Trine Huseby

January 2015

Generøsitet i hverdagen

Young Couple Making Pizza In Kitchen Together

Det er enkelt å definere hva man ønsker selv. Og håpe og ønske at den andre skal tilby det. For å snu det på hodet, hva kan DU tilby?

En lapp på kjøkkenbordet? «Jeg har tatt med barna på kino så du kan ha en ettermiddag helt i fred. Jeg vet hvor sliten du er – kos deg»

Eller en morgenvakt? IKEA har skjønt det! Spill med høyttalere Jag ger dig min dag

Relevant innlegg:
Kjærlighetsbanken

«Hva kan jeg bidra med?»

happy couple sharing emotions at house porch«Jeg er ikke en spennende, kreativ, impulsiv, initiativrik person. Jeg er heller ikke spesielt modig. Men jeg ønsker meg et romantisk forhold til samboeren min. Hva kan jeg bidra med for å få det?»

Til han som ønsker å bidra
Det at du stiller spørsmålet, er et veldig bra utgangspunkt! Jeg tror mange har det som deg. Det viktigste er imidlertid på plass: innstillingen din. Den er et viktig bidrag i seg selv. Sørg for å gi uttrykk for innstillingen din, så hun blir inspirert og så hun føler seg trygg på at du vil følge opp når hun tar initiativ.

Det er mange måter å bidra til et romantisk forhold på. Vil noen av disse fungere for deg?
  • Gi positiv respons når hun er «spennende, kreativ, impulsiv, initiativrik»
  • Vær oppmerksom og interessert
  • Vis omsorg
  • Foreslå kjærestehelg eller samlivskurs, der du får drahjelp
  • Kan du bruke noen av idéene du finner her?

Du tok dette initiativet – jeg har tro på deg!

Relevante innlegg:
Jeg blir så misunnelig på andre
Jeg ønsker meg litt forandring
Kjærlighetsbanken
Andres selskap – vår date

I gode og onde dager

Groom wears the ring on the finger of the brideÉn av grunnene til at jeg møter par med sterk overbevisning og stor optimisme, er at jeg har kunnskap om hva som skal til. En annen er resultater fra arbeid med par. Og så er det den tredje grunnen: personlig erfaring.

I dag har vi vært kjærester i 30 år. Noen ganger kan det være ganske flaut – for eksempel på russejubileum. Det må jo se forferdelig kjedelig ut. Andre ganger er man stolt, for eksempel fordi barna aldri trengte å bekymre seg for om mamma og pappa skulle skilles.

Det har vært gode og onde dager. Vi har hatt ulike standarder for hva som er rent og ryddig i hjemmet vårt. Det endte med kompromiss. Vi har hatt vanskelig for å bli enige om ansvarsfordeling. Det endte med skjevfordeling. Vi har hatt ulik tilnærming til barna og uenigheter om barneoppdragelse. Det resulterte i tre flotte barn. Vi er i utakt på hvor ofte og hvor mye det skal snakkes. Det har blitt mye snakking. Begge synes ofte at vi selv har rett, og at det er den andre som er urimelig. Problem not solved…

Bakom alt dette har det alltid vært kjærlighet. Det har aldri vært aktuelt å gå når det var vanskelig. Vi har både vært på kommunikasjonskurs og snakket med samlivsterapeut; han sa vi klarte oss bra. Det føltes definitivt ikke sånn der og da, og jeg ble veldig flau da han spurte hva vi jobber med.

Som personer er vi veldig ulike. Da vi tok NRK’s partest, var konklusjonen at vi ikke passer sammen. Ikke overraskende. Men én ting har vi felles, vi tror ikke blindt på slike tester. Vi passer ikke sammen, men vi har tilpasset oss.

Tålmodighet er en dyd, har vi begge innsett. -Og så har vi hatt flaks. Vi ser «paret» som en 3. part i forholdet vårt. Vi har kommet til den 3. av Kjærlighetens tre porter. Her kommer bonusen! Det blir bedre og bedre.

Personlige innlegg:
En bryllupsdag fra eller til
Kommunikasjonskurs? Nei takk
True love

Det passer egentlig aldri

Casual woman having a conversation with her date in an open air restaurant

Hvor ofte opplever vi ikke at vi aldri finner et passende tidspunkt? Et passende tidspunkt for å ta opp et tema, for å si «jeg elsker deg» eller gjøre noe annet viktig vi har tenkt på?

Hvis vi analyserer hva som kjennetegner «et passende tidspunkt,» vil vi sannsynligvis finne at vi stiller alt for mange og urealistiske kriterier til at et slikt tidspunkt noensinne vil innfinne seg. Og skulle det gjøre det, kan det hende vi blir så satt ut at vi blir handlingslammet.

«Passende tidspunkt» er bare en utsettelse. Gi deg selv 1 uke. Gjør det som skal gjøres, si det som skal sies.
1 ukesregelen sikrer at du kommer i mål. Når du har gjort det noen ganger, vil du få trening i å skape passende situasjoner. Du vil få nye erfaringer og bli sikrere. Hvis du er heldig, vil du oppleve at «det passær støtt…»

Relevante innlegg:
Har du sagt det til ham?
Bør han fri?

 

Hvem inviterer?

Posted on January 4, 2015

Happy young couple watching movie in cinema, smiling.

Hvem skal ta initiativ til date? Hun? Han? Annenhver gang? 

Det er underordnet. Det som er avgjørende, er at den ene inviterer og den andre blir med. Og at begge tar 100% ansvar for at det blir vellykket. Det betyr at alle kjedelige temaer og alle kjipe følelser legges til side i den avtalte kjærestetiden.

Den som inviterer, har mulighet for å foreslå og planlegge aktivitet, alt fra å gå tur sammen i all enkelhet, til en helaften på byen. Det er avgjørende at man foreslår noe man tror begge vil glede seg til.

Det er en misforståelse at man må ha det bra før man har date. Man tar sin del av ansvaret og man anstrenger seg. Man kan slappe av og slippe til det kjipe når daten er over.

Par som har fått denne innsikten, rapporterer om positive overraskelser. Det blir hyggelig! Man får ikke lyst til å krangle etterpå! Det går an å skille mellom det kjipe og det fine. Vi stiller opp og gjør det som skal til.

Så blir ikke spørsmålet om vi skal på date, når eller hvordan. Hvem som helst kan ta initiativ når som helst, jo før jo bedre. Tenk ut en bra date, send melding, ring eller si det når dere treffes: «Jeg inviterer!»

Relevante innlegg:
Drømmedate