Venn eller kjæreste?

Én ting er når kjæresten også er din aller beste venn. Men de færreste ønsker å være gift med «bestevennen»…

Hvis tvil, hva med å gå løs på spørsmålsrekka:
– Hva har vi to sammen, som vi ikke har i relasjon til andre?
– Hva er det vi savner når vi er fra hverandre?
– Kan vi dele sterke følelser, som entusiasme, sårbarhet, begjær?
– Kan vi se på hverandre her og nå, og si: «Jeg elsker deg fortsatt»?

Hvis det står dårlig til, finn ut hva dere vil gjøre med det. Noen historier blir til solskinnshistorier: «Jeg kjenner ingen andre som er sånn vi er»

Hvordan lokke frem den kvinnen hun var før?


Ingen mann stilte dette spørsmålet. Men mange menn jeg snakker med, ønsker å få tilbake den hun var. De vet ikke om det er mulig og i tilfelle hvordan. Men viktigst av alt: de har ikke kommet på å stille spørsmålet.

Hvis hun med tiden har blitt kravstor, misfornøyd og avvisende – ligger den opprinnelige forklaringen ofte langt bakenfor det åpenbare. I de tilfellene der hun åpner opp og deler hva som ligger bak, handler det ofte om at:

  • Hun synes han ikke tar ansvar og føler seg tatt for gitt
  • Hun føler seg ignorert når hun prøver å snakke om det
  • Hun er ensom og lei seg, men viser irritasjon og mangel på respekt
  • Hun ønsker nærhet og omsorg, men beskytter seg og straffer ved å avvise

Jo lengre det har vart, jo vanskeligere kan det være å endre innstilling. Noen ganger trengs profesjonell hjelp.

Slik lokker du frem den kvinnen hun var før:
  • Har du tatt for lite ansvar, er det bare én ting som gjelder: action
  • Snakk sammen. Ikke én gang, men regelmessig. Kom henne i forkjøpet. Sett på alarm for å huske det. Start f.eks. med: «Kom og sett deg her, vennen. Jeg vil høre hvordan du har det»
  • Lytt til hva hun har på hjertet. Ikke avbryt, unngå forsvar. Si med ord og vis i handling at du forstår
  • Vis nærhet og omsorg. Gå forsiktig frem, stryk og hold rundt. Vær tålmodig

Det handler om ansvar og action. Og om forsoning og ny innstilling.

Relevant innlegg:
Ikke glem mannen din

«Hvorfor skal jeg tro på ham?»


… sa kvinnen da mannen lovet forandring.

Han hadde lovet forandring før og ikke innfridd. Kvinnen satt reservert i stolen og var svært skeptisk. Har man trodd på noen og blitt sviktet, blir man usikker. Har man blitt sviktet flere ganger og i viktige spørsmål, mister man tillit. Det ville være uprofesjonelt å forsøke å overbevise henne, derfor blir svaret generelt.

Mulige grunner til å tro på noen som har brutt løfter før:

  • Har han innsett at det er mye som står på spill? Sier eller gjør han noen han ikke har sagt eller gjort før, kan det være uttrykk for ny innsikt
  • Når noen søker profesjonell hjelp, kan det være uttrykk for at man tar saken på alvor
  • Små endringer kan føre til større endringer. Parforholdet er som et lite maskineri, der én endring fører med seg en annen. En overraskende positiv handling fra ham vil utløse en ny reaksjon hos henne, en positiv respons fra henne vil kunne ha en motiverende effekt på ham osv.
  • Egen innstilling kan ha stor innvirkning på endringsprosesser, jf. Hva velger du å tenke på?

Mannen gjentok at han ønsket å ta mer ansvar. Vi kunne se henne rives mellom ønsket om å tro på ham og frykten for å bli skuffet.

Vi snakket om hvordan ansvaret han skulle ta, ville se ut i praksis. Og om betydningen av hennes innstilling. På oppfordring tok han hånden hennes og sa: «Jeg starter nå». Hun tok i mot hånden hans og de ble sittende å se på hverandre. Hendene beveget seg forsiktig frem og tilbake. Den første, fomlende nærheten er ekstremt skjør.

Tiden vil vise om hun kan tro på ham. Jeg skal treffe paret igjen om 2 uker.

 

Relevante innlegg:
En handlekraftig mann
Hvordan få gresset grønnere på «den rette» siden?
Kunsten å reparere

«Du passer på meg. At hun ikke flyr på meg»


Vi snakker om en mann som har gått en stund i parterapi. Han har fått anledning til å kjenne etter hva han føler og si hva han mener. Kona hans har fått anledning til å vise respekt og interesse. Hun liker den mannen som trer frem, og hun setter pris på ærligheten og åpenheten.

Men så har det hendt noe: en uoverenstemmelse. Hun kom med en kritisk kommentar. Han kjente seg rettet på. Følelsen er velkjent og vekker sterke reaksjoner. Hans kommentar tilbake, ble: «Uansett hva jeg sier, blir det alltid galt». Det rammet hardt, hun kjente seg knust.

«Og så ville han ikke snakke med meg mer. Han var stille i to dager. Vi kranglet ikke, men vi snakket ikke sammen. Jeg trengte å prate om det».

På spørsmål om hva som hendte, kjenner han etter før han svarer. Han nøler ikke: «Jeg manglet ord, visste ikke hva jeg skulle si. Jeg ble usikker: ville jeg bli tatt i mot? Hva ville reaksjonen hennes bli?»

Mannen får anerkjennelse for at han deler. Og for mot til å være ærlig uten å vite reaksjonen hennes. Jeg kjenner paret godt, og sier jeg tror hun tåler det. Hun nikker bekreftende. Jeg legger til at jeg har et ansvar for å passe på dem begge, og han kommenterer:

«Du passer på meg. At hun ikke flyr på meg»

Når hun blir veldig opprørt, veldig brått  – kan det føles som om hun «flyr på» ham. Men hun har lagt mye innsats i å klare å regulere egne følelser og bli oppmerksom på ham. Uoverensstemmelsen var derfor et tilbakefall for begge. Heldigvis har paret lært seg å reparere. HUN får forståelse for at hun følte seg knust, HAN får forståelse for at han har følt seg mye rettet på.

Utsagnet hans blir en påminnelse om hva som åpner og lukker dialogen. Når han er trygg, vil han dele. Og når han er trygg, kan han trøste når hun er knust.

 

Relevante innlegg:
«Jeg er ikke god på å snakke om følelser»
«Jeg prøver på min måte»
Om temperament
«Hun er litt mystisk»