«Det virker. Det må jeg motvillig innrømme»

Posted on August 14, 2018

… sier mannen jeg har foran meg. Han har motvillig blitt med til samtaler (antagelig fordi alternativet var verre). Og etter å ha fått tillit til terapeuten, har han med uttalt skepsis blitt med på å prøve et par kommunikasjonsteknikker.

Gjennom de fem samtalene vi har hatt til nå, har paret fått vist hele spekteret av samspill, fra krenking og avvisning, til anerkjennelse og nærhet. Men de har strevd med å få det til på egenhånd.

Som førstehjelp i parterapi, fikk de lære teknikken time-out. Det bidro til å begrense kranglingen. Deretter var han villig til å prøve tale-/lytteteknikk, fordi de til stadighet misforsto hverandre.

Når jeg møter paret etter sommerferien, har de klart seg på egenhånd. Hun sier: «Vi har det mye bedre! Vi har vært sammen nesten hele tiden i tre uker, og bare hatt ett tilløp til krangel. Men vi stoppet det». Han sier: «Vi har ikke hatt det så bra som nå, på lenge».

Som en tilpasning til dette paret, foreslår jeg å finjustere på teknikkene, fremfor å lære flere nye. Mannen ser ned på hendene sine:

«Ja, for det virker». Han smiler«Det må jeg motvillig innrømme. Jeg har trua nå»

Paret ønsker å jobbe videre og ber om hjelp til felles forståelse av hva som er greit og ikke, i forhold til andre. Felles forståelse skal bli!

 

Relevante innlegg:
«Han vil ikke bli med til samtaler»
«Jeg er ikke god på å snakke om følelser»
En god samtale om et vondt tema
«Jeg kjenner ingen som er sånn vi er»