I begynnelsen av et parforhold er møtene mellom de to gjerne høydepunktet i uka, høydepunktet på dagen. Man har positive forventninger og får dem ofte innfridd. Begge strekker seg langt for å gjøre inntrykk. Begge er innstilt på å gi den andre gode opplevelser. Man gjør det av ren, skjær glede.
På et eller annet tidspunkt begynner man å venne seg til ting og ta ting for gitt. Man slutter å strekke seg, man føler ikke behov for å gjøre inntrykk, man er ikke lenger innstilt på det. Man er over på autopilot.
På et senere tidspunkt kommer erkjennelsen: et godt parforhold overlever ikke på autopilot. Det går ikke på skinner. Innsats har blitt en dyd av nødvendighet.
Med denne innsikten kommer mulighet for nye høydepunkter. Håper du finner inspirasjon på bloggen!