor lenge. Veldig mange par er ikke klar over betydningen av dette, og ender opp med følelsesmessig katastrofe når de havner i en kjempekrangel rett før de skal sove eller når den ene er på vei ut døren om morgenen.

Og så blir det store spørsmålet om den som vil sove, virkelig elsker den som vil snakke. Eller om den som er på vei ut døren, synes jobben er viktigere enn parforholdet.

Spørsmålet «elsker – elsker ikke» fortjener ikke denne plassen. Det er ikke i denne situasjonen spørsmålet hører hjemme. Grunnen til den følelsesmessige katastrofen, er gjerne at man ikke har greid å finne tid eller form for en samtale på et tidligere tidspunkt, derfor føles det avgjørende akkurat her og nå.

Det er ikke avgjørende her og nå. Om natten skal vi sove. Det er utenom dette at samtalene må skje. Det er utenom dette vi skal ta opp de vanskelige temaene og stille de store spørsmålene.

Én viktig tilpasning til hverandre, er å finne tidspunkt og form for samtale. På denne måten kan man håndtere alt fra spørsmålene om hvem som skal ta ut av oppvaskmaskinen, til «elsker du meg fortsatt?» For mange er det til stor hjelp å bli enige om denne tilpasningen, og å få verktøy for å gjennomføre den. Det finner du her: Å ramme inn en samtale

Relevante innlegg:
Legg dere samtidig!
Snakking er overvurdert
Time-out
Om å ta seg sammen
Problemhåndteringsmodellen
Forstå hverandre bedre

 

Invitasjoner & svar

564901

De fleste forbinder invitasjoner med å bli bedt med på kino eller ut og spise. I samlivssammenheng, tenker vi på små, tilsynelatende ubetydelige initiativ til kontakt. Det kan være en kommentar eller et spørsmål, det kan være en klem eller en vennlig hånd som stryker, eller det kan være et kontaktsøkende blikk. Det er avgjørende at en invitasjon til kontakt, blir imøtekommet. Ellers kan det gå galt.

Kvinnen forteller:
«Jeg hadde handlet inn til helgen, og var sliten og stresset. Det var kaldt og jeg frøs veldig på bena, jeg kunne ikke komme fort nok inn. Da jeg kom inn døren, sto han der og sa: «Kom hit, da!» Jeg orket ikke tanken på en klem da, og svarte: «Jeg må få inn varene, bilen er full av poser og jeg er iskald».

Mannen forteller:
«Jeg kunne båret inn alle posene, hvis det var det om å gjøre! Da hun bare gikk, skjedde det noe. Det kunne være det samme med hele klemmen». 

I hennes iver etter å komme i hus og få varmen, overser hun den følelsesmessige avvisningen. Nærheten mellom dem er brutt. Når hun litt senere har båret inn varene og fått varmen, sitter han fortsatt igjen med en følelse av å være uønsket.

John Gottman, amerikansk psykolog og forsker, kaller det «å snu seg mot partneren». Bevissthet om betydningen av invitasjoner og svar, kan føre et par inn på et nytt spor. Det handler ikke om å alltid si ja, men om å gi en respons der den andre kjenner seg møtt. Det kan være ved et vennlig blikk tilbake, at dine hender møter den andres, eller et svar som bekrefter at du er på nett. En alternativ respons i historien over, kunne vært å se på ham, smile og si: «Å, jeg kommer! Vil du være så snill og hjelpe meg å bære inn varene først, det er så kaldt?» 

I samtalen vår jobber vi med å reparere skaden. Når paret får hjelp til å regulere følelser og kommunisere konstruktivt, klarer de å nå inn til hverandre og forstå hverandre. I det vi skal avslutte, reiser hun seg, bøyer seg over ham og omfavner ham. «Jeg er lei for at jeg ikke tok i mot den klemmen!» Hun holder og holder. Han tar rundt henne og stryker henne over ryggen. Nærheten er intakt.

Relevante innlegg:
Kjærlighetsbanken
Raushet
Unnskyld
Det passer egentlig aldri

Frihet og forpliktelse – hårfin balanse

Side view of annoyed couple standing back to back at home

De fleste mennesker har behov for frihet. Frihet til å gjøre egne ting, være alene, ta selvstendige valg. Noen ganger kan dette komme i konflikt med parforholdets og familiens behov for forpliktelse. Forpliktelse til ansvar, prioritering, lojalitet.

Hvor denne balansegangen går, varierer med hans og hennes individuelle behov – og deres idealer for et parforhold og en familie. Det finnes ikke EN standard, men det er mulig for hvert par å finne balanse.

Det betyr for det første at man våger og velger å ta tak i temaet. Deretter at begge erkjenner at paret er den 3. part i forholdet. Og til sist at man klarer å dele personlige tanker, følelser, behov. Med kjærlighet som utgangspunkt og en felles interesse i å finne balanse, er det mulig.

Et par jeg snakker med, hadde det sånn at hun var livredd for å gi ham frihet. Fordi hun følte at det var det eneste han ønsket og at han alltid ville ha mer. Hun var redd at hvis hun ikke tviholdt på ham, ville han forsvinne helt for henne. Han på sin side opplevde henne som veldig kontrollerende. Han ville ikke finne seg i det og gjorde opprør ved å kjøre eget løp, laget egne avtaler og droppet å si fra. Situasjonen var fullstendig låst. I parterapi nådde vi inn til kjernen – og til parets overraskelse løste floken seg: hun slapp kontrollen og han engasjerte seg av egen vilje. Hun ble mer hengiven, han ble mer involvert og de kom nærmere hverandre.

Noen har dårlige erfaringer med temaet og går rett i angrep/forsvar når det dukker opp. Andre unngår temaet av frykt for å miste frihet. Det er litt som å stikke hodet i sanden, for uansett vil valgene vi tar, prege hvordan vi har det med oss selv og med hverandre. Hva med å ta tak i temaet med ny innfallsvinkel: du, jeg og paret?

Relevante innlegg:
Småbarnsfase og parforhold
Er det greit å være egoistisk?
Kona mi er kontrollfreak
Uansett hva jeg gjør, blir det feil

Older Posts