Trine Huseby

December 2013

«Mannen min har satt ned foten»

Mann in einer Beziehung

«Etter en to dagers krangel om hvordan vi skal forholde oss til barna, sendte han denne sms’en:

«Vi kan gjerne prate, men jeg vil ikke forsvare den jeg er eller endre på noe mer. Jeg synes det som er, er bra nok. Jeg vil ikke lære mer om prosess. Jeg synes det beste er om du er lojal og forsvarer meg ift barna. Det er ikke vanskelig. Det er bare å si at det er sånn jeg gjør det. Men hvis du ikke klarer det, er det greit.»

Hvordan kan jeg forholde meg til det?»

Til en kvinne som ikke vet hvordan hun skal forholde seg

Dette høres ikke enkelt ut. Jeg skjønner at du blir usikker. Så klokt å ta betenkningstid og be om råd.

Man kan få inntrykk av at mannen din har opplevd forventninger og krav som truer hans selvfølelse. Hvis det er tilfelle, er det ikke så vanskelig å forstå at han setter ned foten. Og kanskje er det en viktig markering både for ham selv og for deg, slik at dere ikke glemmer ham som mann og far. Hvis det er det som har skjedd – er det noe du kan gjøre for å gi ham den respekten og anerkjennelsen han trenger?

Nå vet jeg ikke hva slags prosess dere har hatt i forkant, men det kan se ut som han hopper av og går til konklusjon. Kanskje prosesser ikke er hans sterkeste side. Er det i så fall noe du kan leve med? Hvis ikke – kunne det være en idé å søke hjelp hos en 3. part som kan lede prosessen og gi dere nye, positive erfaringer?

Jeg lurer på om mannen din kan ha glemt én viktig ting: konsekvenser. Hvis han har glemt å tenke gjennom hvilke konsekvenser konklusjonen kan få, kan han kanskje komme på det i etterkant og forholde seg mer fleksibelt. Eller hvis sms’en er skrevet i affekt, da er det ikke uvanlig at man henter seg inn igjen og blir mer moderat. Det er mitt håp for dere.

Hvis han derimot skulle holde fast ved at han ikke vil endre seg og ikke ønsker prosess med deg om dette, synes situasjonen mer fastlåst. Hvis dere har felles ønske om et bra parforhold og et god situasjon for barna, vil jeg anbefale dere å søke hjelp. I så fall får vi håpe han tar en runde med konsekvensanalyse og sier ja til å bli med deg til et familievernkontor eller en samlivsterapeut. Lykke til med dere!

Relevante innlegg:

 

 

Når ble det negativt å være enkel?

glückliches junges ehepaar umarmt sich

I noen sammenhenger har mannen blitt beskrevet som «enkel,» jfr. Spitznogle. Dette vekker reaksjoner hos menn såvel som hos kvinner. Det er ikke vanskelig å forstå, hvis man med «enkel» mener lavere IQ, lavere verdi og mindre attraktiv.

Noen menn er sikkert tilfreds med et parforhold som ivaretar reproduksjon og grunnleggende behov. –På samme måte som noen kvinner sikkert er tilfreds med et parforhold der hun blir forsørget og har en far til sine barn. De aller fleste har imidlertid langt høyere ambisjonsnivå for et parforhold.

Går det an å se det fra et annet perspektiv, hvor «enkel» er et fortrinn? Hvem vil ikke ønske å ha en kjæreste som er lett å forstå? En som ikke bekymrer seg mer enn nødvendig? En som kan være glad nå, selv om dere kranglet i sta? En som ikke analyserer andres intensjoner, men som forholder seg til det de sier? En som er optimistisk når du selv er pessimist?

Det er helt riktig at i noen sammenhenger kan det å være «enkel,» være motsatsen til avansert, eksklusiv, raffinert. Men i en relasjonell sammenheng  er jeg tilhenger av Rema sin filosofi. Det tror jeg gjelder i de fleste familier, for kjærester og barn:

«Det enkle er ofte det beste»

Barn i sengen

Feet of a family sticking out from the quiltIKEA har lansert trippelseng! Den skal ha plass for mor og far og to barn. Sikkert veldig praktisk , men der stopper også fordelene, sett fra en samlivsterapeuts perspektiv. Fordi:

  • De aller fleste barn får bedre kvalitet på søvnen når de sover i egen seng på eget rom. Dette bør derfor være et mål, fra barnet er mellom 6-12 måneder.
  • Barn trenger å bli selvstendige individer og å lære å klare seg og ha det trygt og godt i egen seng på eget rom.
  • Barn som får sove ofte i foreldrenes seng, kan oppleve uro når de ligger i egen seng på eget rom, fordi de er vant til å våkne og fordi de kjenner etter og vurderer om de skal oppsøke foreldrenes seng.
  • Barn som får sove ofte i foreldrenes seng, kan trenge lenger tid på å venne seg til å sove i egen seng på eget rom, fordi mønsteret er etablert og det oppleves som et behov. Prosessen med å venne barnet til egen seng på eget rom, kan bli vanskeligere jo eldre barnet blir.
  • Foreldrene trenger tid for seg selv i sengen.

Det bør også nevnes at det kan være godt for både barn og foreldre at barna sover i foreldrenes seng hvis barna trenger ekstra omsorg av en eller annen grunn.  Da snakker vi ikke om vanlig praksis, men unntak.

Sov godt!

Her kan man få hjelp sovekarin.no

Raushet

304628

«Jeg har  KORT lunte!» sa hun. Paret har holdt sammen i gode og onde dager. Store påkjenninger har gjort at de har vekslet på hvem som har vært «oppe» og hvem som har vært «nede.» Det har ikke vært rom for å være «nede» samtidig.

Sist jeg snakket med dem, var det kvinnen som snakket mest. Hun var frustrert; de hadde ikke snakket sammen på lenge, irritasjonsmomenter hadde bygget seg opp og hun kunne fare opp for bagateller. «Jeg kan bli så sint at jeg nesten flytter ut!» Hun så avventende på mannen.

«Da får hun komme tilbake,» sa han spontant. Han så på meg med et vennlig smil. Holdningen vitner om sjelden raushet. Han forstår at hun strever, han aksepterer at hun reagerer. Han vil alltid være der og hun er alltid velkommen tilbake.

Slik jeg kjenner henne, vil hun neppe gjøre alvor av det. Men hun trenger å bli hørt. Sammen fant vi ut hvordan de kunne legge til rette for regelmessige samtaler, slik at det ikke får bygge seg opp. Og hva de kan gjøre når følelsene tar overhånd

Da vi skulle avslutte samtalen, spurte jeg om de hadde noen oppmuntrende ord å si til hverandre, slik at de kunne gå ut som venner. «Vi ER det,» sa kvinnen. De smilte til hverandre da de gikk.

 

Bør de gifte seg?

Wedding Engagement Rings Close up on Wood Background. Rustic Style decoration.

NRK1 sender for tiden serien «Bør de gifte seg,» der eksperter tester par og vurderer hvilke forutsetninger de har for å lykkes med et langvarig forhold. Fagpersonene viser par hva som er deres styrke og svakhet og hva de bør jobbe med hvis de vil få det til. Seere har hatt nytte av programmene for å se hva man bær være oppmerksom på.

Forskning viser at de største risikofaktorene er disse:

  1. Personkritikk «Du har alltid vært en stor egoist»
  2. Forsvar: motangrep «Og det sier DU…» eller offerrolle «Det var ikke min feil»
  3. Forakt og mangel på respekt. Direkte «Er du dum, eller?» eller indirekte «Jeg hadde ikke ventet meg noen annet fra DEN kanten»
  4. Mur av taushet. Ignorering, avvisning.

Den største trusselen er forakt, der den ene setter seg selv høyere enn partneren. Hvis deres kommunikasjon i stor grad er preget av disse formene, gjør noe med det nå, eller søk hjelp.

Du kan lese mer i «Why marriages succeed or fail» (Gottman, 1994)

«Mannen min og jeg trenger ikke gjøre noe for oss selv»

Zwei Kinder trinken Wasser mit frischen Limetten in der Küche unter Aufsicht der Eltern

«… for vi gjør så mye sammen hele familien». Det var første gang jeg snakket med henne, vi møttes i et privat selskap. Vi satt til bords over et nydelig måltid, og verten hadde akkurat fortalt at hans kone gjerne ville at de skulle reise bort sammen, bare de to. Denne kvinnen som jeg ikke kjente, hadde ikke samme behovet.

Hun fortalte at de hadde tre barn og ønsket seg hund. De fremsto som utadvendte og sosialt aktive. De gjorde mye hyggelig sammen, og hun virket overbevisende i sin uttalelse. Likevel prøvde jeg respektfullt med en forsiktig innvending; «Der vet jeg ikke om jeg er helt enig med deg». Jeg utdypet hvorfor jeg tror det er viktig at vi som foreldre gjør noe for oss selv; at det utgjør en kvalitativ forskjell.

Det virket som hun tenkte over det jeg sa. Plutselig kom hun på at hun og mannen hadde spist lunsj sammen uten barna en lørdag for ikke så lenge siden. Ut fra ansiktsuttrykket hennes å dømme, så det ut til å ha vært en positiv opplevelse. Vi tenkte litt begge to. Så spurte jeg om det var en forskjell. Vi så på hverandre, hun smilte og sa «Ja. Det var det». Overbevisende, denne gangen også.

Nyttårsaften for to

Close up portrait of attractive elegant brunette making a toast with red wine at dinner with boyfriend.

Nyttårsaften for to er en spesiell mulighet for romantikk

Litt planlegging øker mulighetene for suksess. Her er et forslag til kjøreplan:

  • Begge tar ansvar for god stemning
  • Man dekker spisebordet som restaurantbord
  • Fakler synlig fra vinduet
  • Julemusikk, f.eks. «Pie Jesu» «Ave Maria»
  • Masse levende lys
  • Man pynter seg
  • Tre retters middag som frister begge. Lager det man kan på forhånd, resten lages sammen
  • Sitter lenge ved bordet. Begge har minimum to forslag til temaer som engasjerer begge
  • Ser på raketter ute under varmelampe eller ved bålpanne
  • Skåler i champagne. Begge har et lykkeønske for den andre i 2014 (f.eks. “Jeg ønsker at du lykkes med x prosjektet ditt i løpet av året”)
  • Kongens nyttårstale
  • Vals til Leonard Cohens «Take this waltz»

Med de beste ønsker for det nye året…

«Han kunne vært mye flottere!»

good morning«Det virker ikke som det er viktig for ham å være attraktiv, jeg tror heller ikke han forstår at det er viktig for meg. Vi snakker lite om det, jeg vil ikke såre ham. Har bare latt ham forstå hvor glad jeg blir når han er fin. Jeg ønsker mer enn det. Han kunne vært mye flottere han, hvis han bare hadde anstrengt seg litt. Det hender jeg ser på andre menn, men det blir med det».

Til kvinnen som skulle ønske han anstrengte seg litt

Dette høres viktig ut for deg. Da blir det viktig for parforholdet, OG for ham. Noen ganger er det motsatt: “Hun kunne vært mye flottere!” Et kort, generelt svar først:

  • Ingen kan kreve at den andre tilpasser seg sine forventninger, sin standard
  • Det er lov å ønske seg, i så fall er det klokt å være veldig direkte og spesifikk i hva man ønsker og hvorfor. Hvis den andre imøtekommer noen av ønskene, er det også klokt å gi uttrykk for at man setter pris på det
  • Dersom den enes standard får betydelige konsekvenser for den andre og dermed for forholdet, bør man finne ut av det, så ikke tilfeldighetene råder og det får et utfall ingen ønsket. -Som for eksempel at det går ut over kvaliteten på forholdet, eller dersom den ene blir mer fascinert av andre
  • Dersom det 1. får betydelige konsekvenser og 2. den ene forteller den andre direkte/spesifikt hva man ønsker seg og hvorfor, og 3. ikke blir imøtekommet på noen måte, da har man et større problem – søk hjelp

I deres tilfelle kan det se ut som det er fare for betydelige konsekvenser – på sikt. Derfor vil jeg anbefale dere å gjøre noe med det, med eller uten hjelp. Du kan jo starte med å vise ham dette innlegget?

Kunsten å forføre