… sier mannen jeg har foran meg. Han ser på samboeren og smiler. Når han ikke fremstår som overfladisk eller bagatelliserende, er det fordi jeg har frarådet paret å fortsette samtalen på vei hjem og anbefalt dem å finne noe annet å prate om. For noen par er det enkelt, for andre er det nesten umulig.
Så når han med selvironi gir uttrykk for at det kommer til å bli null stress, fremstår han som en mann med innsikt og ansvar. Og samboeren smiler tilbake.
I alle anstrengelsene for å kommunisere bedre, er det fort gjort å
glemme at det enkle er ofte det beste. Og å ta pause fra problemer.
Akkurat nå kan de trenge denne evnen. Takket være hans avvæpnende form og takket være hennes raushet, tror jeg de lykkes. Jeg tipper at de snakket om vær og vind på kjøreturen hjem – det får jeg vite når jeg treffer dem igjen om to uker.
Relevante innlegg:
Unntak – eller vanlig praksis?
Mannen min er ikke dyp nok
«Samboeren min er så useriøs!»