Trine Huseby

February 2015

Noe å strekke seg etter

glckliches PrchenHvis du vil ha noe å strekke deg etter, her er leserne sine ønsker

ØNSKER TIL KVINNEN

Jeg skulle ønske hun ville si «gå og ta deg en hvil, jeg ser du er sliten.»
Jeg skulle ønske hun ville la meg legge meg så sent jeg vil uten å kommentere på det.
Jeg skulle ønske at hun sluttet å snakke i 1. etg. mens jeg er i 2. etg. og at hun snakker høyere nå vi er sammen, siden hun vet at jeg hører dårlig. Likeså når vi sitter i bilen, når jeg kjører og hun sitter ved siden av, da kan hun snu seg og se på utsikten fra vinduet og snakke, mens jeg hører ingen ting.
Jeg skulle ønske hun ville gi meg flere klemmer og kyss, ta meg i hånden, stryke meg i håret eller på ryggen.
Jeg skulle ønske hun ville legge mer vekt på det jeg er god på, enn det jeg er dårlig på.
Jeg skulle ønske hun ville se at mine måter er annerledes enn hennes, men ikke nødvendigvis dårligere.
Jeg skulle ønske hun ville være på lag med meg overfor barna, også de gangene hun ikke er enig med meg.
Jeg skulle ønske hun ville gi meg enda mer alenetid.
Jeg skulle ønske hun ville gi meg enda mer tid sammen med venner, på jakt og på ski da dette betyr mye for meg.
Jeg skulle ønske hun forsto bedre og kunne sette seg inn i min situasjon i «mine, dine og våre barn diskusjonen,» slik at det ikke alltid er jeg som har valgt og som må tilpasse meg.
Jeg skulle ønske hun forsto bedre hva som gir meg energi, ro og overskudd og hva jeg trenger i en hverdag hvor 99% består i å gjøre det alle andre vil og være med på andres planer.
Jeg skulle ønske hun viste meg tillit.
Jeg skulle ønske at hun ønsket meg velkommen hjem med et kyss.
Jeg skulle ønske at hun lo når jeg sier noe morsomt. Det gjorde hun før.
Jeg skulle ønske hun ikke ombestemte seg når vi har lagt opp til sex. Det gir henne ganske mye makt.
Jeg skulle ønske hun la merke til alt jeg gjør.
Jeg skulle ønske hun ville være på tilbudssiden med henting osv. At når den ene må jobbe, kunne vi være et godt team.
Jeg skulle ønske at hun alltid støttet mine prosjekter.
Jeg skulle ønske hun ville være med meg på verdenscruise, som er min store drøm.

ØNSKER TIL MANNEN

Jeg skulle ønske han ville tilby seg å stå opp med barna en dag det ikke egentlig var hans tur.
Jeg skulle ønske han ville legge seg samtidig som meg litt oftere.
Jeg skulle ønske han ville gjøre noe som virkelig overrasker meg innimellom.
Jeg skulle ønske han ville gå turer sammen, bade/svømme sammen. Sykle sammen. Gjøre noe sammen som vi er to om, gjerne med fysisk aktivitet. Gå pilgrimstur sammen. Være sammen på bønnemøter.
Jeg skulle ønske vi kunne stå opp sammen og legge oss samtidig, spesielt lørdager at vi spiser frokost sammen.
Jeg skulle ønske at før han gikk fra kjøkkenet etter middag og fra stua om kvelden, kunne han se seg rundt i rommet og si til seg selv: «Finn fem feil.» Så kunne han rydde/ordne fem ting så rommet så bedre ut når han gikk – og jeg ville bli SÅ fornøyd!
Jeg skulle ønske han var litt blid om morgenen.
Jeg skulle ønske han ikke dro noen steder før vi har ordnet opp, når vi har kranglet.
Jeg skulle ønske han kunne ta en klem for en klem og ikke noe mer.
Jeg skulle ønske han ville overraske meg mer med opplegg for han og meg som HAN har planlagt, lagt til rette for og gjennomfører.
Jeg skulle ønske han ville ta initiativ til å gjøre ulike greier med barna, spesielt mine to barn, som han trenger å aktivt bygge og styrke relasjonen til.
Jeg skulle ønske han kunne være enda mer lidenskapelig i hverdagen; klemme, kysse og klå, spesielt når man minst venter det.
Jeg skulle ønske han ville spørre mer om hvordan jeg har det, ikke bare hva jeg gjør eller har gjort.
Jeg skulle ønske han ville involvere seg mer i barna mine sine liv, interesser og venner, og vise de mer hengivenhet.
Jeg skulle ønske han ville slutte å snuse og drikke mindre i festlige lag.
Jeg skulle ønske han ville lukke igjen skapdører etter seg, det koster så lite for han og betyr så mye for meg.
Jeg skulle ønske han litt oftere ville lage en kopp te til meg.
Jeg skulle ønske han ville si noe om hvordan han har det. -Krever han av seg selv å alltid være tøff og tåle? Han er tøff, og tåler svært mye. Men selv de sterkeste kan bli slitne, syke, lei, irritert. Selv har jeg et stort behov for å bli forstått. Så da gjør jeg mitt beste for at han skal forstå; «Nå er jeg så sliten at jeg legger meg litt på sofaen,» «Jeg er så stressa for alt jeg må rekke,» «Møtedagen på jobben var uutholdelig kjedelig,» osv. Slik håper jeg på å bli forstått, at han skal vite hvor han har meg i forhold til form og humør. Og det er nettopp denne kommunikasjonen jeg savner fra han. Hvis han sier han har vondt i hodet, ja så venter jeg med å be han fikse lyset. Har bussturen hjem vært forferdelig, så tar jeg opp «må gjøres listen» en annen gang. Sier han ingenting, så kan jeg jo gjette, og spørre. Men det er ikke alltid jeg er i humør til å intervjue. Og da kan det være vanskelig å møte hans behov. Og så kan han synes jeg er masete, og så kan jeg synes han er grinete, og så blir uansett ingenting gjort, og da må jeg mase igjen – ja, der var vi inne i en sirkel. Så øverst på ønskelista mi i samlivet vårt står «Si hvordan du har det.»

Relevant innlegg:
Kappes om å hedre hverandre

Noe å strekke seg etter?

Hvis din kjære skulle ha noe å strekke seg etter, gjøre en innsats som ville betydd mye for deg – hva skulle det være?

Kan hende du aldri har gitt uttrykk for det. Eller kan hende du har formidlet det på måter som virket mot sin hensikt. Eller hadde du gitt opp…?

Nå kan ønsker formidles kollektivt – via blogg. Det er selvsagt individuelt og personlig hva man ønsker seg fra den andre, men jeg hører mange fellestrekk for kvinner og menn. Noen formidler med suksess hva de ønsker partneren skal strekke seg etter – og blir hørt.

Det ligger ikke like lett for alle. Med innblikk i kvinner og menn sine ønsker generelt, får man en pekepinn. Ved å se på resultatene sammen, får dere en ny sjanse.

Send ditt/dine innspill til post@trinehuseby.no innen 27. februar: «Jeg skulle ønske at hun/han ville ……………..»
Innspill blir publisert anonymt på bloggen.

 

Hun overbeskytter barna

sad daughter hugging his mother

«Kona mi er verdens beste mamma, det er ikke det. Men hun er redd for å slippe barna løs og la dem gjøre helt vanlige ting. Det begrenser både barna og meg. Hun er redd når de klatrer i trær, når de sykler eller svømmer. Hun er også redd når vi er på bilturer uten henne, at det skal skje oss noe. Det er ganske slitsomt, og vi får selvfølgelig en del krangler på grunn av det. Hva kan jeg gjøre for å få henne til å slappe av litt mer?»

Til mannen som har en overbeskyttende kone

Selve frykten er det vanskelig for deg å gjøre noe med. Kanskje kan hun ha nytte av et foredrag av Ingvard Wilhelmsen om kognitiv atferdsterapi. Forhåpentligvis vil den avta i takt med barnas utvikling og at de behersker flere situasjoner på egen hånd. Det du imidlertid kan gjøre noe med, er å finne ut sammen med henne hvor stor plass frykten skal få i forhold til deg og barna.

  • Det kan være en idé å sammenligne seg med andre familier med barn på samme alder, og se hvor mye barna får lov til å utfolde seg. Det kan være lurt av henne å justere seg i forhold til dette.
  • Det kan være en idé å stille spørsmål på foreldremøter og høre hvordan andre foreldre tenker. Kanskje kan det være til hjelp for henne å høre hvordan andre ansvarlige foreldre vurderer.
  • Det kan være en idé å høre med ansatte i barnehage, skole eller helsestasjon og høre hva de tenker er forsvarlig og ikke. Det kan være til støtte for henne når hun skal klare å gi slipp på kontrollen.
  • Kanskje du kan komme henne i møte ved å inngå kompromisser på de områdene hun er aller mest bekymret. F.eks. ved å holde fartsgrensene når dere kjører bil. Og avtale at hun ikke skal kontrollere deg og barna ved å ringe og spørre hvordan det går, eller forvente at du skal rapportere til henne.
  • Kanskje kan det være til hjelp at dere snakker om ting som skal skje på forhånd, slik at hun er forberedt. Og at dere avtaler at du kan være den som følger opp barna når de eksponerer seg, og at hun forsøker å rette oppmerksomheten sin mot andre ting.

Det verste du kan gjøre, er nok å avvise frykten hennes og ikke forholde deg til den. Det ville sannsynligvis bare gjøre det hele verre, ved at hun mistet tillit til deg og ble alene med problemet sitt. Jeg tror det beste du kan gjøre, er å vise kona di at du tar henne og frykten hennes på alvor, uten å bli med på hennes premisser. Her er det kompromisser og avtaler som gjelder. Hvis dere ikke kommer noen vei, søk hjelp ved det lokale familievernkontoret. Her møter dere fagpersoner som hjelper foreldre med vanskelige temaer.

Relevante innlegg:
Barneoppdragelse – på din eller min måte?
Streng pappa/ettergivende mamma

 

Valentinsdagen 14. februar

Panoramic image of red roses with dew drops on a black background
En unorsk tradisjon, styrt av markedskrefter og trykket til sitt bryst av de unge. Mange voksne er prinsipielt i mot.

Men – markeringer og merkedager er viktige i parforhold. Feiring av kjærlighet og romantikk er påminnelse og inspirasjon. I denne sammenheng er Valentinsdagen en gave: den står i kalenderen og tema er satt. Begge vet hva det handler om.

Spørsmålet blir hva akkurat dere to vil legge i feiringen?

Relevante innlegg:
Drømmedate
Gave til Valentinsdagen?

Ansvarsfordeling

Marriage enjoy cleaning house together

Veldig mange krangler om ansvarsfordeling. En husarbeidsavtale kan være en god måte å begrense kranglingen på. Her er 10 råd om ansvarsfordeling, relevante innspill og eksempler på husarbeidsavtaler.

En husarbeidsavtale er en avtale mellom han og henne om hvordan man skal fordele husarbeidet for en avgrenset periode. Etter denne perioden foretar man nødvendige justeringer og går på en ny periode. Inntil til man har funnet den optimale avtalen for akkurat dere to.

  1. Bli enige om å lage en husarbeidsavtale som dere praktiserer i 4 uker av gangen før evaluering, justering og ny 4 ukers avtale. Skriv ned dato og klokkeslett for evalueringen. Hold dere strengt til den.
  2. Unngå å ta samtalen om husarbeid når det er på tide å gjøre rent eller når dere er slitne. Ta samtalen når dere er opplagte og det er god stemning. Tips: sett av 1 time til samtalen etter at barna har falt til ro og avtal noe hyggelig å glede seg til etterpå, f.eks. en film. Bruk penn og papir og vær saklige, som om det var et prosjekt på jobben.
  3. Innse at dere har ulik standard. Bli enige om et felles minimum. Det kan f.eks. innebære at den ene må justere sine idealer ned fra 100% til 80%, mens den andre må justere opp sitt ansvar fra 60% til 80%.
  4. Foreldre har gjerne begrenset med ressurser (tid/krefter/barnevakt); bli enige om hvilke oppgaver dere kan prioritere bort. Husk at det er for en prøveperiode.
  5. Del inn i soner eller oppgaver. Lag liste. Et alternativ er at den ene fordeler arbeidsoppgavene på to lister som er så rettferdige at den andre kan velge. Bli enige om hvorvidt dere skal gjøre husarbeidet samtidig, eller om hver enkelt skal gjøre det når man selv vil, innen en tidsfrist. Tidsfrister er like viktig her som i arbeidslivet. Dersom dere blir enige om å gjøre husarbeid samtidig, avtal felles belønning etterpå: en kaffekopp, en TV-serie eller noe annet hyggelig.
  6. Fordel faste oppgaver til barna i forhold til alder og forutsetninger, se Derfor bør barna få hjelpe til
  7. Råd til den som har høyest standard: Ikke se på når den andre tar sin del. Ikke vurder måten den andre gjør det på. Ikke kommenter resultatet. Ikke bruk sexnekt som straffemetode. Spar eventuelle synspunkter til evalueringen. Se Siw sine beste råd for et godt parforhold
  8. Råd til den som har lavest standard: Vær i forkant. Utfør din del. Se Morten sine beste råd for et godt parforhold
  9. Evaluering hver 4. uke. Dette er tidspunktet for å ta frem synspunkter, i mellomtiden er det munnkurv. Velg dine kamper; hvis du har 100 innvendinger, velg ut de 3 viktigste. Sørg for å ramme inn samtalen.
  10. Anerkjenn hverandres innsats så ofte dere kan ved å kommentere: «Så koselig å komme hjem når du har gjort det så fint!» «Jeg ser du har jobbet – det betyr mye for meg!» Jfr. Kjærlighetsbanken


Samlivsterapeutens inntrykk
Gjennomsnittskvinnen trives med husarbeid, forutsatt at:
-Det ikke blir mer enn hun har tid/krefter til
-Hun ikke blir tatt for gitt, men får anerkjennelse
-Hun ikke har barn rundt bena samtidig, det gir dårlig samvittighet

Gjennomsnittsmannen synes det er rimelig at han tar ansvar for noe husarbeid
-Han vil at hun skal ha tillit til at han kommer på det av seg selv, og ikke mase

-Han føler seg kontrollert og blir trigget hvis hun korrigerer hans måte å gjøre det på
-Han blir motivert av at hun blir fornøyd, takknemlig, avslappet og glad


Tips
For noen fungerer det godt at foreldrene organiserer en halvtimes intensiv felles rydding før far tar med seg barna ut et par timer mens mor gjør husarbeid. Så kan de kose seg med vafler fra Toro etterpå.

Hvis dere ikke får det til på egen hånd:
  • Inngå husarbeidsavtale-prosjekt med ett eller flere vennepar. Målet er å komme frem til den beste husarbeidsavtalen. Del hverandres gode erfaringer og inspirer hverandre med kåringer og feiringer!
  • Søk hjelp ved familievernkontoret. En nøytral 3. part kan være til stor hjelp.


Eksempler på husarbeidsavtaler
Tre par deler sine erfaringer

Eksempel 1
«Vi gjør rent 45 minutter hver torsdag kveld, etter at barna har lagt seg. Det er fryktelig kjedelig, men etterpå ser vi på serie og spiser popcorn. Det betyr at det er noe å glede seg til. Som regel kommer vi i havn med det viktigste. Begge har skjønt at dette MÅ funke, så vi er enige om å speedjobbe de tre kvarterene. På forhånd har jeg satt opp en prioriteringsliste, og så jobber vi oss bare nedover den. Han har den tilliten til meg. Og jeg passer ikke på hvordan han gjør det, selv om jeg er grundigere. Tror vi har spart oss mange krangler på det.»

Eksempel 2
«Jeg har ansvar for å skrive handleliste hver søndag og handle hver mandag når jeg er ferdig på jobb. Han lager middag hver dag og har hovedansvaret for kjøkkenet (oppvaskmaskin, kjøleskap, komfyr osv.), mens jeg har hovedansvar for klesvask og sengetøy. Vi blander oss ikke inn i hverandres oppgaver, vi kritiserer ikke hverandre for ulike måter å løse dem på og vi skryter når maten er god, når skjortene er pent strøket osv. Vi vasker hver fredag: halvparten av rom og arealer hver. Når vi er lei av å vaske de samme arealene hver gang, så bytter vi bare om. Nå vasker jeg barnerom, stue og kjøkken. Han vasker bad, gang, yttergang og soverom. Han har ansvar for avfall – papp, melkekartonger, søppel, glass osv. I tillegg har han ansvar for praktisk vedlikehold, måke snø, klippe plen osv. Mot at jeg forbereder barnebursdager/selskaper, rydder, pynter og ordner mer til daglig enn det han gjør. Angående barn: annen hver gang å stå opp om morgenen i helgene og annen hver gang å legge på kvelden.»

Eksempel 3
«Vi innførte lister for hver minste ting. Der står det alt fra ta ut søpla, tømme oppvaskmaskinen, sette på klesvask, osv, til større ting som gulvvask (listet per rom). Listen er veldig detaljert, og så kan man krysse av hver gang man har gjort noe. Det var bra for tre ting: Det synliggjorde alle oppgavene, det viste hvor mye jeg gjorde, og det vekket konkurranseinstinktet hans. Det er kanskje noe i en overgangsperiode? Hey, kanskje, hvis man får mange nok kryss, så kan man få et klistremerke eller en «treat?» Også har vi en annenhverdagturnus. Den ene har «jobben» med å bytte bleier, legging etc og den andre lager middag og rydder oppvaskmaskina.»

 

Ansvarsfordeling er en utfordring i de fleste hjem. Hvis begge anstrenger seg for en felles avtale, blir det bedre stemning og bedre hverdager. Hvis det sklir ut, «rykk tilbake til start» og lag ny avtale. Husk at det kommer bedre tider: barna blir større, det blir mer nattesøvn og mer overskudd.

 

Relevante artikler:
Er du lei av partneren som ikke bidrar med husarbeidet? Råd for kvinne og mann
Ryddig hjem uten krangling
Veien ut av «husarbeid-fella» 

Relevante blogginnlegg:
Arbeid utenfor husets fire vegger teller ikke
Han ser ikke støv
Han sier unnskyld og slipper unna med det
Er det greit å være egoistisk?
Småbarnsfase og parforhold

Relevant intervju:
«Rent – så enkelt!» Else Liv Hagesæther tar blant annet for seg fordeling av oppgaver i hjemmet i God morgen Norge.

«Jeg skulle ønske jeg kunne blitt kjent med deg på nytt»

Couple looking to each other during therapy session while therapist watches

Uttalelsen falt fra en mann som har vært gift i flere år. Han og hans kone er på mange måter ulike. De finner hverandre interessante og inspirerende å leve sammen med. Sammen klarer de å skape situasjoner der de nyter hverandres selskap. Ulikheten kan også føre til friksjon i forholdet.

I perioder med mye ansvar og store påkjenninger, har de ikke alltid klart å være nær og dele. Når hans prioriteringer og valg har fått konsekvenser for familien, har hun ikke visst hvordan han har tenkt. Hun har ikke visst hvorfor det var nødvendig for ham å gjøre som han gjorde, og ikke forstått at det var det beste han klarte. Han har ikke sett hvilken innvirkning det har hatt på henne.

Han ser det nå. Vi har snakket sammen i 90 minutter. Begge har lyttet intenst til den andre. Det har ikke vært avbrytelser og anklager. De har gitt hverandre rom til å forklare hvordan det var å være dem. Den gangen han reiste bort da hun trengte ham, opplevde hun som et stort svik. Han ser det nå.

Hun føler seg forstått. Hun hører at han skulle ønske han hadde gjort det annerledes, men at han ikke var i stand til det da. Han er i stand til det nå. Hun føler seg tryggere. -Det er ikke noe han ønsker mer, enn at hun skal føle seg trygg og stole på ham. Hun trenger det. De trenger det.

Han blir sittende stille og se på henne med omsorg i blikket. Han strekker ut hånden og tar hennes. Hennes hånd møter hans med trygghet og tillit. Han får siste kommentar før vi avslutter: «Jeg skulle ønske jeg kunne blitt kjent med deg på nytt.»

Mannen skulle ønske de kunne fått en ny start. Han skulle ønske noe var ugjort: valgene som satte så dype spor. Uttalelsen gjør inntrykk også på terapeuten. Men sett fra mitt ståsted, har deres erfaringer gjort at de ble nettopp det paret de ble: såret OG sterkere.