«Vi har bodd sammen i 1 ½ år. Vi elsker hverandre og tror at det skal bli oss to. Men noen ganger blir jeg usikker. Jeg føler han er så bortskjemt. Han tar lite ansvar for ting og overlater mye til meg. Hadde han enda vist at han satte pris på det. Men det virker som han tar for gitt at jeg gjør så mye for han. Hvor mye skal jeg legge vekt på det?»
Til hun som har en bortskjemt samboer
Jeg synes du skal legge MYE vekt på det. NÅ.
Mest sannsynlig vil du finne forklaring i oppveksten hans. Hvis han er vant til at andre ordner opp, er det lett å ta det som en selvfølge. Det store spørsmålet er om han vil klare å tenke og handle annerledes. Det vil kreve at han får ny innsikt og et forhold til likeverd, gjensidighet og forpliktelse.
Dette kan være tungt å ta inn over seg, hvis han har vennet seg til å ha det ganske behagelig. Dessverre hender det vi ser at det må et brudd til for å se rekkevidden av å ikke ta den andre på alvor. For det er det det handler om.
Mitt forslag er at du snakker med ham og presiserer at for deg og for forholdet deres, er dette virkelig viktig. Si at det er nå det gjelder. Videre foreslår jeg at du forteller ham hva du ønsker at han skal ta ansvar for selv, og spør om han vil gjøre det. Svaret hans blir selvsagt viktig. Og så blir det viktig at du følger opp det du har sagt. Snakk sammen underveis, så han vet hvor han har deg. I løpet av de neste ukene og månedene vil det vise seg hva som finnes av potensial.
For deres skyld håper jeg han forstår alvoret og at han har evne og vilje til å endre seg. De fleste har heldigvis det. Overgangen fra ungdom til voksen kan være krevende. Å leve sammen med noen er også krevende. Med likeverd, gjensidighet og forpliktelse, kan det også bli veldig givende.
Relevante innlegg:
Er det greit å være egoistisk?
Hender det at løpet er kjørt?
Ikke gå 100% inn for oppgaven
Kjærlighetens fem språk
