«Rosa sky» kalte hun det. Han hadde vært på reise og de hadde savnet hverandre. Han kom hjem og de var bare gode mot hverandre. Det varte i flere uker. Ingen vanskelige temaer, ingen krangler, ingen utfordringer.
«Kan vi ikke bare være på en rosa sky, alltid?» spurte hun. Hun visste at det var urealistisk. På et eller annet tidspunkt ville en av dem, mest sannsynlig henne, problematisere et eller annet eller det ville dukke opp vanskelige følelser.
Han var mer optimistisk: «Jo, kan vi ikke det? Bare ha det bra?» Han hadde ikke behov for å ta opp vanskelige temaer. Eller følelser, for den saks skyld. Han syntes det var enkelt.
Hun fikk rett. Nye utfordringer dukket opp. HUN bragte dem på bane. HAN hadde også meninger. Dette blir det selvsagt følelser av. Som en hvilken som helst annen syklus, går det i faser. Men paret lærte å håndtere vanskelige temaer. Og erfarte at det kan komme nye rosa skyer. Igjen og igjen.
Relevant innlegg:
Hvordan holde på den gode følelsen?