Trine Huseby

January 2014

Hva er det viktigste du ville gitt barna dine?

Foreldre som har oppdratt barn, ser gjerne tilbake og tenker på noe de ville gjort annerledes. Vil du dele dine refleksjoner? Du kan fullføre setningen nedenfor og sende til post@trinehuseby.no innen 2. februar.

«Hvis jeg skulle startet på nytt – og oppdratt barna mine om

 igjen – er det særlig én ting jeg ville gjort annerledes. Jeg ville….»

Bidrag vil bli samlet og publisert anonymt – til inspirasjon for foreldre som fortsatt er i posisjon og som ønsker å ta lærdom av andres erfaringer.

 

«Vi flyttet på grunn av jobben til mannen min»

454609En kvinne deler sine erfaringer:

Det var jobben hans som var avgjørende. Han ville veldig gjerne ha den. Jeg hadde ikke problemer med å forstå det, og det er enklere for meg å tilpasse meg. Vi pratet om det og jeg ble med på det.
 
I ettertid plaget det meg mye. Jeg tenkte på alt jeg hadde ofret. Alt jeg skulle ønske var annerledes. Men jeg kunne jo ikke klage heller, jeg hadde jo blitt med av egen fri vilje. Det ble et ikke-tema.
 
Helt til en dag vi hadde den store samtalen. Vi ble veldig åpne og veldig personlige. Han sa at han savnet den jeg var før. Han fikk meg til å fortelle hvordan det var fatt.
 
Det skjedde noe da. Han lyttet oppmerksomt og ble tankefull. Han sa at han ikke hadde forstått hvor stort offer det var for meg. Han sa hvor uendelig stor pris han satte på at jeg hadde gjort det for ham, og at han fikk dårlig samvittighet. Han virket fortvilet.
 
Den forståelsen var det som skulle til. –Pluss at han ble mer opptatt av hva han kunne gjøre for at vi skulle ha det bra sammen. Jeg følte meg ikke tatt for gitt eller at alt var på hans premisser etter det. Jeg følte at jeg fikk en respekt og takknemlighet som jeg trengte. Det gjorde at jeg forandret innstilling, jeg ble mer motivert for å trives. Og når begge to gikk inn for det, ble resultatet veldig, veldig bra. 

 

 

 

«Jeg blir så misunnelig på andre»

In love couple kissing in the snow at night city street. Filtered with grain and light flashing

Veldig mange blir «misunnelig» når de ser hvordan andre har det. I betydningen «skulle ønske vi hadde det sånn!» Det synes jeg man skal gjøre noe med. Jeg møter mange par som kunne hatt det bedre. -Det er bare så vanskelig å skifte spor. Samtidig. Min erfaring er at det er mulig i mange tilfeller.

Hva som skal til, kommer an på hvilken kategori man er i:

Lykke til med å skifte spor!

I noen tilfeller er det kanskje ikke mulig. Så blir spørsmålet om man kan og vil redusere forventninger, endre innstilling og slå seg til ro med det. Hva er deres potensial?

En som er der for MEG?

Young worried marriage making a decision about divorce
Når spurte noen deg sist «Hvordan har du det?» og tok seg god tid og ventet på et ærlig svar? Når spurte noen «Hvorfor er du så tankefull?» og hadde et velmenende ansiktsuttrykk? Når sa noen «Jeg vil gjerne være der for deg, trenger du meg?»

Vi trenger at noen har tid og går dypere enn «Hvordan har du det?» «Bare bra.»  Vi trenger at noen legger merke til at vi er vendt innover og bruker energi på vanskelige spørsmål. En som kan gi gode råd når vi er rådville. En som stryker støttende; «jeg er her.»

Som små barn opplevde vi omsorg og beskyttelse, noen som kunne ta over når det ble for vanskelig og trøste når det var trist. Så går livet sin gang og vi blir selvstendige og tar på oss forpliktelser og ansvar for andre. Men fortsatt trenger vi en som er der for meg.

Et par har muligheten for å være det for hverandre. Det krever kjærlighet og vennskap som utgangspunkt. Og så krever det at man er oppmerksom på denne muligheten. Hvis du ikke får dette hos din kjære, kan du be om det? Kan du dele med ham eller henne akkurat hva du har behov for, slik?

  • Jeg trenger at du er der for meg, er du det? Kan du vise meg det?
  • Jeg tenker på noe som jeg gjerne vil snakke med deg om, vil du være så snill og bare lytte?
  • Jeg trenger at du viser meg omsorg og trøst, kan du holde rundt meg?
  • Jeg trenger hjelp, dette er for vanskelig – vil du være så snill og hjelpe meg?

Ikke alle par får dette til å fungere, men man kan lære seg det og trene. Noen finner en i nettverket sitt som kan være der for dem, andre har familie. Ofte hører jeg mennesker svare, når jeg spør: «Hvem er der for deg?» at de ikke vil belaste noen i omgivelsene. -Ikke vær så redd for det. Denne gangen er det din tur. Neste gang er det den andres. Take care.

 

Sørg for å savne hverandre

Young Couple Met at the airport, Prague

Hvis vi skal opparbeide savn, trenger vi tid fra hverandre. Det behøver ikke være tre uker, men tre timer er for kort… Tenk etter når du sist savnet din kjære, hvordan kjentes det?

Alle parforhold har behov for både fellestid og alenetid. Det som kan skje når vi er fra hverandre, og som vi kan gå glipp av ved alltid å være sammen, er dette:

  • Mulighet for å bli minnet på hvem jeg er, og dermed bli tydeligere for både meg selv og for deg
  • Tid og rom for å kjenne på hvem du er slik at jeg unngår å ta deg for gitt
  • Anledning til å dekke mine behov, og dermed frigjøre mer energi for parforholdet
  • En pause fra det vi går oppe i daglig, slik at jeg på nytt registrerer det vi har sammen
  • Impulser fra andre aktiviteter eller mennesker, og ny inspirasjon kan slippe til
  • Mulighet for å kjenne på hva jeg savner når du ikke er der

Sørg for å savne hverandre. Litt savn er bra for parforholdet.

Barns konkurranse om voksnes tilgjengelighet

Posted on January 8, 2014

junges paar zuhause liest mit smartphone und tablet-pc

Mobiltelefon og nettbrett utkonkurrerte oppmerksomheten til barna på 4 og 2. Da mor Ellen ble bevisst og tok grep, ble det forandring.

“I stedet for å gi klar beskjed om at mamma eller pappa skal legge vekk telefonen, endrer barn gjerne atferd for å bli sett. – De klarer ikke si «mamma jeg vil at du skal se meg og være sammen med meg nå». Da blir de frustrerte, klengete, masete og sinte når de blir oversett, forklarer Ellen”

Les om hennes erfaringer her NRK.no

 

«Bare vi to – tenk om det blir kleint!»

Posted on January 5, 2014

Mature couple talking together in sofa

Et par hadde endelig fått muligheten til å reise bort en helg alene. Det var lenge siden sist. Da reisen begynte å nærme seg, fikk kvinnen kalde føtter: «Tenk om det blir kleint!» Hun sa det til mannen sin, som tok litt lettere på det: «Det er jo bare oss. Vi har i hvert fall barna å snakke om».

For en bra start! Kvinnen deler sine bekymringer. Mannen er løsningsorientert. Sannsynligvis er faren for at det blir kleint redusert, bare ved at det ble satt ord på. Og ved at mannen visste råd. Selvfølgelig kan de prate om barna. Om jobbene sine. Om det siste i nyhetsbildet. Og litt sladder.

Kvinnens frykt kommer sannsynligvis fra et ønske eller en forventning om noe annet, noe spesielt, noe som ikke har vært på en stund. Skal de være romantiske? Skal de være mer personlige? Skal de tulle og tøyse? Skal de pynte seg for hverandre? Så bra – det betyr muligheter!

For å unngå å bli bekymret på forhånd, eller at det blir kleint når flyet letter, er det beste rådet å avklare forventninger. Spør rett frem ved første anledning, gjerne når dere snakker om de praktiske sidene ved reisen:
  • Hva slags tur ser du for deg? Hvis det ikke kommer noe tydelig svar, gi alternativer: slappe-av-tur? Opplevelser? Kultur? Shopping? Eller noe annet?
  • Hva tenker du, skal vi være litt kjærester? Hvis «ja» eller «tja,» spør videre:
  • Hva legger du i det, da?

Fortsett med å fortelle hva du selv ønsker deg. Alt som er tenkt gjennom, uttalt og avtalt på forhånd, reduserer faren for at det blir kleint. Hvis man derimot opplever spenning og positiv forventning ved å ikke vite og ved å ta det som det kommer, er det bare å droppe forventningssamtalen. I verste fall blir det kleint. I beste fall suksess!

Les også True love