Trine Huseby

September 2014

Han sier unnskyld og slipper unna med det

Close-up of a man kissing a sad woman

«Samboeren min sier ofte unnskyld når han ikke har holdt avtaler eller har gjort noe som sårer meg. Og det er greit for meg. Man kan jo ikke annet enn å si at det er greit? Problemet er at han ser ut som han har glemt det etterpå, og ikke passer på at ikke det skjer igjen, for det gjør det ofte. På meg virker det som en veldig lettvint løsning, og han slipper unna med det. Er det rettferdig?!»

Til kvinnen som lurer på om det er rettferdig
Det høres ut som et enten-eller-spørsmål: rettferdig eller ikke? Hvis jeg skal svare så enkelt: nei. Ved å utdype svaret, håper jeg å kunne være til mer hjelp.

Dette høres vanskelig ut, slik det ser ut nå. Men jeg har håp om at det er muligheter for endring. Det ligger i vår kultur og i mange menneskers holdning at man kan be om tilgivelse for en forseelse og få det; vi kaller det forsoning. Mulighetene for forsoning øker hvis:

  • Ønsket om tilgivelse er oppriktig
  • Den som tilgir, anstrenger seg for å komme videre
  • Den som ba om tilgivelse, anstrenger seg for å forhindre at det samme eller lignende skjer igjen

Så etter min mening vil slike unnskyldninger som du beskriver, kun ha en kortsiktig effekt: dere blir ferdig med det der og da. På lang sikt vil han miste troverdighet og tillit. På enda lengre sikt vil dere miste nærheten i forholdet deres.

Det er ikke alle som har forstått dette. Eller man kan ha hørt det og forstått det rent intellektuelt, uten å forstå rekkevidden. Det kan handle om modenhet. I verste fall har man forstått det, men utnytter den andres tålmodighet og velvilje. En egoistisk holdning som er lite forenlig med et velfungerende parforhold.

Kan du ta en prat med ham om dette? Og møte ham med en åpen og respektfull innstilling, i tilfelle han ikke har forstått det? Forsikre deg om at han forstår, sjekk det ut. Finn ut hva du trenger for å tilgi, og ta en prøveperiode hvor han anstrenger seg for å ta ansvar og hvor du ser hva han er i stand til.

For dere begges skyld håper jeg på en positiv prøveperiode! Der du er tålmodig og han anstrenger seg. At dere får nye erfaringer som gjør at tilliten vokser. Og at begge merker en nærhet som var verdt innsatsen.

Relevante innlegg:
Unnskyld
Er det greit å være egoistisk?
Tema eller hendelse

Takke for noe som er en selvfølge?

Woman kissing her fiance on the forehead in their living room

Det spørsmålet har mange stilt seg. –Skal jeg takke når hun har vært håndlanger mens jeg gjorde selve jobben?

–Skal jeg takke når han har ryddet opp sitt eget rot?

Det kan føles veldig urimelig når den som har tatt et “selvfølgelig” ansvar, forventer takknemlighet eller anerkjennelse. Kanskje det er urimelig. På den annen side: ved å ikke takke, kan man fremstå som utakknemlig.

Rimelig eller urimelig – hvilken rolle spiller en takk fra eller til? Utfallet er som oftest vinn-vinn. Jobben ble gjort og den som hadde behov for takknemlighet, fikk det. Her er det om å gjøre å ikke være kjip. Én takk for mye er bedre enn en takk for lite.

Relevant innlegg: Kappes om å hedre hverandre

Prosess

297206Fra samtale med et par

Vi hadde snakket sammen i 58 minutter. Om viktige spørsmål. Begge klarte å fokusere på ett utvalgt tema, og de klarte å vise den andre respekt når de snakket til hverandre. Hun lot være å himle med øynene eller stønne oppgitt. Han droppet sarkastiske kommentarer. De tenkte seg om før de valgte ordene sine, og lot den andre snakke ferdig.

Med dette kom de langt. De forsto hverandre og kom frem til en konklusjon som begge kunne leve med. Begge virket lettet. De så ut som de var klare til å gå ut og begynne på en ny, felles plan. Helt til han ser på klokken og sier: “Jeg har en ting jeg gjerne vil ta opp de siste minuttene.” Jeg spør om han tror han vil rekke det på to minutter. Han svarer ja og går i gang. På to minutter presenterer han ensidig kritikk av noe hun har sagt og gjort.

Forståelsen og lettelsen forsvinner. Plutselig er de ikke klare til å gå ut og begynne på en ny, felles plan. Grunnlaget er borte. Jeg spør hvordan det blir for henne å avslutte samtalen uten å få si noe. Hun sier: “Det går helt fint.” Selvfølgelig gjør det ikke det. Det går ikke fint i det hele tatt.

I neste samtale skal paret få lære om prosess. Med kunnskap om prosess kunne han håndtert sine reaksjoner på en annen måte, med større sannsynlighet for å oppnå det resultat han ønsket: å bli hørt, forstått, akseptert og unngå situasjonen han reagerte på, for fremtiden.

Når man skal ta opp et vanskelig tema som berører følelser hos en selv eller den andre, kan man se for seg at budskapet ligger pakket inn i en pakke. Se for deg en boks med gråpapir og hyssing rundt.

Her er PROSESSEN:

1. Før du åpner pakken
Sjekk ut om den andre har tid og er mottagelig for å lytte til det du har på hjertet, se Å ramme inn en samtale. To minutter er definitivt for kort. Og timing er viktig; timingen i samtalen over, er definitivt uheldig.

2. Når du pakker ut
Bruk litt tid for å forberede den andre. Du kan for eksempel si noe om hvorfor dette er viktig for deg, at du har tenkt mye på det. Du kan gi uttrykk for tillit til den andre ved å si at du håper dere kan finne ut av det sammen. Sjekk ut om den andre fortsatt er innstilt på å lytte til deg, hvis ikke bør samtalen utsettes.

3. Se på innholdet i pakken
Du presenterer dine tanker og dine reaksjoner. Jo mer du klarer å være konstruktiv, jo større er sannsynligheten for at den andre lytter, forstår og er samarbeidsvillig. Hvis du derimot presenterer ensidig kritikk og trekker frem mer enn en sak, er det mer sannsynlig at den andre går i forsvar, til motangrep eller resignasjon. Gi ordet til den andre og fokuser på å være en god lytter. Håpet er at begge bidrar til løsning.

4. Pakke inn
Det handler om å avslutte før man går. Å ikke la den andre bli sittende med ubesvarte spørsmål eller reaksjoner. Sørge for at begge oppfatter at nå er samtalen over for denne gang, nå vet vi hvor vi har hverandre.

5. Sett strek
Ikke fall for fristelsen å legge til noe etter at pakken er pakket inn. Det kan rive ned tillit og velvilje på et blunk. Før man vet ordet av det, er lojalitet til avtaler blåst bort. Og motivasjon for nye samtaler borte.

Behovet for prosess gjelder i situasjoner der man skal ta opp noe sensitivt. Å hoppe over, kan være som å grave sin egen grav.

Relevante innlegg:
Mannen min har satt ned foten
Hold munn

Hva kan du by på av overraskelser?

Hispanic man kissing wife on cheekDet er en kjent sak at vi ønsker lidenskap og spenning. Dette er noen av hovedbestanddelene i forelskelsen, og som gjør den så ettertraktet. -Så når forelskelsen har lagt seg og rutiner og forutsigbarhet preger livet, hva da?

Noen justerer ned forventningene og tar til takke med det. Noen søker spenning andre steder (utroskap kan forebygges). Hva med å hente frem mulighetene som finnes innenfor rammen av parforholdet?

Her får du inspirasjon til hvordan. I motsetning til mange andre muligheter presentert på bloggen, må du løse denne oppgaven på egen hånd (eventuelt sammen med en fortrolig venn som kan bidra med kreativitet, entusiasme og motivering).

Finn frem penn og papir, her er det brainstorming som gjelder. Noter ned alt du kan komme på av nye muligheter for:

  • Aktiviteter dere kan gjøre, som er utenfor deres vanlige repertoar. Skogstur med bål? Piknik i parken? Joggetur? Dansekurs? Sykkeltur? Arrangementer annonsert i lokalavisen?
  • Bøker å lese. Ukjente sjangere som kan bidra til nye impulser? Høytlesning for hverandre? Lydbok på biltur?
  • Fysisk nærhet. Hva ville være det motsatte av det dere pleier? Hvis det er lite aktivitet på den fronten, hva med et langt og intenst kyss hver dag? Sex tre dager på rappen? Oppsøke nærmeste kondomeri for å gjøre nye oppdagelser? Er dere veldig fysiske og har regelmessig sex; hva med totalforbud i 10 dager for å bygge opp forventning og lyst? Hva med å prøve ut nye steder? Søke på nettet sammen og finne nye stillinger?
  • Mennesker å være sammen med. Hvem finnes innenfor rekkevidde, som dere sjelden treffer? Hva med å dra på spontant besøk? Invitere med andre på kino? Omgås dere ukjente, f.eks. andre foreldre, som dere kan gjøre et fremstøt i forhold til?
  • Musikk å lytte til. Velg en låt du liker godt, spill den for den andre og fortell hvorfor du liker akkurat den. Hva hører du aldri på? Test ut alternativer! Vær åpen for å like det du hører.
  • Måter å gjøre ting på. Akkurat som man stimulerer hjernen ved å gjøre ting på nye måter, kan man stimulere parforholdet ved å gjøre noe uventet. Kan du ta ansvar for en oppgave den andre alltid har pleid å ha? Kan du gjøre ting i en helt annen rekkefølge? Hva med en romantisk middag om kvelden, når barna har lagt seg? Hva med å skifte dekk på bilen sammen?
  • Måter å si og gjøre ting på. Bruk noen dager på å legge merke til hvordan du sier og gjør ting. Det er dette den andre forventer fra deg. Når du får en spontan innskytelse til å si og gjøre noe uventet; gjør det! Hva med å ta middagen ute i hagen, uansett årstid og vær? Ta en photoshoot av dere to? Sette på musikk og by opp til en dans før leggetid?
  • Reisemål. Hva er det motsatte ytterpunktet av vanlige reisemål? Hvis det vanlige er telttur med barn, hva med spaweekend for paret? Hvis det vanlige er shoppingtur til utlandet, hva med hyttetur og peiskos? Gjestehus med andre turister? Hytte til hytte med ukjente fjellfolk?
  • Temaer å snakke om. Sjekk Fuelbox

Koden er: brudd på rutiner, å overrumple, skape forventning og spenning. Det innebærer at du må tenke selv, hente inspirasjon selv og by på deg selv. De aller fleste har mye mer å by på.

Hvis du ønsker inspirasjon; velkommen til kjærestehelg Sundvolden Hotel

Relevante innlegg:
Surprise!
Uvanlig mulighet for vanlige par
Andres selskap – vår date
Selskapslek for to

Don’t push the river. It flows by itself

Couple walk alongside riverBoktittel av Barry Stevens

Hvert menneske har sin egen følelsesmessige flyt, sitt eget tempo, akkurat som vannet i naturen. Et vann kan være helt stille, det kan være en sildrende bekk eller en kraftig, buldrende foss. Når vann møtes, flettes de inn i hverandre og finner en felles flyt. I naturen går dette helt av seg selv.

Det er mer krevende for to mennesker som lever side om side å finne felles flyt. -En flyt som fungerer for begge og der de sammen utgjør en helhet. Den som kommer sakte og stille, kan bli overveldet av den andres tempo og intensitet. Kontakt og nærhet krever at man lytter varsomt og er oppmerksom. Det kan kreve tålmodighet og trening. Men det starter med innsikt: don’t push the river.

Hvordan harmonerer deres flyt?

 

Riktig rekkefølge

Zwei Kinder trinken Wasser mit frischen Limetten in der Küche unter Aufsicht der Eltern

Det hender par kommer til parterapi og tror at man må:
  • Løse alle problemer før man kan ha det fint sammen
  • Fullføre oppussingsprosjekter før man kan gjøre hyggelige aktiviteter
  • Vente med sex til man har ustyrtelig lyst
  • Utsette kjærestetid til barna har blitt større

Hvem sa at det var riktig rekkefølge? Det finnes gode grunner til å gjøre det motsatt eller parallelt. Det handler om valg og vilje. Følelsene lever sitt eget liv, ingen grunn til å basere seg på dem.

På samme måte som vi spiser middag sammen. Vi venter ikke til problemer er løst, plikter utført eller til vi har lyst. Vi spiser middag sammen uansett. Fordi det er lurt. Rett som det er, blir det ganske hyggelig.

Relevant innlegg:
Ansvarsfordeling

 

Drømmedate

Young happy couple sitting at cafe and drinking coffeeEn oppgave jeg gir til noen par, er å gå på date – på samme måte som de gjorde det i starten av forholdet. De får en frist på 4 uker og skal avtale dato/klokkeslett/sted. Noen velger å gå ut og spise, noen går på tur og lager bål, noen gjør andre ting. Det skal vare i max 3 timer. Øvelsen går ut på:

Fra man går ut døren hjemme, setter man alt inn på å være «drømmedama» og «drømmemannen» – sånn som jeg er når du liker meg aller best. For noen faller det naturlig, andre må kanskje anstrenge seg, fake it till you make it. Intensjonen er bevisstgjøring og erfaring – som skaper bevegelse i det vanlige mønsteret og kan gi nye muligheter. Oppgaven varer helt til man går inn døren hjemme.

Hva tenker du at «drømmeparet» prater om i bilen på vei til det utvalgte stedet? Fordeling av husarbeid? Økonomiske spørsmål? Nei, de snakker om hva de gleder seg til på daten! De gir hverandre komplimenterOg de snakker om ting som skaper positiv energi. Hvis de må le av at det føles kunstig å gjøre øvelsen, er det en ren bonus – «drømmeparet» ler av de samme tingene!

For inspirasjon gir man hverandre inntil 3 ønsker på forhånd, f.eks: Når du er «drømmedama» mi, ønsker jeg at du er sprudlende og glad. Jeg ønsker at vi ikke snakker om barna akkurat på date’n, og så ønsker jeg at du har håret løst. Eller: Når du er «drømmemannen» min, ønsker jeg meg at du legger bort mobilen. Jeg ønsker at du er en skikkelig gentleman og at du flørter med meg, sånn som du gjorde før. Lykke til på date!

Relevant innlegg:
Surprise!

Når er det du ikke tar deg sammen?

Couple.

Du tar deg sammen når du er med venner og kolleger. Du tar deg sammen som sønn eller datter, søster eller bror. Du tar deg sammen som forelder. Og mest sannsynlig tar du deg sammen som partner. Det kan være ganske strevsomt.

En mann sa det på denne måten: «Jeg synes helt vanlige middager er slitsomt. Jeg er sliten etter jobb og må sitte der rundt bordet og stille spørsmål og svare på spørsmål, oppføre meg som et forbilde. Jeg gjør det jo hver dag og det går greit. Men jeg må ta meg skikkelig sammen

En kvinne beskriver det slik: «På jobb må jeg alltid være fit for fight. Sprudlende og pratsom, bidra med ideer og initiativ. Det er en skikkelig trivelig arbeidsplass og jeg er veldig fornøyd med miljøet, men jeg er ikke meg selv der. Det er når jeg kommer hjem til samboeren. Da kan jeg slappe helt av.»

Vi anstrenger oss og tar oss sammen. Til vi kommer dit hvor vi kan slappe av. For noen er det alene, for noen er det med kjæresten. For noen er det i naturen, for andre er det på reise. Vi slapper av og får kontakt med oss selv. Har du tenkt på hvor det er for deg?

Det er viktig å ikke ta seg sammen hele tiden. Å slippe ansiktsmuskulaturen på plass og senke skuldrene. Å være DEG. Når var sist du ikke tok deg sammen? Når er neste gang? Sørg for at det ikke blir lenge til.

Ole Paus synger av og for Lene Marlin: Masken

Relevante innlegg:
Hvorhen har du det travelt?
Mer lykke?
En som er der for MEG?

 

«Uansett hva jeg gjør, blir det feil»

Hopeless man with hands up and suspicious wife

Jeg snakker med en mann som er fortvilet. Han forteller at kona alltid har forventet større innsats fra hans side; i forhold til barna, hjemmet, parforholdet. Etter at de fikk barn, hadde de begge mer enn nok med sitt. Det ble mindre nattesøvn, alltid oppgaver som ventet, stadig mas fra henne. Det raste på med nye forventninger. I tillegg til jobben, barna og familien, ville hun pusse opp huset, at de skulle være sosialt aktive, trene og reise. Han sier han ble med på det alt sammen, men han klarte ikke leve opp til hennes forventninger 100%.

Kvinnen han ble forelsket i, har blitt til en misfornøyd, sur og masete kone. Det er ikke trivelig i det hele tatt. Hver gang de snakker om det, er hun full av bebreidelser. Hun peker på feil han gjør og alt han burde gjort. Hun blir irritert i stemmen og ramser opp. Han orker ikke disse samtalene, taktikken er å jatte med og vente til hun har tømt seg.

«Hva synes du selv, da?» Mannen forteller at kona har tatt veldig mye ansvar for familien. Han sier det tok tid for ham å omstille seg da de fikk barn, hun gjorde nok mer enn ham. Han sier hun gjør alltid mer enn ham, hun er tidligere ute, hun er nøyere med ting, hun blir liksom aldri fornøyd. Han kommer alltid til kort. Mannen sier han vet han burde gjort mer, men han blir ikke motivert av at hun er så misfornøyd, tvert i mot. Han sier han har prøvd å tilby seg å hjelpe til, han har gjort ting uten at hun har bedt om det. Han har støvsuget på eget initiativ, da syntes hun det var et dårlig tidspunkt etter at barna hadde lagt seg. Han har foreslått at de to skulle dra ut og spise, da syntes hun ikke de skulle bruke opp barnevaktene. Han har tatt initiativ til å reise bort en helg, da avviste hun det med at det ble mer styr enn hygge. Hvis han drar og handler mat, klager hun på alt han har glemt å kjøpe. Det siste som skjedde, var at han tok med barna ut noen timer for at hun skulle få ro og fred hjemme for seg selv. Han sier han var ganske fornøyd og at han og barna hadde det hyggelig på besøk hos besteforeldrene. Da de kom hjem, var hun misfornøyd for at de hadde vært borte så lenge, og for at de hadde spist middag uten henne. Mannen er virkelig fortvilet.

Han vil veldig gjerne at de skal ha det bra sammen. Han vil gjerne ta sin del av ansvaret. Han prøver på ulike fremstøt, men uansett hva han gjør, blir det feil for henne. Han føler seg mislykket og avvist. Derfor spør han en han har tillit til. Han får anerkjennelse for håpløsheten han opplever. Det er urimelig å forvente at alt skal skje på hennes premisser. Det er frustrerende når innsatsen hans ikke blir regnet med, eller når konstruktive forslag blir avvist. Det er veldig demotiverende å føle at man mislykkes, uansett. Med denne anerkjennelsen blir han i stand til å se det fra kona sitt ståsted.

«Hva tror du er den viktigste grunnen til at hun er så misfornøyd med alt du gjør?» Mannen sier han tror det er fordi hun føler hovedansvaret, uansett. Han tror hun føler seg alene med det og at hun tror han bryr seg mindre enn han gjør.
«Du tror hun føler hovedansvaret?» «Ja.»
«Og du tror hun føler seg alene?» «Ja.»

«Og hun tror ikke du bryr deg så mye?» «Nei.»
Mannen blir tankefull: «Jeg skjønner at jeg må gjøre noe med det.»

Sammen leter vi etter strategier. Med utgangspunkt i at hun er sliten av å ha hatt hovedansvaret, at hun føler seg ensom i parforholdet og at hun ikke tror han bryr seg – noe han gjør. Han vil fortelle henne hva han har tenkt at det handler om, og høre om det stemmer. Han vil fortelle henne at han føler ansvar og at han bryr seg, og at han forstår at hun har blitt usikker på det. Han vil forsikre henne om at han gjerne vil bidra mer. Han vil si at det er en nødvendighet for ham å få gjøre ting på sin måte, at han håper hun forstår. Det handler om å bli anerkjent for den han er; mannen hennes, pappa’n til barna, seg selv med sitt repertoar. Han vil invitere henne til en gjennomgang av oppgavene og hvordan de kan løses. Han vil foreslå en prøveperiode hvor de løser ting på nye måter.

«Hva hvis hun hun begynner å bebreide deg, peke på feil du gjør og alt du burde gjort?» Han svarer at da skal han høre på hva hun har å si, uten å jatte med. Han skal si at han skjønner. Og la henne oppleve at han skjønner. Det blir enklere for ham når han vet at ikke alt han gjør, er feil.

Relevante innlegg: