Trine Huseby

Kategorier
Parforhold

«Kona mi er kontrollfreak»

Young man in pose

«Hun har kontroll på det aller meste, fra organisering av familien, praktiske oppgaver i hjemmet, oppfølging av barna og hele vårt sosiale liv. I praksis fører dette til at jeg opplever meg fullstendig kontrollert. Når jeg konfronterer henne med det kommer vi ingen vei, ettersom hun har gode intensjoner, full kontroll og alltid kommer meg i forkjøpet. –Hvordan skulle jeg ha sjanse til å komme noen vei? Dette er voldsomt frustrerende – til tross for at jeg er en høyst oppegående mann, føler jeg meg helt ute av posisjon. Hva bør jeg foreta meg?»

Til han som er ute av posisjon

Du må komme i posisjon!
1. Hvis deres erfaringer er basert på konfrontasjoner, vil jeg først anbefale at du prøver en ny fremgangsmåte. I stedet for å komme med innvendinger og kritisere hennes måte å gjøre det på, foreslår jeg at du ber om en samtale og at dere finner et passende tidspunkt, se Å ramme inn en samtale. Innled samtalen med hva det handler om: at du føler deg kontrollert og ute av posisjon. Fortsett med hva dette gjør med deg, snakk i jeg-form. F.eks.: «Jeg føler meg ikke likeverdig.» «Jeg har behov for frihet og å ta egne valg.» «Det er viktig for meg at jeg også får satt mitt preg på forholdet vårt og familien vår.» Det er viktig at du bruker egne formuleringer. Videre beskriver du hva du ønsker deg, f.eks. at hun overlater ansvar for enkelte områder til deg, at dere tar flere beslutninger i fellesskap eller at det er rom for mer fleksibilitet enn nå.

2. På forhånd er det lurt om du har tenkt spesielt gjennom hva dette gjør med deg og hvorfor det er viktig med endring. Hvis hun får inntrykk av at det handler om hvem som skal planlegge middager, mens det i realiteten handler om være eller ikke-være for parforholdet, er det avgjørende at hun forstår alvoret.

3. Det vil også være bra om du tenker gjennom hva som er rimelig å forvente, så det ikke blir en maktkamp som ingen kan vinne. Jeg vil anta at hennes kontrollbehov handler om behov for indre trygghet, og at hvis denne kjennes truet, vil hun stritte i mot av alle krefter. Hun trenger å føle seg trygg. Hvis du derimot bekrefter at du forstår hennes behov for trygghet og forutsigbarhet og viser at du er villig til å bruke tid på prosessen, vil hun sannsynligvis bli mer imøtekommende. Det bør hun.

4. Det vil være til hjelp dersom du er innstilt på at omstillingen vil ta tid – endring gjør det. Og dersom det er rom for å prøve og feile – det er vanlig. Målet må være at dere inngår nye avtaler som i større grad ivaretar dine behov og sikrer din involvering. Jeg anbefaler at dere gjør avtalene i skriftlig form og evaluerer regelmessig for å sikre utvikling. For eksempel: «Ole skal ha 100% ansvar for oppfølging av Pers skole og fritidsaktiviteter. Lise skal trene på å overlate dette helt og fullt til ham. Dersom hun er redd for eller opplever at han glemmer ting eller gjør det på en annen måte enn henne, skal hun forsøke å avlede seg selv for å unngå å blande seg. Hun skal minne seg selv på at dette er en overgangsfase og at det vil gå bedre etter hvert. Hun skal også minne seg selv på at det handler mer om parforholdet deres enn oppfølging av barna. Dersom Ole glemmer noe han skulle husket på, skal han bekrefte for Lise at han er klar over det og at han jobber med saken. Avtalen evalueres om to uker.» Dette kan dere eventuelt gjøre på flere områder. Det er særdeles viktig at avtalen blir fulgt opp, se Problemhåndteringsmodellen

Alternativt gjør dere tilsvarende avtale om at dere tar flere beslutninger i fellesskap: «Før det tas beslutninger som direkte eller indirekte berører Ole, skal begge sette av tid til en gjennomgang og finne en felles løsning. Lise starter med å presentere saken og hennes forslag. Ole kommer med sine forslag, før diskusjon og konklusjon. Avtalen evalueres…» Det er viktig at begge husker at prosess og posisjon er overordnet. Konklusjon er underordnet i denne fasen.

Hvis det blir for vanskelig, søk hjelp.

Relevant innlegg:
Et nytt perspektiv på parforhold
Prosess