Trine Huseby

Kategorier
Parforhold

Om temperament


Paar beim Streit
«Hva tror du som er fagperson? Mene han de stygge tingene han sier til meg når vi krangler, eller gjør han ikke?  Jeg blir så såret, men han sier etterpå at han ikke mener det.»

Kvinnen som spør, er glad i mannen sin og han er glad i henne. De ønsker å leve sammen. De forteller at de har sine krangler, og at noen ganger kan mannen bli så sint at han kommer med uttalelser som overskrider hennes grenser i forhold til respekt. Innholdet kan f.eks. være at hun bestemmer for mye, at hun blander seg og maser, eller at hun bruker for mye penger. Formen kan være at han med kroppsspråk og stemme uttrykker et voldsomt temperament, at han bruker et språk han vanligvis ikke gjør til folk og at han kommer med krenkende uttalelser.

Paret forteller at i etterkant er han lei seg for at han gikk over grensen, han sier unnskyld og at han ikke mener det han sa. Hun lurer på om hun skal forholde seg til det han sier når han er sint, eller om hun skal forholde seg til det han sier når han er rasjonell.

Kan det være sånn at når mannen blir veldig sint, snakker han rett fra levra, uten å tenke seg om? At hemninger og filtre han ellers har på, er skrudd av? Og så får budskapet en innpakning som er mer preget av sinne og frustrasjon, enn det han egentlig ønsker å si?

Min hypotese er at det er noe i det han sier. TEMAET er noe han synes er problematisk. Det blir imidlertid enda mer problematisk hvis kvinnen tar ham på ordet. Han mener det nemlig ikke sånn som det kommer til uttrykk. FORMEN er noe som blir problematisk for dem begge; den forstyrrer for budskapet han ønsker å få frem og for videre kommunikasjon.

Råd til kvinnen:
Ikke ta ham på ordet. Ikke føl deg krenket. Be ham komme tilbake når han har funnet en bedre form.
Råd til mannen:
Erkjenn at du har gått over grensen. Kom med en uforbeholden unnskyldning. Finn ut hva du kan gjøre for å få temperamentet ditt under kontroll. Det er avgjørende, hvis du ønsker hennes tillit.
Kategorier
Parforhold

«Jeg kan jo bare gjøre det slutt»

Sad wife looking at her ring after fight with husband

En kvinne jeg snakket med, fortalte at når de møtte motgang eller ikke klarte å løse problemer, lekte hun med tanken på å gjøre det slutt. Det var jo alltid en mulighet.

Vi snakket sammen flere ganger, og jeg sjekket ut motivasjonen hennes for å bli i forholdet. Hun ga uttrykk for at hun var oppriktig glad i mannen sin, de hadde to barn og en lang historie sammen. Hun kunne bare ikke fri seg fra tanken på muligheten for å gjøre det slutt, når hun var misfornøyd med noe.

Vi snakket om alternativene å gjøre det slutt og å bli i forholdet. Hun var åpenbart innstilt på å bli. Jeg gjorde henne oppmerksom på hvordan det kan virke inn på samspillet at man stadig holder åpen muligheten for å trekke seg, «smette ut bakveien.» Hvordan det kan føre til at begge blir forbeholdne og ikke gir alt, ikke investerer. Fordi det ligger en usikkerhet og spøker i bakgrunnen.

Kvinnen hadde ikke tenkt på denne måten. For henne ble det en AHA-opplevelse, og hun endret innstilling. Hun fortalte mannen sin at hun satset og at det var dem for alltid. Hun tok mer offensivt tak i det hun var misfornøyd med, og de fant løsninger. Mannen ble tryggere på henne og ga mer av seg selv.

Oppsummeringen hennes da vi avsluttet samtalene, var motsatt av utgangspunktet da vi startet:

«Man kan jo ikke bare gjøre det slutt!»

Kategorier
Kommunikasjon

Problemhåndteringsmodellen

Young Man On Sofa Looking At Stressed Woman

Når vi skal snakke om noe vi er uenige om, har vi lett for å ta innta hver vår posisjon og forsøke å få gjennomslag. Vi har lett for å bli emosjonelle på bekostning av saklighet. Samtalen har lett for å komme ut av proporsjoner; spore over i andre temaer og gamle hendelser og ende med at vi går fra hverandre uten å ha kommet til noen konklusjon.

Det er mulig å gjennomføre samtaler om vanskelige temaer på en mer konstruktiv måte. Det forutsetter at begge er innstilt på å følge en på forhånd avtalt ramme for samtalen. Se også Å ramme inn en samtale

Her introduseres «Problemhåndteringsmodellen.» Modellen krever velvilje fra begge to, tid og øvelse. Paret anbefales å prøve ut og jobbe med modellen minimum fem ganger før man eventuelt vurderer å forkaste den.

1.  PROBLEMFORSTÅELSE

I trinn én er det avgjørende å sette av nok tid. Her står begge fritt til å uttale seg om det man har på hjertet. Man presenterer sine tanker/ønsker/behov én av gangen.  Den andre lytter oppmerksomt og anerkjenner. Dersom den som har ordet, fremsetter en misnøye eller klage, er det avgjørende at denne blir formulert konstruktivt, f.eks. «Når du …. kjenner jeg at jeg blir ….  jeg trenger….  og jeg skulle ønske at du ….»

2.  PROBLEMHÅNDTERING
a.  Avgrensning

Hvis problemet er omfattende, må det deles opp i mindre enheter så det blir håndterbart. I så fall vil det være klokt å avtale når dere skal ta for dere hver av de andre enhetene. Bli enige om hvilket spesifikt problem dere skal løse her og nå. Erfaringsmessig er det fornuftig å gå løs på den enkleste delen først.  Hvis man klarer å bli enige her, vil det skape motivasjon for å bli enig videre i prosessen også. Husk at begge er interessert i å finne løsninger.

b.  Idédugnad
Her er det viktig å være kreative og fleksible:
  • Alle forslag er gyldige. En av dere noterer ned forslagene
  • Ingen forslag skal elimineres underveis. Vær bevisst på å ikke være kritisk til den andres forslag, hverken med ord eller kroppsspråk
  • Prøv å være mer kreativ enn vanlig, det er bare bra hvis dere ler sammen av morsomme forslag. Spontanitet, latter og samhold kan mobilisere velvilje og motivasjon til senere i prosessen
c.  Enighet og kompromiss

Med utgangspunkt i forslagene fra forrige trinn, arbeider dere nå målrettet mot konkrete løsninger. Faktorer som kjennetegner gode løsninger, er at man blir enige, at løsningen skal gjelde for en prøveperiode og at den er konkret og spesifikk. For at begge skal oppleve respekt og innflytelse, vil en løsning ofte innebære kompromiss.

d.  Oppfølging

Erfaring viser at vi føler oss mer forpliktet dersom vi på et senere tidspunkt skal vurdere løsningen og egen innsats. Avtal et tidspunkt (noen dager/noen uker) hvor dere skal ha en ny prat om hvordan valgte løsning fungerer. Hvis man tar for lett på dette punktet, har avtalen lett for å skli ut. Det kan være en fordel å skrive ned hva dere har blitt enige om, så dere kan se etter dersom dere etter en stund husker forskjellig.

Etter å ha prøvd modellen ca fem ganger, har man forutsetninger for å vurdere om den fører til mer konstruktiv problemløsning. For å komme til et punkt hvor begge behersker problemhåndteringsmodellen godt, må dere gi rom for å prøve og feile og prøve igjen. Husk at når man jobber og sliter for å tilegne seg nye teknikker, da jobber og sliter man for parforholdet. Øvelse gjør mester.

Du kan lese mer om problemhåndteringsmodellen i «Samlivsboken» (Markman/Stanley/Blumberg, 2002).

Kategorier
Kommunikasjon

Kvalitetssikring av viktige budskap

Eine junge Frau verzweifelt im Büro zwischen vielen Aktenordnern und zerknülltem Papier.Symbolfoto für Stress, Burnout und Überarbeitung.

Før man sender et budskap til noen man er opprørt over – men samtidig ønsker å oppnå noe med – kan det være lurt å foreta en kvalitetssikring. Her er et eksempel fra en mamma som vil at hennes eksmann skal gå på foreldremøte på skolen, og en totrinns prosess for å kvalitetssikre meldingen før hun taster «send.»

Opprinnelig budskap
«De er på tide at du tar ansvar og gjøre noe du og for én gangs skyld, jeg er drit lei av at du overlater alt til meg!! Enten stiller du opp på møtet, eller du kan glemme å få informasjon fra meg heretter…»

 

Trinn 1: Fjern det negative, gjør budskapet nøytralt
«Du må også ta ansvar nå. Jeg synes ikke det er greit at du overlater det til meg. Jeg ber om at du går på det møtet, hvis ikke er jeg ikke innstilt på å informere deg.»

 

Trinn 2: Omformuler budskapet så det blir konstruktivt
«Jeg trenger at vi er sammen om dette. Det blir for mye for meg alene. Vil du være så snill å gå på det møtet? Det hadde jeg satt veldig pris på.»

 

Å omformulere budskapet er ikke en garanti i seg selv. Men det vil garantert ha en annen effekt på mottakeren.  Jo viktigere det er å få gjennomslag, jo viktigere blir kvalitetssikringen.

 

Kategorier
Kommunikasjon

«Hun prater hele tiden»

portrait of young desperate man in studio

«Kona mi prater hele tiden. Uansett om hun får svar eller ikke. Før var det bare slitsomt, men nå er det irriterende og. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg orker ikke å høre på henne, og svarer bare ja og ha. Men det hjelper ikke. Hun synes jeg er egoistisk og uinteressert, er jeg det? Ikke foreslå at jeg skal snakke med henne, for det ville ikke fungere. Jeg ville ikke klare å si det på en måte hun ville takle».

Til mannen som ikke orker å høre på henne

Du er ikke den eneste som har det sånn. Jeg er ikke sikker på hva det kan komme av, men jeg har noen hypoteser. I det minste har jeg noen innspill til hvordan du kan håndtere det, ettersom det ikke er noe alternativ å snakke med henne.

Kan det være slik at mennesker som prater uopphørlig, opplever at de får utløp for tanker og følelser, at de får «tømt seg» for mye de ellers måtte gå og bære på? Kan det hende at de ved å sette ord på tankene sine, får systematisert og «får orden på» et kaos de har inni seg? Håper de på bekreftelse på at det de sier, betyr noe? Eller anerkjennelse, av seg selv? Det paradoksale er at de ofte får det motsatte.

Jeg er helt sikker på at noen mennesker er bevisst på at de prater mye, men enten ikke klarer å forandre seg, eller ikke vil – fordi de opplever at de vinner mer enn de taper. På kort sikt. Jeg er også sikker på at noen ikke er klar over hvordan de virker på andre. Min mening er at alle burde få muligheten til å bli gjort oppmerksom på – av noen som vil dem vel – hvordan de virker på andre, slik at de i det minste får muligheten til å forandre seg. De som ikke blir gitt denne muligheten, risikerer å bli avvist uten å forstå hvorfor.

Når det i ditt tilfelle ikke er noe alternativ å snakke med henne, foreslår jeg at du blir mer tydelig på andre måter. Ingen av dere vil være tjent med at du later som ingenting helt til du kanskje ikke orker mer. Kunne du prøve noe av dette?

Vær i forkant

Prøv å komme henne i forkjøpet og «logge av» eller gå ut før praten er i gang og du må avvise henne. Gjør første fremstøt når det er en stille stund, før hun begynner å prate.

«Logg av»

Si på en vennlig og tydelig måte at du f.eks. vil sette deg og lese avisen eller gå på PC`n og at du kommer til å være opptatt med det en stund. Si at du trenger å konsentrere deg. Hvis hun lurer på hvorfor, si at det er viktig for deg, at du trenger det. På denne måten blir det enklere for henne å forstå når du er tilgjengelig og ikke.

Vær vennlig

Du vil sannsynligvis unngå å såre henne, få minst diskusjon og mest aksept for det du ber om, dersom du klarer å gjøre det på en konstruktiv og vennlig måte, både med hensyn til ordvalg og kroppsspråk.

Unngå diskusjon

Med mindre du har tenkt å informere henne skikkelig om hva dette handler om, unngå å gå inn i diskusjoner.

Gå inn for å delta aktivt i noen samtaler

Hvis du har tenkt at dere skal opprettholde forholdet deres og en dialog, er det viktig at du deltar aktivt i noen samtaler. Prøv å bestemme deg for å være en god lytter og delta aktivt i samtalen for en avgrenset periode. Når tiden du har bestemt deg for er ute, kan du si at du blir sliten av å prate så mye, at du har behov for å gjøre noe annet, at dere kan prate mer senere.

Opphold deg andre steder

Kan du venne deg til å oppholde deg i andre rom/andre steder enn henne? Slik at du får pauser fra pratingen, og kanskje er mer tålmodig og konstruktiv når du først er tilgjengelig?

Tenk over hvordan du ønsker at forholdet deres skal være om tre år

Dette er kortsiktige strategier. Jeg tror det vil være lurt av deg å tenke grundig gjennom hvordan du ønsker at forholdet og kommunikasjonen deres skal se ut om tre år. Kunne du finne en måte som ville gjøre det mulig for deg å ta det opp med henne? Kan du oppsøke hjelp? Kan du skrive til henne?

Dersom hun ikke er oppmerksom på problemet, eller om hun er det og ikke ønsker å gjøre noe med det, tror jeg det er avgjørende at konsekvensene det får for forholdet deres, kommer for dagen. –Så ikke det går så langt at du en vakker dag «logger av» for godt.

Kategorier
Parforhold

Å være ensom i et parforhold

Thoughtful young man in the living room

Både kvinner og menn kan være ensomme i et parforhold. Det er noe paradoksalt ved situasjonen; i et forhold skulle man være TO, høre sammen og kjenne fellesskap. Nettopp derfor kan det bli ekstra ensomt når man er to UTEN å høre sammen og UTEN å kjenne fellesskap. Jeg opplever at kvinner og menn uttrykker stor sorg når de beskriver dette.

Noe av det de forteller, er at:
  • «Jeg vil så gjerne være nær, men hun/han slipper meg ikke inn»
  • «Når jeg prøver å si noe om det, føler jeg ikke at hun/han tar meg på alvor»
  • «Jeg trenger kjærlighet og omsorg, men får det ikke»
  • «Det virker ikke som det plager han/henne, sånn som det plager meg»
  • «Når jeg ser hvordan andre par har det, blir jeg så fryktelig trist«
  • «Jeg har ingen å prate med om det, det ville være å utlevere henne/ham»
  • «Jeg føler at jeg er ute av posisjon til å gjøre noe med det»

Noen ganger får jeg anledning til å treffe begge to, og kan sammen med paret vurdere om vi  kan gjøre en innsats for at de skal få det bedre. Andre ganger kommer jeg ikke i kontakt med «den andre.» Kanskje er hun/han tilfreds med situasjonen? Kanskje er hun/han involvert på annet hold? Eller kanskje er hun/han også ensom, men er utrygg og ukomfortabel med å ta tak i situasjonen. Det kan være tilfelle der «den ene» over tid har vært pågående. Eller er mer analytisk anlagt, har mer selvinnsikt eller er mer verbal. Det kan være truende for «den andre» å gå inn i dette, og føles tryggest å holde seg på en armlengdes avstand. Og så blir det status quo.

-Inntil den som føler ensomheten mest påtrengende, krever at noe må skje. I noen parforhold ser det ut til at dette er eneste utvei. Ensomhet over tid går ut over livskvalitet og helse. Dersom man er i en situasjon der man vil stille et krav til den andre, finnes det ikke kun ett riktig tiltak eller én riktig løsning. Det avgjørende er at det skjer en endring. Min erfaring gir grunn til å tro at det er mulig å få til endring. Men det kan kreve mot og styrke å ta det første skrittet. Og tålmodighet når man begynner å gå nye veier. Når resultatene begynner å vise seg, blir gjerne begge mer motivert.

Den amerikanske filmen «Hope Springs» illustrerer hvordan ensomheten kan arte seg. Den gir riktignok ikke et realistisk bilde av terapeutisk tilnærming under norske forhold. Kanskje kan den allikevel være til inspirasjon for å ta det første skrittet? 

Kategorier
Parforhold

Er det greit å være egoistisk?

Mann auf Bank liegend im Sonnenuntergang

Egoistisk er et veldig negativt ladet ord. Med litt
velvilje kunne det erstattes av selvhevdende.

Det er klart det er greit å dekke egne behov. Å gjøre ting man har lyst til. Å ta vare på seg selv. Det er noe alle mennesker burde ha mulighet for, også i et parforhold.

I de forholdene hvor det blir et problem, handler det gjerne om at:
  • Den ene dekker sine behov på bekostning av den andre
  • Den andre har ikke tilsvarende mulighet for å dekke sine behov
  • Timingen er dårlig; den ene dekker egne behov mens den andre strever med å dekke familiens behov
  • Man tar mer vare på seg selv enn man tar vare på den eller de man lever sammen med

Varselklokkene bør ringe hvis én eller flere av disse elementene gjentar seg og det blir et mønster. I det lange løp vil det skape problemer. Det kan gå på respekten og likeverdet løs. Man blir mindre interessant å dele sorger og gleder med, man blir i mindre grad regnet med. Kanskje blir man mindre interessant å leve sammen med?

Det kan være greit å være egoistisk. Spørsmålet er om det er så klokt, dersom man ønsker å være interessant å leve sammen med. Det kan være greit å ta i betraktning…
Kategorier
Parforhold

«Han ser ikke støv»

Close-up Of A Tired Woman After House Work
«Han ser ikke hva som må gjøres i huset, av hverdagslig husarbeid. Han ser ikke haugen med skittentøy, han ser ikke hva vi må kjøpe på butikken, han ser ikke støv. Det irriterer meg, og vi har snakket om det. Han har sagt at hvis jeg gir ham beskjed om hva han skal gjøre, så gjør han det med glede. Jeg håper at han skal lære seg å se det, men han lærer det ikke. Og det irriterer meg igjen og igjen. Og slik går nu dagan, og steminga blir like dårlig hver gang».

Til kvinnen som skulle ønske han så støv

Dette høres ut som et problem for begge parter. Jeg er lei for å måtte skuffe deg, men her tror jeg ikke du kommer i mål. Jeg tror det er like lite realistisk å få ham til å se støv, som det er å få mange kvinner til å se når det er på tide å skifte olje på bilen.

Vi mennesker er veldig ulike her, og hvis den ene er mer observant, mer grundig og mer effektiv på et område, er det ofte vanskelig å endre dette mønsteret. Jeg tror det beste man kan håpe på når et slikt mønster er etablert, er at den andre sier:
  • Jeg akspeterer din standard
  • Hvis du gir meg instrukser, skal jeg utføre det du ber om
  • Jeg skal gjøre det med glede
Mange kommer ikke dit en gang. Så den beste hjelpen jeg kan gi deg i denne situasjonen, er å stille noen spørsmål:
  • Kan du akseptere at han ikke kommer til å se disse tingene på samme måte som deg, eller på et så tidlig stadium som deg, uansett hvor hardt dere prøver? At du alltid vil være i forkant, alltid vil se mer? I så fall tror jeg du vil spare deg for mye skuffelse og frustrasjon. For noen kan det være en befrielse å innse at forventningene er justert for høyt, i stedet for at det er partneren som innfrir for lite.
  • Kan du se at han ved å akseptere din standard, imøtekommer deg?
  • Er det til hjelp for deg at han gjør det med glede, i stedet for å bli sur eller sette spørsmålstegn ved din standard? Mange par strever med at de ikke klarer å bli enige om en felles standard. Det høres det ut som dere har sluppet unna.

Noen ganger kan det også være til hjelp å snu situasjonen og se på andre områder hvor det er motsatt mønster. Er det noen områder hvor han må akseptere at du ikke ser det samme som han, eller hvor du ikke kan gjøre det på hans måte? Hvor han må avfinne seg med å være den som ser først og mest?

Dette innlegget er ikke ment som en hvilepute for den som måtte komme til kort. I et forhold er det viktig at begge strekker seg. Men hvis det kan bidra til flere perspektiver til deg som spør, så er det bra. Håper du finner ut av det!

 

Kategorier
Parforhold

Å true med å dra

Couple having an argument

Ikke alle er klar over hvor stor effekt det kan ha på den andre og hvor stor skade det kan gjøre på forholdet, når de i affekt sier:

-«Du kan bare pakke og dra!»
-«Jeg drar på hytta!»
-«Hvis det skal være sånn, så er det slutt!»

Hvis man faktisk mener å gjøre det slutt, vil det ha stor betydning for begge parter at man gjør det på en respektfull og verdig måte, og ikke i affekt. Dersom man ikke mener å gjøre det slutt, men blir så frustrert at man har behov for å reagere eller man ønsker å ramme den andre, er det ikke en klok strategi å true med å dra. Konsekvensen er nemlig den at man ikke bare får umiddelbart utløp for en frustrasjon og rammer den andre. Man oppnår også dette:

  • Den andre får en alvorlig brist i tilliten, og blir utrygg der hvor man mest av alt trenger trygghet. Dette vil prege alt samspill og kan ta lang tid å bygge opp
  • En slik kommunikasjonsform er veldig uheldig for barn å være vitne til, både fordi det skaper utrygghet også hos dem, og fordi foreldrene er deres rollemodeller

De jeg møter som benytter slike trusler, tar ansvar for å gjøre noe med det. F.eks. ved å innrømme sin svakhet, be om toleranse i en periode der de jobber aktivt med å tilegne seg alternative strategier, som å øke sin frustrasjonstoleranse. Ofte skal det ikke mer til enn at man får denne innsikten:

Det er ikke BRA å true med å DRA